Archive for the ‘ Ikke kategoriseret ’ Category

aHvorfor er seks palæstinensiske ngo’er endt på Israels terrorliste?

AF ANDERS HJORTH VINDUM 28. OCTOBER 2021

Har Israel ret, når de beskylder seks ngo’er for at være forbundet til terrororganisationen PFLP?

Fredag den 22. oktober kunne Israels forsvarsminister, Benny Gantz, fortælle, at Israel nu har sat seks palæstinensiske organisationer på landets terrorliste. Der er tale om seks velkendte og indflydelsesrige organisationer, der (i hvert fald indtil nu) betragtes som menneskerettighedsorganisationer eller ngo’er.

Den overordnede grund til, at Israel nu betragter dem som terrororganisationer, er, at man mener, at de har direkte forbindelse til PFLP (Popular Front for the Liberation of Palestine), som står på både EU’s, FN’s og naturligvis også Israels terrorliste.

De seks organisationer er: Addameer, Al-Haq, Defense for Children-International, Union of Palestinian Women’s Committees, Bisan Research and Advocacy Center og Union of Agricultural Work Committees.

PFLP står bag adskillige terrorangreb mod Israel – blandt andet flere angreb mod EL Al-fly. Under den anden intifada stod de bag flere selvmordsbomber. Og i 2019 var det en PFLP-celle, der sprængte en vejsidebombe, som dræbte den unge kvinde Rina Scnerb.


En PFLP-celle i 1969. Foto: Wikimedia

 

Hvad går beskyldningerne på

Ifølge Israels Forsvarsministerium har de seks organisationer blandt andet ansatte, som er medlemmer af PFLP – også nogle, som er involveret i terror. De modtager alle mange penge fra især EU-lande og er som sådan anerkendte og respekterede. Men Israel mener, at mange af pengene ryger videre til PFLP og deres terroraktivitet.

Selv afviser organisationerne naturligvis anklagerne, ligesom beslutningen har mødt fordømmelse af internationale ngo’er samt mere venstreorienterede israelske grupper såsom B’Tselem.

Den højreorienterede organisation NGO Monitor mener derimod, at det er den helt rigtige beslutning. De har længe været opmærksomme på de palæstinensiske ngo’ers arbejde, og efter beslutningen skrev de på Twitter: »Den israelske beslutning bekræfter det, som vores undersøgelser har vist i flere år. (…) Alle får støtte af europæiske regeringer og er dybt involveret i politisk krig mod Israel.«

Eksempler på den ifølge Israel ulovlige forbindelse

På sin hjemmeside har NGO Monitor fremlagt et omfattende materiale, der peger i retning af, at de seks organisationer rent faktisk har tæt forbindelse til PFLP. De har blandt andet fundet 36 personer, som har en post i både en af de seks organisationer og PFLP.

På denne side kan man se de vigtigste ankepunkter mod hver organisation. Her vil vi fremhæve et par eksempler.

Ud for organisationen Union of Health Workers Committees (UHWC) nævnes tre personer, som har fremtrædende positioner. Den ene er Rabah Muhanna, som er medstifter og tidligere leder af UHWC. Derudover har han været medlem af PFLP’s politbureau. Ved hans død i 2019 hyldede PFLP ham som en stor leder, og PFLP-soldater eskorterede hans kiste, da den skulle lægges i jorden. Det er altså et af mange eksempler på den forbindelse, der er til terrorgruppen, og som har fået Israel til at placere fx UHWC på terrorlisten.

Når det gælder organisationen Addameer, som arbejder med at støtte palæstinensiske fanger i israelske fængsler, henviser NGO Monitor til Fatahs hjemmeside, hvor det (på arabisk) fremgår, at gruppen har forbindelse til PFLP. De nævner, at Addameers jurister jævnligt yder juridisk hjælp til palæstinensere, som Israel beskylder for at arbejde for terrorgruppen. For eksempel har de ydet juridisk hjælp til PFLP’s generalsekretær, Ahmed Sa’adat. Der nævnes også en lang og detaljeret liste over personer, som har været ansat i Addameer, og som tydeligt sympatiserer med PFLP eller endda har haft officielle poster i PFLP.

Et eksempel er Mahmoud Jiddah, som op til 2019 var medlem af Addameers bestyrelse. Han har siddet i israelsk fængsel i 17 år for at været med i et terrorangreb mod civile i Jerusalem i 1968. NGO Monitor henviser til to arabiske hjemmesider (alaraby.co.uk og alriyadh.com), hvor Jiddah beskrives som henholdsvis »en del af PFLP-gruppen« og en PFLP-repræsentant. Når man kigger på de mange andre navne på listen, henvises der på samme måde dels til personernes kriminelle baggrund, dels til hvordan de beskrives og opfattes i arabiske medier, og dels til hvordan PFLP selv beskriver dem. Der er flere eksempler på, at disse Addameer-ansatte beskrives af PFLP som »kammerater« – eller at de ses på billeder med PFLP-flag i hånden eller sammen med PFLP-folk og andre terrorister.

Det gælder for flere af de seks organisationer, at Fatah på deres egen hjemmeside beskriver dem som værende forbundet med PFLP.

Det betyder ikke, at de seks organisationer selv er terrororganisationer på samme måde som PFLP. Når de alligevel står på en liste over terrororganisationer, så skyldes det nok mere, at de sympatiserer med PFLP og på forskellig måde yder bistand til gruppen. Og at de personer, som leder de seks organisationer, har en baggrund, der viser, at de ideologisk er på samme linje som PFLP. Det indbefatter, at de ikke anerkender staten Israel, og at de støtter væbnet kamp mod Israel – også civile.

Det betyder naturligvis ikke, at alle ansatte i de seks organisationer sympatiserer med PFLP. Det betyder heller ikke, at organisationerne aldrig gør noget godt og sympatisk for palæstinensere. Men i Israels øjne er disse forbindelser altså nok til, at man nu har sat dem på terrorlisten.


Til højre ses Salah Hamouri, som indtil for nylig har været ansat i Addameer. De tre øvrige personer er fra venstre PFLP’s generalsekretær Ahmed Saadat, Hizbollah-terroristen Samir Kunta, som stod bag mordet på en israelsk familie i 1979, samt Marwan Barghouti, der var med til at stifte terrorbevægelsen Al Aqsa Martyrernes Brigade.

Konsekvenserne af at stå på listen

Det kan meget vel true de seks organisationers eksistens, at de nu står på Israels terrorliste. Ifølge israelsk lov kan Israel forbyde andre at støtte organisationerne økonomisk. Israel kan også vælge at lukke organisationernes kontorer og konfiskere deres ejendele.

Lederen af Al-Haq udtalte til The Times of Israel, at det er alvorligt, men at de ikke kan lukke ned for det, som organisationerne arbejder for: »De kan lukke os ned, de kan tage vores støtte, og de kan arrestere os. Men de kan ikke tage vores klippefaste tro på, at denne besættelsesmagt skal holdes ansvarlig for dens forbrydelser.«

www.ordetogisrael.dk

 

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Christians in Israel – Who Are They and How Can We Support Them?

By FIRM Staff

October 28th, 2021

 Member Ministries

Christian Arabs in Israel tell their neighbors about their Jewish Messiah – One could probably write a whole book on that sentence alone! Is it true? Are Arab believers telling their Jewish (and Muslim) friends about Yeshua (Jesus)?

We’ve talked to a few of our friends at FIRM Member Ministries who are building bridges between the different ethnic, religious, and cultural groups in Israel. They are overcoming all obstacles with the power of their testimony.

Our friends at Home of Jesus the King Church know what it means to be a minority. Or even a minority within a minority! But they also know how to make a major impact!

Christians in Israel

Christians in Israel are a small minority no matter how you look at it. It is estimated that there are 180 thousand Christians in the Holy Land, according to the Central Bureau of Statistics. This number does not include Messianic believers in Jesus.

In a country of over nine million people, that’s just a fraction. Almost all of these Christians are Arab, which means that for the most part they live very separate lives from the Jewish majority. Most of the Arab population in Israel is Muslim, with just a small representation of Christians.

But that is not all. Within the Christian community, you will find that most of them belong to the Catholic denominations and the Greek Orthodox Church. A small group of Christian Arabs in Israel are a minority within a minority – the evangelical followers of Jesus.

Arab Followers of a Jewish Messiah

We are continually inspired by the authenticity, humility, and faithfulness of the Israeli Arab Christians. Pastor Saleem Shalash, of the Home of Jesus the King Church in Nazareth, shared with us about the inspiring work his community has been involved in.

“God opened for us many doors to share the Gospel with our Jewish friends. Not by forcing it on them, not by arguing, pushing… no, the opposite. By showing them the love of Yeshua through our humanitarian projects!”

Home of Jesus the King Church has been preparing food packages and clothing for families in need. They share the goods with everyone: Jews, Muslims, and their fellow Christians. Based in Nazareth, they are in close proximity to all.

“We want to show them that it is through their Messiah we are blessed, and we want to bless them in return,” said Pastor Shalash.

Christian Arabs and Their Neighbors in Israel

Overcoming any barriers they may come across, the Christian Arabs in Israel are well acquainted with both Jewish and Muslim holidays. Pastor Shalash saw that as an opportunity as well.

“For Purim, we prepare chocolate boxes for children that we distribute in neighboring towns and villages. We approach the families first, to make sure it’s okay and we tell them who we are.”

What is the purpose of such revolutionary generosity? They wait for that one question: “Why are you doing this?”

This opens the door for them to share everything about who they are. Sometimes they share the Gospel, and other times they start a conversation about their values and beliefs. They have built great relationships with their municipality and neighboring communities.

Home of Jesus the King Church tries to take the same approach with their Muslim neighbors, although the challenges are different. But they want to bless them, especially during holidays. With food and clothing available to all, they have visitors come to their headquarters all the time.

Overcoming Challenges

Radical generosity and compassion are not always met with smiles. The caring group has faced opposition from some of the religious communities. The Orthodox Jews don’t like seeing the Arab Christians in their neighborhoods.

“We understand that; we bless them and move on,” said pastor Shalash. “But we don’t stop just because they reject us.”

The situation is more difficult in the Muslim communities. Religious laws of Islam are very strict. If a Muslim person leaves their religion, they must be killed – such is the law of the Koran.

“But still, we come across Muslims who received a vision from God or had a dream. So, we hopeful – we expect a great revival.” Shalash continues.

Christians in Israel and the Middle East

The great work that Pastor Shalash and his team are doing wouldn’t be possible if not for the religious freedoms in Israel. There is freedom of worship, and you are free to share the Gospel with others.

Israel is the only country in the Middle East where the number of Christians is still growing. Christianity has been in steady decline in the surrounding countries. According to BBC, this is due to low birth rates, emigration and, in some places, persecution and violence.

Meanwhile, Christian Arabs in Israel are one of the most educated groups in the country. Their social-economic status is comparable to that of the Jewish Israelis – more so than to the Muslim Arabs. Not to mention, the status of women is incomparable, if you look at the entire Middle East.

Support for Christians in Israel

The prophet Isaiah foretold a time, when many nations in the Middle East will be blessed along with Israel. God promises that it will be for a sign and for a witness to the Lord of hosts (Isaiah 19). This promise is for the Arab people, among others.

When we extend our hand to the community of faith, no matter the language or background, we represent the true heart of the Gospel. 

“The support we receive through FIRM helps us advance the humanitarian projects we do,” said pastor Shalash with gratitude. “Now we pray for even more workers!”

Bring the Kingdom of God to Israel by Transforming Lives

Are you looking for a way to impact Israel? FIRM has an opportunity for you to transform lives in Israel in the name of Yeshua (Jesus).

The Tribe is a passionate and faithful group of monthly donors on a mission to transform lives in Israel through the love of Jesus. Join the Tribe today: firmisrael.org/thetribe

Join our community of monthly donors transforming lives in Israel with the love of Jesus

JOIN NOW

Estimated reading time: 5 minutes

 Bless Israel To Be Blessed • Israel Palestine Conflict

FIRM STAFF

FIRM is a global fellowship of Biblically-grounded believers committed to cultivating Messiah-centered relationships that bless the inhabitants of Israel—Jews, Arabs, and others—and the Jewish community around the world.

https://firmisrael.org/learn/christians-in-israel-who-are-they-and-how-can-we-support-them/

 

Print Friendly, PDF & Email

WATCH: IDF Opens Border to Lebanese Farmers Suffering Economic Devastation

Oct 26, 2021

Due to the deteriorating economic situation in Lebanon, the IDF opened the border to allow Lebanese olive harvesters to gather crops in Israeli territory.

At least 50% of the Lebanese people are reportedly living in dire poverty.

“In light of the economic situation in Lebanon, and as a gesture of goodwill to the Lebanese people, the IDF opened the border to agricultural workers from Al Jabal, Itaron, and Balida,” an IDF statement read.

“The IDF allowed the workers to cross the Blue Line, to a certain extent, allowing them to harvest olive trees in Israeli territory,” the statement added.

https://youtu.be/cmRlgdFBKxo

https://unitedwithisrael.org/watch-idf-opens-border-to-lebanese-farmers-suffering-economic-devastation/

 

Print Friendly, PDF & Email

Bennett i Rusland

Bennett i Rusland: Strategisk partner, der samarbejder med fjenden

AF ANDERS HJORTH VINDUM 25. OCTOBER 2021

Rusland sælger våben til Israels fjende. Alligevel var der god stemning under Naftali Bennetts første besøg i Rusland som premierminister

Fredag den 22. oktober var Israels premierminister, Naftali Bennett, i Sochi i Rusland for at mødes med den russiske præsident, Vladimir Putin. Med sig havde Bennett sin boligminister Zeev Elkin, der tidligere har været med som rådgiver, når Netanyahu besøgte Rusland.

De to lande har begge interesse i at bevare et godt forhold til hinanden. Og at bedømme ud fra pressemeddelelser og udtalelser efter mødet, så er forholdet lige så godt, som det var under Netanyahu. Faktisk varede mødet meget længere end de to timer, der var afsat. Det betød, at Bennett ikke kunne nå hjem, inden sabbatten begyndte, og derfor overnattede han i Rusland. Lørdag aften kom han hjem til Israel, hvor han kunne modtage et opkald fra Putin, der inviterede ham til endnu et besøg – denne gang med fruen som ledsager. Det takkede Bennett ja til.

Trods den kammeratlige tone skal man ikke være tvivl om, at det primært er strategiske interesser, der danner fundamentet under relationen. »Rusland er en meget vigtig aktør i vores region og en slags nabo mod nord for os,« sagde Bennett efter mødet. Under selve mødet brugte han dog også vendinger som »en sand ven af de jødiske folk« om sin russiske kollega.


Naftali Bennett havde 22. oktober sit første besøg i Rusland som premierminister. Rusland er en strategisk vigtig allieret – især fordi landet er dybt involveret i Syrien, hvor Israel jævnligt gennemfører angreb mod iranske baser. (Foto: GPO)

Kompleks relation

Og mens forholdet altså betegnes som vigtigt, må det i lige så høj grad betragtes som komplekst. Det skyldes, at:

  • Rusland er allieret med nogle af Israels værste fjender, nemlig Iran. Det er ikke længe siden, at en af de øverste ledere i Irans hær var i Rusland og indgå en aftale om køb af avancerede russiske våben. Våben, der direkte eller indirekte kan bruges mod Israel.
  • Rusland koordinerer operationer med terrorgruppen Hizbollah, der ligesom Rusland er involveret i krigen i Syrien.
  • Israel jævnligt udfører angreb mod Irans og Hizbollahs soldater og militære baser i Syrien.

Sådan får de det til at fungere

Grunden til, at forholdet kan bestå trods de ovennævnte omstændigheder, er, at Israel informerer Rusland kort forinden, når de gennemfører angreb mod Ruslands allierede i Syrien. Og at Israel naturligvis ikke angriber lokationer, hvor der er russiske soldater. Og så er der den strategiske interesse, der driver værket:

Jonathan Spyer, der er mellemøstekspert, siger, at der fra Ruslands side er »et klart ønske om at sameksistere [operere i Syrien] side om side med Israel og at sikre, at de to landes projekter ikke kolliderer. Rusland har accepteret, at Israels handlinger grundlæggende ikke strider mod det russiske projekt.« Han

Derudover har Israel og Rusland ifølge Efraim Inbar fra Jerusalem Institute for Strategy and Security, en fælles interesse: »Ingen af dem ønsker at se Iran blive alt for stærke i Syrien,« siger han. Rusland har en forståelse for, at Israel ikke kan tillade Iran at få alt for meget indflydelse i Syrien. De er nok også klar over, at Rusland ikke vil være i stand til at forhindre israelske angreb. Israel har flere gange fastslået, at man under ingen omstændigheder vil tillade Iran at blive en magtfaktor i Syrien, som jo grænser op til Israel. Russerne ved, at det ikke blot er skarp retorik, men at israelerne sætter handling bag de ord og vil fortsætte med at gøre det. Også selvom den russiske bjørn skulle begynde at brøle.

Uenighed om holdningen til Israel

Mens forholdet mellem Putin og Bennett altså er kommet godt fra start, er det ikke alle i Rusland, der bakker op om Putins gæstfrihed og imødekommenhed. Både i den russiske regering og blandt lederne i hæren finder man den holdning, at Rusland bør have en hårdere linje over for Israel. Især når det gælder de israelske luftangreb i Syrien.

Som nævnt får russerne besked kort inden et israelsk angreb. Man kan meget vel forestille sig, at de kommer til at kræve at blive advaret i endnu bedre tid.

Men lige nu er begge parter tilfredse med tingenes tilstand. Og det er vigtigt for Bennett at vise israelerne, at den vigtige relation til Rusland bevares – også selvom det ikke er den mere rutinerede Netanyahu, der fører samtalerne.

https://www.ordetogisrael.dk/aktuelt-2-2-2/bennett-i-rusland-strategisk-partner-der-samarbejder-med-fjenden

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Hvornår kommer Danmarks handleplan mod antisemitisme?

Vi venter fortsat på en handleplan mod antisemitisme i Danmark.

Af  Rika Sissi Greenberg

oktober 18, 2021

Antisemitismen lever i bedste velgående – også i Danmark. (Illustrativt foto: https://www.flickr.com/photos/healinglight/)

 Nu er MIFF også i Sverige! 

Vis din støtte – klik her for at blive medlem af MIFF nu eller give en gave til informationsarbejdet. Du kan også sende SMS med kodeord MIFF til 1245 (200 kr).

Tidligere på måneden kom EU-kommissionen med første strategi nogensinde i kampen mod stigende antisemitisme i EU. Medlemslandene skal erklære sig enige i strategien og sørge for at gøre noget ved problemet. Ifølge EU-Kommissionen overvejer 38% af jøderne at emigrere, fordi de ikke føler sig trygge i EU.

Ni ud af ti jøder i EU siger at antisemitismen er steget i deres hjemland, 85% af europæiske jøder mener at antisemitisme er et alvorligt problem – læs mere HER.

MIFF har skrevet utallige artikler om antisemitisme i Danmark og i verden – læs HER og behovet for en dansk handleplan mod antisemitisme – læs HER.

Den 1. februar 2021 skrev MIFF; Justitsminister Hækkerup: – Antisemitismen er en trussel mod os alle sammen. Ifølge justitsminister Nick Hækkerup, vil regeringen præsentere dansk handleplan mod antisemitisme i løbet af foråret. Læs HER.

Den 14 september 2020 blev der også afholdt konference om antisemitisme i Danmark på Christiansborg. Her understregede justitsminister Nick Hækkerup at der er et akut behov for at få en handleplan på plads i Danmark – læs HER.

Der er i skrivende stund endnu intet nyt om hvordan Danmark vil bekæmpe antisemitisme eller hvornår en handleplan mod antisemitisme vil være på plads.

Den 26. september skrev historiker Ida Kjær Larsen en kronik i JyskeVestkysten som både understreger behovet for at huske og undervise i Holocaust og hvorfor det er så afgørende at få en dansk handleplan mod antisemitisme på plads – vi venter fortsat på at den lovede handleplan kommer.

MIFF bringer kronikken her:

Ida Kjær Larsen, historiker, Sydvestjyske Museer, Tangevej 6, Ribe

Kronik: I årene fra 1929 til 1950 stod apotekeren Sophus Levin Hansen for den daglige drift af Kroneapoteket i Kongensgade 36 i Esbjerg. Han kom til byen fra Grindsted sammen med sin kone og to børn.

Sophus Levin Hansen mistede sin kone i 1942, og det skulle markere starten på et hårdt år. To år forinden, den 9. april 1940, var Danmark blevet besat af Nazityskland. Her kommer hans mellemnavn, Levin, i spil. Levin var og er et efternavn, der bæres af flere jødiske slægter i Danmark – apotekerens mor var af jødisk afstamning. Sophus Levin Hansen betegnedes derfor dengang som “halvjøde” af nazisterne. I besættelsens første tre år slap de cirka 8000 danske jøder for tyskernes forfølgelser. Den danske regering nægtede at indføre antijødisk lovgivning, og den tyske besættelsesmagt var interesseret i et fortsat samarbejde med regeringen. Men da regeringens samarbejde med tyskerne faldt den 29. august 1943, forsvandt også beskyttelsen af jøderne.

Den 1.-2. oktober 1943 begyndte besættelsesmagten en deportation af de danske jøder. Heldigvis var mange jøder forinden blevet advaret, og tusindvis var flygtet fra deres hjem, da det tyske politi bankede på. Reelt var der fra tysk side kun givet ordrer om, at “heljøder” skulle deporteres, men angsten blandt de danske jøder gennemsyrede stemningen i dagene omkring aktionen. Mange kendte ikke til den nøjagtige ordre – og hvorfor stole på nazisterne. Sophus Levin Hansen anså tilsyneladende også risikoen for stor og valgte på trods af sin status som “halvjøde” at flygte, selvom han var en ældre mand på 74 år.

De fleste danske jøder flygtede over Øresund i fiskerbåde. Det gjorde Sophus Levin Hansen også. Han ankom til den svenske by Höganäs 28. oktober 1943. Efter krigen blev han igen apoteker i Kongensgade i Esbjerg. Han døde i 1950, 81 år gammel.

Sophus Levin Hansens historie er på mange måder typisk for de danske jøders vilkår under besættelsen.
 Den er også et glimrende eksempel på, hvordan “den store historie” tit kan bindes sammen med helt konkrete, lokale person- og enkelthistorier. Både de personlige beretninger om nazisternes jødeforfølgelser og det brede europæiske perspektiv på katastrofen formidles på Holocaust UndervisningsCentret på Esbjerg Museum til de ældste skoleklasser, ungdomsuddannelserne og til voksengrupper fra foreninger og så videre. Centret er et samarbejde mellem museet og Esbjerg Kommunes Skoletjeneste, Myrthue. Og det er sørgeligt aktuelt.

Den 9. november 2019 blev der blandt andet begået antisemitisk hærværk mod en jødisk kirkegård. Ifølge Rigspolitiets årsrapport fra 2019, skete der knap en fordobling af antallet af antisemitiske hadforbrydelser fra 2018 til 2019. Det fik i januar 2021 regeringen til at ville udarbejde en handlingsplan mod antisemitisme og en stærkere indsats for “at huske historien, så den aldrig kommer til at gentage sig,” som justitsministeren udtrykte det. Der er foreløbig intet nyt om handlingsplanen. Samtidig udløb den nationale bevilling til udviklingen af undervisningsaktiviteter vedrørende Holocaust, herunder afviklingen af den internationale Auschwitz-dag den 27. januar, i 2020.

Man må derfor håbe, at nye tiltag vil styrke viden og bevidsthed om Holocaust. Det er på høje tid. For det er langt fra sikkert, at elever i dagens folkeskoler og på ungdomsuddannelserne undervises i udryddelsen af seks millioner jødiske mænd, kvinder og børn. Ganske vist er den tidligere nævnte jødeaktion i Danmark i 1943 et temapunkt i historiekanonen – men det drejer sig primært om redningen af jøderne, den danske stjernestund i en broget besættelsestid. Holocaust er ikke et selvstændigt kanonpunkt.


En styrkelse af oplysning og undervisning om Holocaust er ikke blevet mindre aktuel med et internet, hvor misinformation og fake news vinder mere og mere terræn. I Holocaust-øjemed trives Holocaust-benægtelse i forskellige former på sociale medier, hvor benægterne rækker ud til unge blandt andet gennem humoristiske memes. Et meme er et visuelt fænomen, typisk et billede, som via en simpel tekst kommunikerer en ultraforenklet version af et eller flere budskaber. Memet er designet til let både at kunne deles og bygges videre på mellem brugere.

Hertil kommer, at benægter-bredden er større, end den var engang – nu rækker den fra yderligtgående venstreorienterede, der relativerer jødeudryddelsen, over islamistisk afvisning og statssponsoreret latterliggørelse til den brune benægtelse i højreradikale miljøer.

Ét formål med Holocaust UndervisningsCentret i Esbjerg er at være et virkeligt faktuelt bolværk mod den virtuelle verden, der nok kan være kilde til megen information, men som bestemt også kan være et dybt, kulsort kaninhul. Ikke blot for elever i folkeskolen og ungdomsuddannelserne, men også for voksne.

“Vi er blevet klogere end dengang”, erklærede en elev for nylig med henvisning til Holocaust. Det er vigtigt, at elever – og vi alle – bliver konfronteret med de samfundsmekanismer, der viser, at det desværre ikke er rigtigt. Antisemitisme og racisme er slet ikke fortid endnu. At få øje på mekanismerne er det første skridt, for som justitsminister Nick Hækkerup parafraserede den spanske filosof George Santayana er “de, der ikke husker fortiden, dømt til at gentage den”.

https://miff.dk/antisemitisme-i-danmark/2021/10/18hvornaar-kommer-danmarks-handleplan-mod-antisemitisme.htm

 

 

Print Friendly, PDF & Email


APOLOGETICS
JEWISH EVANGELISMMESSIANIC PERSPECTIVETOP ARTICLESVIDEOS & ARTICLES

WHY DON’T MANY JEWS BELIEVE IN JESUS?

ONE FOR ISRAEL

JUNE 2, 2016

It can be bewildering given that Yeshua was an Israeli-born Jew who grew up in a Jewish community, practiced Jewish laws and customs, worshiped God at the Jewish Temple, had Jewish disciples, and taught from the Jewish Scriptures, that so many Jewish people find him incompatible with Judaism… But actually the good news is that there have always been Jews who believe in Jesus. In fact, at first, it was only Jews who believed in him, and today there hundreds of thousands of Messianic Jews, even though they are still in minority compared to non-Jewish followers of Jesus. If you read Acts 15, for example, you will see that back then a different question was asked: “Is it possible for a Gentile to follow the Messiah of Israel?” So why do we often hear today that “Jews don’t believe in Jesus”?

First of all, most Jewish people today don’t really know what following Jesus is all about. Many believe that Jesus was the founder of a new religion called Christianity, a idolatrous religion for the Gentiles that worships three gods instead of one.

Unfortunately the only versions of Jesus many Jews know today are what look like idols – carved images portraying the baby Jesus of Christmas, or the one still hanging on a cross.

They often see him as a false prophet, the illegitimate son of a carpenter, who founded a new religion for the sake of which many Jews were persecuted and killed.

The name of Jesus is associated with the murderous Crusades and the brutal Catholic Inquisition.1 You may be surprised to know that even the Holocaust is perceived by many Jews as something that was done in the name of Christianity, as Hitler used quotes from the Bible and Martin Luther to justify his wicked plans.2  The sad fact is that many so-called Christians have indeed committed atrocities against Jews in the name of Jesus. So, is it such a surprise that many Jewish people do not want to have anything to do with Christianity the way they know it from history?

That said, the truth is that many Jews have a very distorted and warped picture of Christianity and Jesus because they have never seriously studied the issue and never read the New Testament. Indeed, it is considered forbidden and even dangerous to do so. In the Religious communities if anything is taught about Jesus, it is often very biased, negative and sometimes completely untrue.

One of the most serious theological objections to Jesus is the issue of the nature of God, the deity of Jesus, God having a son; the Trinity. For many Jewish people the New Testament sounds like a completely foreign religion that contradicts the main tenet of Judaism – God is one. In reality it is not a contradiction, and although the trinity is extremely hard to understand, it is also found in the Old Testament, where we can find the Father, Son and the Holy Spirit existing together. The problem is that the mainstream Judaism today is not so much Biblical Judaism but so-called Rabbinical Judaism where the Rabbis have made changes in Judaism to adjust to a new reality – no Temple, no sacrifices, living outside of Israel. They have chosen the Talmud and Rabbinical writings as the main guide for the Jewish faith and practice, and many Jewish people do not have a good understanding of what the Hebrew Scriptures actually teach about sin, faith, and the person of the Messiah.

Another big stumbling block is a common erroneous belief that if a Jewish person comes to faith in Jesus he is no longer Jewish, that is, a person is either Jewish or Christian, but not both. There is often great pressure in families and communities on those who accept Jesus as the Messiah. The cost of following Jesus often times involves separation from friends and families, intimidation, humiliation, loneliness, being called a traitor to your own people. In fact, there is evidence that religious Jews were taught to curse Jewish people who became followers of Jesus.3 In some circles this is still practiced today.

Over the centuries the church has often failed to present Christianity as what it truly is – a living relationship between God and His people (both Jews and Gentiles) through Yeshua the Messiah – and that in its roots it is thoroughly Jewish. Through physical birth a person is either Jewish or a Gentile, but through spiritual birth both a Jew and a Gentile become followers of Yeshua the Messiah. The Bible itself explains why it is hard for a Jewish person to accept Jesus:

Romans 11:25 says that, “Israel has experienced a hardening in part until the full number of Gentiles has come in.” The good news is that at the end the Jewish people will turn back to him as a nation and that, “all Israel will be saved” (11:26).

It is hard to imagine what that will look like, but it is written in the Word of God, and it can only be good!

Jesus is the Jewish Messiah. Believing in Him is the most Jewish thing a Jew can do. We need to explain to our Jewish friends that when a Jewish person accepts Jesus as the Messiah he becomes more Jewish than ever before and his Jewish identity will be deepened, and his love for the God of Abraham, Isaac and Jacob and a passion for the Jewish Scripture will be restored and renewed.

https://youtu.be/ynnjGKwVTjg

  1. Learn more about the Church Crusadesagainst Jewish people
    2. Martin Luther became strongly anti-Semetic later in life and wrote the book, “On The Jews and Their Lies”.
    3. Anthony J. Blasi, Paul André Turcotte, Jean Duhaime, Handbook of Early Christianity: Social Science Approaches(AltaMira Press, 2002) p.369

https://www.oneforisrael.org/bible-based-teaching-from-israel/why-dont-many-jewish-people-accept-jesus-as-messiah/

 

ONE FOR ISRAELhttp://www.oneforisrael.org

ONE FOR ISRAEL is an initiative of native-born Israelis on the forefront of high-tech media evangelism, proclaiming salvation to Israel, raising up spiritual leaders through ONE FOR ISRAEL’s Bible College and equipping them with the tools they need to transform our communities.

 

Print Friendly, PDF & Email

God’s Destiny for Arabs and Jews

By  Asher Intrater

Oct 3, 2021

Each time we meet with Arab Christian leaders, whether locally here in Israel, or in the context of Global Gathering, there are new levels of revelation about God’s destiny for Arabs and Jews. At one Gathering in Jerusalem, an Arab pastor pointed out that there were only 4 people in the Bible who were given names before their birth: Ishmael, Isaac, John the Baptist and Yeshua.

He saw a parallel between Isaac and Yeshua, and therefore a parallel between Ishmael and John the Baptist. In other words, the destiny of the Arab Christian community was to pave the way for end times revival, the Messianic remnant in Israel and the Second Coming, in a similar way to which John prepared the way for Yeshua’s first coming.

Focusing on the Positive

There were many sins and mistakes in the personal biographies of our forefathers, including Hagar and Ishmael, and Abraham and Sarah. Despite these sins and mistakes, God still has a destiny for the Jewish people and also for the Arabs. We have a great challenge to look past the negative histories of our peoples in order to find God’s positive destiny for each.

Even the thought that the Arab peoples have a positive destiny is scandalous to some of us as Jews; perhaps in a similar way that the destiny of the Jewish people is scandalous to some Christians and Arabs. The destiny of Ishmael and the Arab peoples is connected to the Jewish people because of the Messianic covenant that came through Isaac. Messianic Jews and Arab Christians need one another.

Pre-destined Plan

Ishmael was circumcised into the Abrahamic covenant before Isaac was even born. God promised to bless him; and named him before his birth because He had a pre-destined plan for him. One Egyptian pastor shared with me that Ishmael, and therefore the Arab peoples today, were destined to be Isaac’s protective “big brother.” Ishmael was strong, warrior-like and prosperous.

Today’s Arab Christian leaders are beginning to see a divine calling in partnership with the Messianic Jewish community in Israel, and to recognize God’s covenant purpose for the nation of Israel. Let us remember that in every nation, God’s destiny is not found in the “unbelieving majority” but in the “believing minority.” This is true for Europe, for Asia, for America, for Africa, for the Arabs and the Jews.

The Arab peoples have a positive destiny that was pre-destined by God. That destiny is not found in Islamic extremism or politics, but in the Christian Arab community; the born-again, Spirit-filled, Bible-believing remnant found in each nation. We are in covenant with them through our mutual faith in Yeshua, and we believe they will stand with us and our nation in the difficult times ahead.

This article originally appeared on Revive Israel, September 30, 2021, and reposted with permission.

https://news.kehila.org/gods-destiny-for-arabs-and-jews-2/

 

 

 

Print Friendly, PDF & Email

 Opildning mod indenrigspolitiske «fjender» på laveste niveau nogensinde

Naftali Bennett og Yair Lapids koalitionsregering har medvirket til kraftig nedgang i personmotiveret chikane i israelsk politik, påpeger David M. Weinberg.

Af  Conrad Myrland

oktober 6, 2021

Naftali Bennett (t.v.) og Yair Lapid deler premierministerperioden mellem sig. (Foto: Privat)

 Nu er MIFF også i Sverige! 

Naftali Bennett har rundet de første 100 dage på posten som Israels premierminister. I den forbindelse har David M. Weinberg, politisk kommentator i Israel Hayom og Jerusalem Post, fremhævet hvad han mener er seks positive sider ved den brede koalition i israelsk politik:

  1. Der er et liv efter Benjamin Netanyahu. Trods Netanyahu’s store succes med at styrke Israels strategiske bånd til Rusland, Kina, Indien, flere arabiske og afrikanske lande, har Bennett og udenrigsminister Yair Lapid formået at overtage Netanyahus store sko og videreført den positive udvikling. Samtidig har den nye regering forbedret forholdet til Jordan, Egypten og USA.
  2. Repræsenterer Israel godt internationalt. Premierminister Bennett gjorde det godt under sine besøg i Det hvide hus og FN’s generalforsamling, mener Weinberg. «Bennett har også sørget for en respektfuld og god tone i relationerne mellem Israel og diasporaen, uden at gå på kompromis med sine højreorienterede, religiøse principper.»
  3. Effektiv administration. Der var frygt for at den brede koalition ville handlingslamme regeringen, men det har vist sig at regeringen er godt på vej til at få vedtaget hvad Weinberg kalder for et fornuftigt budget. «Det er ikke for socialistisk, til trods for rollen som Arbejderpartiet og Meretz spiller i koalitionen, og der indføres ikke nye højere skatter som Netanyahu helt sikkert ville have gjort,» skriver Weinberg. Budgettet deregulerer flere dele af økonomien, samtidig som der investereres i sundhed, uddannelse og forsvar.

Likud kritiserer regeringen for at gøre sig afhængig at det islamistiske parti Ra’am, og hævder at Bennett ikke har ret til at være premierminister når hans parti bare har seks repræsentanter. Weinberg minder om at det var Netanyahu som først foreslog at hente Ra’am ind som koalitionspartner med Likud, og hvis Bennett formåede at blive premierminister med 6 repræsentanter, er han måske dygtigere til at begå sig i det politiske spil end Netanyahu, som ikke klarede det med 30 repræsentanter?

  1. Frygtløs rekonstruktion af religiøse ordninger.Ministeren for religiøse anliggender, Matan Kahana, har på en gang reformeret konverteringer konverteringer og kontrolordninger for (Kashrut/kosher regler) for jødiske spiseregler. Han vil også reducere de ultraortodokse bibelskolestuderendes (talmidei yshivot) fritagelse fra deres IDF militærtjeneste. Weinberg tvivler på at alle tiltag vil blive gennemført, men håber på at principperne som de bygger på (gennemsigtighed, konkurrence og moderation) på længere sigt vil vinde frem. Weinberg mener også at det er sundt for de ultraortodokse partier at være i opposition i en periode.
  2. Corona-lederskab.Bennett har ladet Israel gå foran som det første land i verden som tilbød sine borgere et 3 stik (booster-stikket) og har holdt både skoler og samfund mere eller mindre åbent under fjerde smittebølge. Weinberg mener at Netanyahu havde valgt at lukke samfundet ned under de jødiske helligdage (også kaldet for Tishreimåned helligdagene).
  3. Afbræk i kultlignende politikerdyrkelse og personchikane. Med Netanyahu-familien ude af premierministerboligen er det også slut med en premierminister-kone eller barn som går i ind i konflikt med politikere eller journalister, påpeger Weinberg. Der er også sket en kraftig nedgang i den giftige retorik i koalitionspartierne, til trods for at regeringen består af partier lige fra islamisterne i Ra’am til bosættelsestilhængerne i Yamina. «De seneste måneder har der næsten ikke været nogle som har kaldt bosætterne for ‘kriminelle’, de ultraortodokse for ‘parasitter’, israelske-arabere for ‘terrorister’, højreorienterede for ‘fascister’ eller venstreorienterede for ‘forrædere’», skriver Weinberg. Han mener at opildning mod indenrigspolitiske «fjender» er på sit laveste niveau nogensinde.

– At skabe relativ ro på indenrigsfronten er nok det vigtigste den nuværende israelske regering har opnået. (…) At Israels rasende politiske feber er faldet efter 32 måneders intens valgkamp er en god ting, skriver Weinberg.

Du er velkommen til at kommentere på artiklen!

I vores kommentarfelt har Med Israel For Fred (MIFF) givet ytringsfrihed for medlemmer og modstandere siden 2001. Skriv dit indlæg med dit rigtige navn og hold dig til sagen. Chikane er uacceptabelt. Undgå alle former for spam. Brud på retningslinjerne medfører, at kommentarer bliver slettet eller at du bliver blokeret.

https://miff.dk/politik/2021/10/06opildning-mod-indenrigspolitiske-fjender-paa-laveste-niveau-nogensinde.htm

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Israels umulige valg: Leve med at Iran får atombombe – eller bombe dem

Israelske ledere vil i tiden fremover stå over for svære valg, skriver historikeren Benny Morris.

Af  Bjarte Bjellås

september 29, 2021

Raketter affyres i forbindelse med større iransk militærøvelse i januar 2021. Den store frygt i Israel er at Iran en dag kan placerer et atomsprænghoved på en af raketterne, vil det true hele Israels eksistens. (Foto: IRGC)

 Nu er MIFF også i Sverige! 

Vis din støtte – klik her for at blive medlem af MIFF nu eller give en gave til informationsarbejdet. Du kan også sende SMS med kodeord MIFF til 1245 (200 kr).

Israel vil snart stå overfor et valg: Enten kan de, efter bedste evne, bruge raketter og bomber til at ødelægge Irans atominstallationer, eller leve med at Iran i fremtiden vil have atomvåben, skriver den kendte historiker Benny Morris i en kommentar i den israelske avis Ha’aretz.

 

«Desværre er det de eneste to muligheder – der er ingen andre alternativer. USA, som har militære kapaciteter der er meget større end dem Israel har, vil ikke gøre arbejdet hverken for os, for sig selv eller resten af verden. De har ikke gjort det som var nødvendigt de seneste årtier, ikke under præsident Bill Clinton, George W. Bush eller Barack Obama», skriver den israelske historiker.

USA gjorde det heller ikke under Donald Trump og Morris mener under alle omstændigheder ikke at USA vil gøre det under nuværende præsident Biden. Ligesom sine forgængere besidder præsident Biden ikke det der kræves, skriver historikeren.

«Ifølge flere eksperter er Iran omkring en måned fra at have tilstrækkeligt beriget uran til at kunne producere atombombe – læs HER. Herefter vil Iran akkumulere mere og mere uran beriget med 60%, mens de fokuserer på at udvikle atomsprænghoveder til sine missiler. Når det er klaret vil Iran hurtigt kunne øge sit lager af uranium med 90% renhed, som der kræves for at kunne udvikle en atombombe».

Det er dog ikke USAs fejl, skriver historikeren, og fortsætter:

«Sandheden er at Israels ledere i løbet af de to seneste årtier ikke har handlet så meget anderledes. Trods ordbrugen (Iran skal aldrig have atomvåben – læs HER) under ledelse af Ehud Barak, Ehud Olmert, Ariel Sharon og Benjamin Netanyahu, var der ingen af dem som tog tyren ved hornene og handlede realistisk mod truslen fra det iranske atomprogram og bogstaveligt talt pulveriseriserede Irans atomanlæg», skriver Morris, som også tidligere har advaret mod at lade Iran få atomvåben – læs HER.

Tungtvandsreaktoren i Arak er et af Irans atomanlæg. (Illustrationsfoto: Wikimedia Commons)

Israel har flere gange formået at bremse Irans atomprogram, med sabotageaktioner og attentater. Israel formåede også at overbevise Obama-administrationen om at indføre strenge sanktioner mod det iranske regime, under truslen om at et israelsk angreb mod Iran var nært forestående.

«Men inderst inde vidste alle israelske ledere, inklusiv Sharon og Netanyahu, at attentater, små eksplosioner og økonomiske sanktioner ikke ville stoppe Irans atomprogram. Alle afstod fra at sætte luftforsvaret ind og angribe Irans atominstallationer. Måske var de usikre på luftforsvarets evner, måske var de bange for hvad der ville ske – også hvis angrebet ville lykkes. Det spiller egentlig ikke en rolle. Faktum er at i dag er Iran tættere på atomvåben end de nogensinde har været», skriver Morris.

Morris mener at situationen minder om 1930’erne, da vesten valgte ikke at gennemføre et forebyggende angreb mod et ekspansionistisk Japan eller Tyskland.

«Den bitre sandhed er at Israel kun har to frygtelig valgmuligheder: Enten bombe eller tie stille og leve med at Iran har kernefysisk våben».

Klik her for at blive medlem af MIFF nu.

Israel har de seneste år brugt milliarder af kroner på de mest moderne jagerfly som F-35, på højteknologiske bomber og tankfly som muliggør luftangreb mod Iran. Men hvad er konsekvensen? Israel bombede en syrisk atomreaktor i Deir el-Zour i 2009 uden at syrerne angreb Israel, men det er urealistisk at Iran ikke vil reagere på israelsk angreb mod deres atomprogram.

«Iran vil sandsynligvis angribe Israel med ballistiske missiler og droner. De vil også begå terror mod israelske og jødiske mål i verden og de ville slippe terrororganisationen Hizbollah løs med deres 150.000 raketter i Syd-Libanon. Iran vil sikkert også kunne terrorgrupperne Hamas og Palæstinensisk Islamisk Jihad i Gaza til at angribe Israel. Det vil fører til regulær krig i Mellemøsten som vil betyder at Israel vil være tvunget til at gå ind dybt ind i Libanon og måske også Gaza», skriver Morris.

Professor og historiker Benny Morris under foredrag ved MIFFs årsmøde, 2007. (Foto: Conrad Myrland)

Det andet alternativ er lige så skræmmende som det første; Israel accepterer og “lever” med at Iran får atomvåben.

«Et Iran med atomvåben, ledet af barbariske religiøse fanatikere i fremtiden vil kunne gamble med atomangreb mod Israel – og stole på at Allah beskytter dem fra et israelsk atomsvar. Irans «moderate» præsident, 1989-1997, Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, definerede en gang Israel som en «én-bombe-stat». Med andre ord mente han at én atombombe, mod Tel Aviv, ville være nok til at fjerne Det tredje tempel fra jordens overflade», skriver historikeren.

Men selv hvis Iran ikke angriber Israel med atombombe, vil Israel skulle leve under en konstant trussel om at blive angrebet af atombombe. Det vil både være psykologisk terror mod indbyggerne i Israel og svække Israels position i regionen. Iranske atomvåben vil desuden opmuntrer Irans allierede og støttespillere til at angribe Israel og andre af Irans fjender – eksempelvis Saudi-Arabien, fordi Israel vil være forhindret i at slå hårdt tilbage.

Derudover vil et Iran med atomvåben kraftigt svække Israels økonomi. Udgifterne til det israelske forsvar vil være enorme, det samme vil udgifterne til eksempelvis beskyttelsesrum som kan modstå strålingen fra atombomber, hvilket vil føre til at udenlandske investorer ikke vil investerer i Israel. Det vil også betyde at mange ikke vil flytte til Israel af frygt for atomangreb. Derudover vil de iranske atomvåben fører til atomvåbenkapløb iranske i regionen, hvor Saudi-Arabien, Tyrkiet, Egypten og andre også vil have atomvåben.

«Tiden er ved at rende ud – Israels deadline for at vælge mellem pest eller kolera (forebyggende angreb eller at leve i skyggen af Iran med atomvåben nærmer sig)», afslutter Morris.

Hvad ville der ske hvis Israel blev angrebet af atombombe? Læs et muligt scenarie nedenfor:

DAGEN EFTER IRAN ANGRIBER ISRAEL MED ATOMVÅBEN

Du er velkommen til at kommentere på artiklen!

I vores kommentarfelt har Med Israel For Fred (MIFF) givet ytringsfrihed for medlemmer og modstandere siden 2001. Skriv dit indlæg med dit rigtige navn og hold dig til sagen. Chikane er uacceptabelt. Undgå alle former for spam. Brud på retningslinjerne medfører, at kommentarer bliver slettet eller at du bliver blokeret.

https://miff.dk/iran2/2021/09/29israels-umulige-valg-leve-med-at-iran-faar-atombombe-eller-bombe-dem.htm

 

Print Friendly, PDF & Email

ISRAELS NYESTE FIENDE I USA: «SKVADRONEN»

  1. SEPTEMBER 2021

Prøvde å stoppemillion-bevilgningen til det israelske rakettskjoldet. Av Odd Sverre Hove 26.9.21

Israels nyeste fiende i USA: «Skvadronen»Mens Israel feiret Løvhyttefest og Israel-vennene i USA sov – greide seks folkevalgte i Kongressen å nappe million-bevilgningen til det israelske rakettskjoldet ut av det amerikanske statsbudsjettet.
 


Det gikk heldigvis bra. Flertallslederen i Representanthuset, Steny Hoyer (demokratene), grep inn og fremmet på vegne av begge de politiske partiene en egen bevilgnings lov som uansett gir Israel én milliard dollar til å produsere ny ammunisjon til det israelske rakettskjoldet Jernkuppelen. Bevilgningen ble klubbet med 420 mot 11 stemmer i Representantenes hus, og er deretter blitt oversendt Senatet til godkjenning.
Antirakett-rakettene i rakettskjoldet Jernkuppelen er dyre å produsere. Hver av dem koster over 50.000 dollar. I Gasa-krigen mot Hamas i mai i år fyrte terroristene av 4.500 angrepsraketter mot Israel. Alle som hadde kurs mot bebodde områder, måtte Israel skyte ned i luften ved hjelp av Jernkuppelens antirakett-våpen. Våpenet har heldigvis en treffsikkerhet på over 95 prosent.
 
Dette er «Skvadronen», «The Squad»:
Det er den siste tiden blitt vanlig at pressen i USA omtaler de seks folkevalgte på ytre venstre fløy i Kongressen med deres egen selvbetegnelse: «Skvadronen». Lederen deres er kongressrepresentant Alexandria Ocasio-Cortez. Hun er folkevalgt for Det demokratiske partiet og representerer New York. De andre medlemmene av Skvadronen er Ilhan Omar fra Minnesota, Rashida Tlaib fra Michigan, Ayanna Pressley fra Massachusetts, Jamal Brown fra New York og Cori Bush fra Missouri. Fire av dem ble valgt inn i 2018, og de to siste i 2020.
Ved flere tidligere anledninger har disse seks levert drabelige angrepet på Israel i amerikansk offentlighet. Og nå i september har de altså greid å manøvrere slik i kongressens budsjettbehandling at USAs lovende millionsum til finansiering av det israelske rakettskjoldet – falt helt ut av statsbudsjettet.
 
Mens Israel-vennene sov
Israels største avis, Jisrael HaJom, har (som seg hør og bør) en egen karikatur-tegner. Han heter Sj’lomo Cohen. Torsdag 23 september hadde han på trykk en karikaturtegning som i høy grad speiler relasjonen mellom USA og Israel akkurat nå.
På tegningen ser man den nåværende israelske statsministeren, Naftali Bennet, i én lenestol og den amerikanske presidenten, Joe Biden, i en annen. Mellom dem kan man se den klassiske peisen i Det Hvite Hus som alltid er med på bilder fra statsbesøk.
I lenestolen til venstre ser man den israelske statsministeren med det karakteristiske lure smilet. Han har fingrene løftet mens han snakker overtalende til USAs president. I lenestolen til høyre ser man president Joe Biden med hendene pent foldet foran et stripete slips og med et vennlig smil. Men presidenten har lagt hodet på skakke og lukket øynene. For presidenten skal angivelig ha sovnet under talen til den israelske statsministeren. (Ryggdekningen for dette punktet i karikaturtegningen skal være et video-opptak fra denne lenestol-seansen.)
Tegner Sj’lomo Cohen kalte tegningen sin «Sleepy Joe», «Søvnige Joe», som opprinnelig var Donald Trumps oppnavn på valgkamp-rivalen sin.
 
Napper bort finansieringsplanen
Men der er en annen detalj på tegningen som især avspeiler «Skvadronens» rolle i det store bildet: Inn fra høyre kant i tegningen ser man en hånd som forsiktig napper en konvolutt ut av den sovende presidentens bukselomme. Konvolutten har en påskrift: «Finansieringsplan for Jernkuppelen». Mens den søvnige presidenten sover og den israelske statsministeren snakker, blir hele den amerikanske finansieringsplanen for det israelske forsvarsvåpenet Jernkuppelen, stjålet.
For den israelske venstresiden kom Skvadronens kupp som et sjokk. De hadde nok ventet at USAs demokrater ville ha vist større kjærlighet til Israel etter at venstresiden på bestilling fra USAs demokrater felte Bibi Netanyahu som Israels statsminister.
På den andre siden er det tydelig, ut fra blant annet karikaturtegningen i Israels største avis, at den israelske høyresiden ikke er like overrasket. Sett fra høyresidens synsvinkel bekrefter denne budsjett-hendelsen det som høyresiden gang på gang har sagt: At Israel ikke lenger kan stole på demokratiske folkevalgte i USA som med ord kaller seg venner av Israel, men i handling gang på gang svikter.
 
Et rent selvforsvarsvåpen
Det israelske rakettskjoldet Jernkuppelen er ellers et rent selvforsvars-våpen. Jernkuppelen, The Iron Dome, har de siste ti årene reddet tusenvis av sivile liv i Israel fra palestinaarabiske rakettangrep. For rakettskjoldet skyter angrepsrakettene ned i luften før de når frem til de israelske bolig-områdene, hvor de ellers ville ha lagt bydel etter bydel i ruiner.
Det er dette selvforsvars-våpenet ytre venstre i USA – under ledelse av Skvadronen – nå vil nekte å finansiere. Men det betyr jo da i rent logisk konsekvens – at Israels nye fiender i USA mener mange flere sivile israelere burde dø hver gang de palestina-arabiske terroristene skyter angrepsraketter mot Israel.

https://www.ordetogisrael.no/aktuelt-2-2-2/israels-nyeste-fiende-i-usa-skvadronen

 

 

Print Friendly, PDF & Email