Hate for Christianity

Hate for Christianity

SHALOM!

There are a few shortcuts to becoming very unpopular. Choosing to follow Jesus is, in many places around the world, one of them. Even now in some Western countries, following Jesus is becoming more and more costly. But we know that our Messiah is worth everything.

“Enter by the narrow gate. For the gate is wide and the way is easy that leads to destruction, and those who enter by it are many. For the gate is narrow and the way is hard that leads to life, and those who find it are few.” (Matthew 7:13-14)  

 “I had a special hate for Christianity,

I thought they were all bigots”

Video: https://youtu.be/7RnU0IDhvhk

https://www.youtube.com/watch?v=7RnU0IDhvhk&feature=youtu.be

 

Print Friendly, PDF & Email

Det jødiske folks forhold til landet Israel i bibelsk perspektiv

Uden Guds løfter i Bibelen havde folket, landet og byen Jerusalem ingen speciel betydning, skriver Gordon Tobiasen i denne 2. kronik om Israel.

Af Gordon Tobiassen 9. aug. 2019/32

 

To-tredjedele af nationerne i FN vil dele Jerusalem. Men det er der stærke advarsler imod i Bibelen.

Det som gør Israel, landet og folket så specielt, er udelukkende Guds løfter. Uden disse løfter og den vigtige baggrund, de har ud fra Guds ord, havde folket, landet og byen Jerusalem ingen betydning

Indledningsvis til denne artikkels overskrift er det passende at citere Israels statsminister, Benjamin Netanyahu:

«Bibelen er garantien for vor eksistens og nøglen til vort land. Uden Bibelen og det ældgamle link til vort land har den jødiske tilstedeværelse i Israel ingen betydning for os. Helt fra Josvas tid og frem til i dag har vi måttet kæmpe mod alle dem, som ønsker at udslette os.»

Ligesom for 3000 år siden

Israel er det eneste land i verden, som bærer det samme navn, taler det samme sprog, opretholder den samme tro og befinder sig på det samme landområde som det gjorde for over 3000 år siden.

Udvælgelsen af dette folk begyndte med Abram 1 Mos.12,1-3.

Et spørsmål, som ofte stilles i dag, er: Hvorfor udvalgte Gud Abrahams æt, folket Israel?

Var det, fordi han søgte efter et specielt gudfrygtigt og fromt folk, og så endelig fandt Israel som et svar til den standard og tanker Han havde om et folk?

Svaret er nej. Israel var ikke et fromt og gudfrygtigt folk. Herren klagede ofte over folkets vantro og genstridighed. Guds udvælgelse af Israel har udelukkende sin grund i Guds egen barm-hjertighed og frelsesvilje.

Specielt pga. løfterne

Hvad er så specielt ved landet Israel og jøderne som folk?

Både landet og folket er specielle først og fremmest på grund af de løfter, Gud har givet dem i sit ord. Nogle af disse løfter er:

3 Mos. 25,23. Her siger Herren: ”Landet tilhører jo i virkeligheden mig”.

5 Mos. 11,12. Her siges det, at Israel er: ”et land, som Herren omsorgsfuldt våger over året rundt”.

Disse løfter understreger, at Gud selv har omsorg for landet.

Jøderne siger selv: Vi ved, at akkurat som et træ ikke kan leve uden rødder fæstet dybt nede i jorden, så kan vi, det jødiske folk, ikke leve uden vor forbindelse til Israels land.

1 Mos. 17,7 – 8. Her understreges det, at landet er givet som arv og ejendom til Israel.

Profeten Amos understregede dette tydeligt i kapitel 9,15: ”…’Jeg planter dem tilbage i deres land. Aldrig mere skal de rykkes op fra det land, jeg har givet dem.’ Herren, Israels Gud, har talt!”

Løgn om historien

I dag er Israel presset, de er inde i den mest udfordrende tid, siden staten blev genoprettet i 1948. Folket og landet er trængt på alle sider, de er lagt for had af en hel verden.

«UNESCO» er FNs organisation for uddannelse, videnskab, kultur og kommunikation, med hovedkontor i Paris; deres formål er at bidrage til fred og sikkerhed.

Den 13. oktober 2016 var 150 delegater samlet fra FNs 195 medlemslande. Her blev følgende forslag fremsat: «Jøderne har ingen tilknytning til Tempelpladsen og Grædemuren i Jerusalem».

Dette forslag er løgn, det er historieløst og udstiller de delegeredes mangel på kundskaber og indsigt. Israels statsminister var hurtigt på banen og kaldte forslaget en skam! Det er lige så hinsides al sund fornuft som at hævde, at Kina ingenting har med Den Kinesiske Mur at gøre, udtalte Netanyahu.

Tempelpladsen er et af jødernes helligste steder, som de i dag mere eller mindre er stængt ude fra. Her stod Salomos tempel, senere Herodes’ tempel, her var stedet, Abraham drog til for at ofre sin søn Isak.

Det er også åndskamp

Det er vigtigt at være klar over, at forslaget fra UNESCO er meget mere end bare et forslag, det er en målrettet åndskamp mod landet Israel fra den muslimske verden.

I denne målrettede åndskamp formår de muslimske delegater at få tilslutning fra mange ledere – både fra kristne lande og andre hedninge-nationer i verden.

Resultatet er, at to tredjedele af FNs medlemslande allerede har skrevet under på, at Jerusalem skal deles. Bibelen har en tydelig advarsel til verdens nationer om ikke at ”forløfte sig” på Jerusalem. Dette er aldrig kommet så tydeligt frem som nu. Men forstår vi, hvad den profetiske klokke varsler? Læs Zak.1.14-17. kapitel 8 og 12,1-3.

Løftet om landet er håbet

”Hele dit folk bliver et retskaffent folk, og de skal bo i landet for evigt som en plante, jeg selv har plantet. Det er mit værk, og det bringer mig ære.” Esaja 60,21.

Ingen magt kan omstyrte Guds plan og vilje med dette folk, Gud har bevist det ved at føre folket tilbage til landet.

Folket bor nu i sit eget land udelukkende på grund af Guds nåde og godhed. 80 % af alle løfter til Israel som folk og land er i dag opfyldt, et mægtigt bevis for profetordets sandhed.

Gud, som er Israels vogter, vil selv sørge for, at de resterende profetier om Israels fremtid bliver opfyldt.

Jesus kommer igen

Jesu første og andet komme til landet er tydeligt beskrevet.

Rom.11,26: ”Befrieren vil komme fra Zion og fjerne genstridigheden fra Israels folk.” Jøderne skal være i landet, når han kommer tilbage.

Når han kommer igen, skal jøderne tage imod Ham og græde fortvivlet over ”Ham, som de har gennemboret”. Da vil løfterne til folket og landet opfyldes til fulde. De var redskab til Hans første komme og de skal være redskab til Hans andet komme, når Kristus sætter fødderne på Olieberget. Da vil hele det jødiske folk blive frelst, og det fører til velsignelse for hele verden (Rom.11).

Afslutningsvis vil jeg understrege så tydeligt, jeg kan:

Det er jøderne, som skal fuldføre missions-opgaven i Ap. G. 15,13-15. Ud fra Guds ord kan vi slå det fast, at folket, landet og byen Jerusalem hører nøje sammen i et bibelsk perspektiv.

D.L. Moody: Profetierne skal med i forkyndelsen

Budskaberne fra USAs kendte vækkelsesforkynder D.L. Moody (1837–1899) gav genklang i store dele af verden. Hen mod slutningen af sin tjeneste kom han med denne tydelige udtalelse om forkyndelsen af de profetiske ord.

”De, som forsømmer profetierne i deres forkyndelse, har kun et afstumpet og halvt evangelium.
Evangeliet handler ikke bare om Kristus på korset, men også om Kristus på sin herligheds trone.
Evangeliet handler ikke bare om smerternes mand, men også om Kristus som kongernes Konge og herrernes Herre.
Evangeliet handler ikke bare om Hans første komme, men også om Hans andet komme.
De, som forsømmer profetierne, taber halvdelen af Bibelens undervisning. 
De går glip af halvdelen af de opmuntrende henvisninger og halvdelen af den trøst, som Gud har tiltænkt sit folk.”

https://udfordringen.dk/2019/08/det-joediske-folks-forhold-til-landet-israel-i-bibelsk-perspektiv

Fra skriften.net

 

Print Friendly, PDF & Email

Sderot trodser trudslen fra Gaza

Sderot trodser truslen fra Gaza

Det er velkendt at israelere er venlige og åbne over for alle. Sderot er en helt særlig by, hvor du føler dig hjemme med det samme. Ved hvert angreb fra Gaza lider Sderot økonomisk – alligevel bliver der bygget og udviklet som aldrig før – til gavn for Sderot og det sydlige Israel.                                             

Af  Rika Sissi Greenberg                                              14, 2019 kl. 11.22

 

Folk i Sderot er venlige og åbne over for folk udefra – vis din støtte ved at besøge byen. (Foto: Rika Greenberg)

Sderot har taget mig til sig og jeg har taget Sderot til mig 
Det var kærlighed ved første blik. I Sderot møder du mennesker fra hele verden i en skøn israelsk blanding som det ikke er til at stå for. 

Ét ønske står øverst på listen…
Uanset om det er den studerende i bussen, den lokale erhvervsdrivende, den ældre kvinde på bænken eller børnefamilien i parken – alle har ét ønske for fremtiden – fred. Fred for deres skyld og fred for palæstinensernes skyld – der er ikke noget andet alternativ. 

Dynamisk by i rivende udvikling
Sderot er en by som trodser alle odds. Folk arbejder hårdt og holder stædigt fast i at livet skal gå videre – uanset den konstante trussel fra Gaza. Der bygges, der renoveres og der udvikles til gavn for byen og det sydlige Israel.

I Sderot bygges der som aldrig før – livet skal gå videre uanset terrortruslen. Alle nye boliger skal have et beskyttelsesrum inde i lejligheden. (Foto: Rika Greenberg)

 

Unik israelsk evne til at “leve” med traumer
Kun få andre folk i verden lever under samme psykiske og fysiske pres som israelerne lever under. Folk her har en helt unik evne til, at finde en mening med livet på trods af frygten. Når jeg spørger ind til, hvordan de håndterer missilangrebene mod byen, bekymringen for deres søn eller datter som aftjener i militæret eller deres børns fremtid – ses frygten i deres øjne. Alligevel insisterer de på at få hverdagen til at fungere – de har ganske enkelt ikke andet valg.

Donationer har hjulpet Sderot med at sikre en af byens legepladser mod missilangreb fra Gaza til gavn for byens børn. (Foto: Rika Greenberg)        Alle legepladser i Sderot er beskyttet mod missilangreb fra Gaza. Legepladsen hedder “Park of Good Wishes”. Her har børnene 15 sekunder til at løbe ind i labyrinten når alarmen “Farven Rød” lyder. (Foto: Rika Greenberg

 

 

Sderot er en smuk by som folk holder af. (Foto: Rika Greenberg

  

 

 

 

 

 

Brand-balloner sendt ind over grænsen fra Gaza har forårsaget mange brande. Så langt øjet rækker er naturen ødelagt. (Foto: Rika Greenberg)

 

Efter snigskyttere har skudt mod israelere fra Gaza, er militæret ved at samle meget store bunker jord for at beskytte mod angreb. I baggrunden ses Gaza. (Foto: Rika Greenberg)

Lad israelerne vide at de ikke står alene
Det jødiske folk har lidt under antisemitisme i flere tusind år. I dag har jøderne et lille stykke land som er deres nationale hjem. Vi har en forpligtelse til at støtte op om Israels ret til at eksistere som et jødisk nationalt hjem for alle jøder. Israel er det eneste land i verden, hvor jøder kan leve et jødisk liv uden at blive forfulgt.

Vis din støtte til Israel ved at blive medlem af MIFF – MIFF er afhængig af dit medlemsskab for at kunne tale Israels sag og stå op for Israels ret til at eksistere.

Sammen er vi stærke – sammen kan vi gøre en forskel for Israel.

https://miff.dk/terrorkrigen-mod-israel/2019/08/14sderot-trodser-truslen-fra-gaza.htm

 

Print Friendly, PDF & Email

OBS ISRAELS HISTORIE

Ambassadør holdt bibeltime for FNs sikkerhetsråd om landløftene til Israel

08/08/2019 BY VIDAR NORBERG

Israels FN-ambassadør Danny Danon i FNs sikkerhetsråd den 30. april 2019. (Skjermklipp Youtube)

Israels FN-ambassadør Danny Danon holdt nærmest en bibel- og historietime i FNs sikkerhetsråd. Han løftet opp Bibelen og leste Guds løfter til Abraham i 1. Mosebok 17, 7–8.

Få dager etter FN-talen tok bibeltimen av på sosiale medier.

–Talen den 29. mai ble oversatt til spansk, polsk, fransk, portugisisk og til og med tyrkisk. En palestina-arabisk nettside kalte talen for en historieleksjon av Danny Danon. Videoen skjøt fart blant evangeliske kristne over hele verden. En «YouTuber» med 222.000 seere la ut bibeltimen. Etter at bibeltimen gikk viralt, ble Danon intervjuet av fjernsynsselskapet CNN. Også Fox News laget stoff på det. Det har også vært saker på Facebook, skrev den israelske internettavisen Times of Israel. 

FNs sikkerhetsråd

Det var Sikkerhetsrådets president Christoph Heusgen fra Tyskland som ba Israel forklare hvordan Israel overholder folkeretten, spesielt når det gjelder de jødiske bosetningene i Judea og Samaria.

En høflig forsamling tidde under hele bibel- og historietimen. Danon la frem fire pilarer som er viktig for sikkerhet og fred.

–Den første pilaren er Bibelen. Der er jødefolkets eierskap til Eretz (landet) Israel vel dokumentert, gjennom hele Det gamle testamentet.

–Den andre pilaren er historien. Det jødiske kravet på landet Israel er bekreftet gang på gang. Ikke bare i jødisk historie, men også i verdenshistorien.

–Den tredje pilaren er våre legale krav. Vår rett til landet er nedfelt i folkeretten, inkludert i dokumenter som grunnla Sikkerhetsrådet.

–Den fjerde pilaren handler om internasjonal fred og sikkerhet. Et sterkere og tryggere Israel betyr en sterkere og tryggere verden.

Bibeltime i FN

–La oss drøfte den første pilar som er Bibelen. Det jødiske folks rett til Israels land er nevnt over et dusin ganger i Tanach, den hebraiske bibel som inkluderer Tora (Mosebøkene), profetene og skriftene. I 1. Mosebok står det at Gud gav landet til Abraham, sa Danon.

Han fant frem sin sorte kipa og satte den på hodet etter jødisk skikk. Israels FN-ambassadør tok frem den hebraiske bibelen (GT) og leste:

«Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt – en evig pakt. (Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg.) Jeg vil gi til deg og til din ætt etter deg det land hvor du bor som fremmed, hele Kana’ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.» (1. Mos. 17, 7–8)

Etter den hebraiskspråklige bibellesningen i Sikkerhetsrådet fortsatte Danon med den engelske oversettelsen og leste den ferdig før han tok av seg kipaen. Det var en høflig og taus forsamling i FNs sikkerhetsråd som overvar bibeltimen.

I sin utlegning av Ordet påpekte Danon at Bibelen hele veien tegner et klart bilde om det lovede land. Det kan man følge fra første Mosebok til jødene fikk loven på Sinai, til de gikk inn i Det lovede land. Danon sa at her begynner det jødiske folks historie.

–Det er ikke bare 15 millioner jøder over hele verden som aksepterer disse rettighetene. De er godtatt av alle de tre monoteistiske religioner, jødedom, kristendom og islam. Selv Koranen aksepterer dette guddommelige skjøte som det jødiske folk har til Israels land, sa FN-ambassadøren.

Historiens tale

Den andre pilaren som Danon mener beviser Israels rettigheter, er Israels og jødefolkets egen historie gjennom to millennier.

–Det jødiske kongedømmet i Eretz Israel besto av 12 stammer. Den største stammen var Juda. De bodde i det området som nå er kjent som Judea. Dere kjenner alle ordene jøde og jødisk. De kommer fra Judea.

–Dette er kongedømmet hvor kong David og kong Salomo styrte med Jerusalem som hovedstad. Det var hjem for det første templet som ble ødelagt av babylonerne i år 587 f.Kr., samt for det andre templet som ble ødelagt av romerne i år 70 e.Kr. Da romerne ødela vårt kongedømme, sendte romerne de fleste av vårt folk inn i 2000 års eksil, men ikke alle. Selv romerne innrømmet at det var vårt land. De som har vært i Rom, vil huske at keiser Titus feiret den jødiske deportasjon ved å bygge en enorm bue på Via Sacra. Buen inkluderer en illustrasjon av menn som bærer menoraen fra det jødiske templet.

–Selv om romerne visste at det var vårt land, så forsøkte de å utslette vår gamle forbindelse til landet ved å kalle det for Syria Palestina, siden det var tilknyttet til den sørlige provinsen i det syriske imperium. Dette er den smale landstripen i Eretz Israel som går mellom Egypt i sør og Libanon i nord og blir kalt for «Palestina».

–I de neste 2000 år ble landet Israel erobret av korsfarere, fulgt av det ottomanske imperiet. Men til tross for erobringer forlot det jødiske folk aldri området. Jødiske samfunn forble i Eretz Israel hele tiden. Selv om mesteparten av jødene forsvant, så visste vi at en gang vil vi komme tilbake til vårt gamle hjemland. I 2000 år fortsatte folket å be tre ganger daglig om den etterlengtede tilbakekomst til Sion, til Jerusalem og si «Neste år i Jerusalem».

Folkeretten for Israel

–Hr. president! Om ikke det jødiske folks dype oldtidsrøtter ikke er bevis nok, så la oss se på den tredje pilaren som er folkeretten.

Forsamlingen i FNs sikkerhetsråd forble like høflig og stum. Kanskje hendte det at presidenten så ned i bordet.

–I 1917 utstedte den britiske utenriksminister lord Balfour deklarasjonen hvor han erklærte den britiske støtten til et nasjonalhjem for det jødiske folk. Den ble også godkjent av kabinettet. 

«Hans majestets regjering ser med velvilje på opprettelsen av et nasjonalt hjem for det jødiske folk i Palestina, og vil gjøre sitt beste for at dette mål skal bli nådd, det er klart at intet skal bli gjort som kan endre de sivile og religiøse rettigheter til de eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina, eller rettigheter og politisk status som innehas av jøder i noe annet land.»

Danon forklarte at da det ottomanske imperiet (Tyrkia) overgav seg etter den 1. verdenskrig overtok Storbritannia på lovlig vis eierskapet over Israels land. Det satte britene i stand til å utstede Balfour-deklarasjonen og å hjelpe til med å etablere et nasjonalt hjemland for det jødiske folk i jødenes historiske hjemland.

–I 1922 sa Folkeforbundet ikke bare at de støttet et nasjonalhjem for det jødiske folk. De oppmuntret jødene til å vende tilbake til vårt hjemland. De bekreftet de historiske forbindelsene som det jødiske folk har til «Palestina» og grunnen for en gjenopprettelse i dette landet.

Danon kalte disse dokumentene for sionistiske per definisjon. Han forklarte at sionisme er en realisering av jødefolkets rett til selvbestemmelse i Israels land.

FN-ambassadøren nevnte at FN i 1945 etter holocaust garanterte retten for alle folk til selvbestemmelse. FN refererte også til retten til forsvar, både for individer og kollektivt om det er væpnet angrep mot et medlem av FN. Et folk kan heller ikke underminere et annet folks sikkerhet.

–To år senere, den 29. november 1947, kom FN med sin delingsplan som oppfordret til en jødisk stat og en arabisk stat i landet Israel. Vi aksepterte det, men ikke «palestinerne». Istedenfor fred valgte de krig og åpnet ild mot jødene. Vår tynne og lille, nyopprettede nasjon var plutselig under angrep i 1948. Staten Israel ble erklært på den siste dagen av det britiske mandatet og ble umiddelbart angrepet av fem arabiske armeer. Målet var å ødelegge staten Israel. Men Israel vant krigen, og fremtiden ble reddet. 

–Krigen ble imidlertid ikke avsluttet med fred. Den sluttet med en våpenstillstand. Våpenhvilelinjen mellom Israel og Egypt, Syria, Jordan og Libanon ble aldri anerkjent som internasjonale grenser. De var bare våpenhvilelinjer som markerte slutten på krigen mot Israel. Jordan beholdt Judea og Samaria. Egypt kontrollerte Gaza-stripen. Det skulle ta flere tiår før man kunne signere en avtale.

Danny Danon henvendte seg til den tyske presidenten over Sikkerhetsrådet og sa at det var araberne som insisterte på at en våpenhvilelinje ikke skulle være permanente grenser. De skulle heller ikke danne grunnlaget for fremtidige grensedragninger.

–Fordi disse linjene ikke er grenser, bryter de jødiske samfunn i Judea og Samaria ingen internasjonale grenser. De er kun bygget på strategisk land for Israels sikkerhet, som partene er enige om. Og som avtalt i Oslo-avtalene vil de bli gjenstand for sluttstatusforhandlinger. 

–Hr. president. Å støtte Israels rett til å eksistere i sitt hjemland er derfor essensielt for internasjonal fred og sikkerhet, sa Danon.

Sverd eller oljekvist

–I tiår har mange arabiske ledere valgt sverdet fremfor oljekvisten, og det lenge før de såkalte bosetningene ble etablert.

Danon tok Sikkerhetsrådet i skole og minnet om at Den palestina-arabiske frigjøringsorganisasjonen PLO ble etablert i 1964, tre år før seksdagerskrigen i 1967 da Israel tok Judea, Samaria og frigjorde den østlige delen av Jerusalem. 

–Hva var det PLO ville frigjøre før 1967. I 1964 var det ikke en eneste bosetning i Judea og Samaria, men vår rett til å eksistere ble avvist. Å klage på de jødiske samfunn i Judea og Samaria for mangel på fred mellom palestina-arabere og israelere, er helt feil.

Danon viste videre til at det har vært forsøk på å skape fred, men forsøkene er gang på gang blitt avvist av palestina-araberne. Han leverte en liste på avvisninger:

  –1947, FNs delingsplan

  –1948, Israels tilbud om våpenhvile

  –2000, Camp David-møtet

  –2001, Taba-møtet

  –2007, Annapolis-konferansen

  –2008, Vi venter fortsatt på svar på tilbudet fra Ehud Olmert

  –2014, Kerrys fredsinitiativ

–I dag venter man på den kommende fredsplanen fra USA. Palestina-araberne sier den er død når den kommer.

Danon sa at det som skjer, svekker Sikkerhetsrådets arbeid for en mer fredelig og sikker verden. Danon mente at man ikke kan fortsette å anklage den siden som tilbyr løsninger mens man belønner sidene som avviser dem.

–Det er farlig å støtte dem som fremmer hat og terrorisme. Palestina-arabernes avvisning er kronisk. De nekter å anerkjenne det jødiske folks rettigheter til selvbestemmelse og insisterer på å vende tilbake i hopetall. Det bør ikke være belønning for rejektionisme. Virkelig fred vil det bli når de fire pilarer er akseptert og realisert.

Israels krav

Danon klargjorde også Israels posisjon for å få til en såkalt «fredsløsning».

–Palestina-araberne må akseptere og anerkjenne den jødiske staten Israel. Ingen palestina-arabisk leder har noen gang sagt disse ord.

–Palestina-araberne må slutte med sin kampanje for oppvigling til vold. Hvordan kan det internasjonale samfunnet forvente at vi skal komme med noen innrømmelser til en leder som betaler sitt folk for å drepe vårt folk.

–Vi ønsker regionalt samarbeid. Vi samarbeider med mange av våre naboer om sikkerhet og vil bygge relasjoner. Vi ønsker at forbindelsene skal blomstre og presenteres i åpenhet.

–Vi vil aldri kompromisse med vår sikkerhet. Vi ønsker en fredfull fremtid med våre naboer, men sikkerhet er ikke noe vi diskuterer. Vi vil avgjøre hvor linjene skal gå.

–Hr. president. Vi er rede til å gå sammen, samtale og skape en bedre fremtid for våre barn. Det er kun når de fire pilarer er på plass at freden vil komme, sa Israels FN-ambassadør Danny Danon.

http://www.karmel.net/2019/08/08/ambassador-holdt-bibeltime-for-fns-sikkerhetsrad-om-landloftene-til-israel/

Israels FN-ambassadør Danny Danon. (Foto: Vidar Norberg)

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Turisterne strømmer til Israel

Turisterne strømmer til Israel

Stigningen i antallet af turister til Det Hellige Land fortsætter også i 2019.                                                                                                                Af  Bjarte Bjellås

august 6, 2019 kl. 18.19

2019 ser ud til at blive endnu et rekordår for turismen i Israel. På billedet ses Jerusalem. (Foto: Turistministeriet)

I flere år i træk har turismen til Israel sat nye rekorder. Over fire millioner turister besøgte Israel i 2018. Aldrig før har så mange turister besøgt landet. I år bliver en ny rekord. Fra januar til juli er der kommet mere end 2,6 millioner turister til Israel. Det er en stigning på 10 procent sammenlignet med samme periode sidste år, skriver avisen Jerusalem Post.

-Juli var en af ​​de bedste måneder i antallet af turister i de senere år. Det er en del af en tendens med et stigende antal turister i de seneste måneder takket være innovativ markedsføring fra turistministeriet. Jeg er ikke i tvivl om, at denne tendens vil fortsætte, siger den israelske turistminister Yariv Levin.

Mere end halvdelen (49%) af turisterne kom fra USA (580.000), Frankrig (207.000), Rusland (174.000), Tyskland (165.000) og Storbritannien (132.000). Indtægterne fra turisme hidtil i år er lidt over 13,6 mia. danske kroner. I juli alene udgjorde indtægterne 1,6 mia. danske kroner – på trods af at juli og august betragtes som svage måneder. Det ser ud til at vende nu. I juli i år kom der 19% flere turister til Israel end for to år siden.

Nu er Israel også blevet en sommerdestination. Vi forbereder os på at slå nye rekorder i de kommende måneder, siger Amir Halevi, direktør for det israelske turistministerium.

Den største stigning i turister kommer fra Kina (78% stigning), Portugal (54%), Brasilien (34%), Italien (34%), Spanien (33%) og Mexico (30%).

Mange tror også, at dette års Eurovision, afholdt i Tel Aviv, vil skabe en ny turistboom. Landet fik også god reklame, da verdensstjernen JLo postede billeder fra Israel i begyndelsen af august til sine mere end 100 millioner følgere.

https://miff.dk/besoeg-israel/2019/08/06turisterne-stroemmer-til-israel.htm

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Opholdstilladelse til palæstinensiske helte

AF ANDERS HJORTH VINDUM 07. AUGUST 2019

Et palæstinensisk ægtepar reddede ofre for terror i 2016. Efter trusler og en periode som hjemløse kan de nu slå sig ned i Israel.

For godt tre år siden mistede rabbineren Miki Mark livet i et terrorangreb lidt uden for Hebron. Palæstinensiske terrorister skød mod den bil, som Miki Mark kørte i sammen med sin kone og to af deres i alt ti børn. Miki døde, men hans kone, som blev hårdt såret, og de to børn på hhv. 14 og 15 år blev hjulpet ud af den væltede bilen og fik behandling. Et palæstinensisk ægtepar var nemlig lynhurtige til at reagere.

Dette ægtepar, hvis navne ikke er kendt for offentligheden, oplevede sidenhen at få dødstrusler fra folk i deres hjemby nær Hebron, fordi de havde hjulpet bosætterfamilien. Derfor fik de et midlertidigt visum, så de kunne bo og arbejde i Israel. Men det udløb for et år siden og blev ikke fornyet. Ifølge Times of Israel har manden derfor været hjemløs i Israel det seneste år.  Det fremgår ikke, om konen også har været det.

Under alle omstændigheder er der nu kommet en afklaring for hele familien, som også tæller en søn. Tirsdag fik de nemlig tildelt opholdstilladelse i Israel, som inkluderer arbejdstilladelse og forskellige sociale goder. Mange civile israelere – heriblandt bosætterledere – har arbejdet for denne tilladelse.

Da indenrigsminister Aryeh Deri gav papirerne til den palæstinensiske mand, var det med knus og kærlige ord. Han roste ham blandt andet for hans »uselviske og ædle handling«.

 Det var børn, som havde brug for hjælp

Efter den tragiske hændelse fortalte manden, at de først havde hevet den 14-årige datter ud af bilen, og at hans kone havde standset en blødning på overkroppen, mens han selv ringede efter ambulancen. Derefter hev manden den 15-årige søn ud af bilen. Han var i chok: »Jeg gav ham et knus og noget vand og blev ved med at fortælle ham, at det nok skulle gå. Jeg tænkte ikke på, om det var et uheld eller et terrorangreb, det var irrelevant. Dette er mennesker, børn, som har brug for hjælp, og hvis jeg kan hjælpe dem, så gør jeg det.«

Den palæstinensiske familie kan nu leve som borgere i Israel, men kan altså ikke vende tilbage til deres hjemby. Her vil de være i fare – fordi de valgte at hjælpe to teenagere og deres mor, der netop var blevet udsat for et terrorangreb, der endte med at tage deres far og mand fra dem.

https://www.ordetogisrael.dk/aktuelt-2-2-2/opholdstilladelse-til-palaestinensiske-helte

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Why Did God Choose Israel?

Why Did God Choose Israel?                                                                  By ONE FOR ISRAEL (Messianic Jews In Israel)

 

The very idea that God could choose the people of Israel over all the others offends sensibilities and can be hard to swallow. Both Jew and Gentile alike have been known to puzzle at this apparent favouritism. How are to we believe that God is just and loves everyone, but at the same time “sets his affection” on one people group in particular? And how are we supposed align ourselves with this way of thinking?

“For you are a people holy to the LORD your God. The LORD your God has chosen you out of all the peoples on the face of the earth to be his people, his treasured possession. The LORD did not set his affection on you and choose you because you were more numerous than other peoples, for you were the fewest of all peoples. But it was because the LORD loved you and kept the oath he swore to your ancestors that he brought you out with a mighty hand and redeemed you from the land of slavery, from the power of Pharaoh king of Egypt.” (Deuteronomy 7:6-8)

This theme of his passionate love for his people is repeated throughout the whole Bible – sometimes with conditions such as following the law, and sometimes in spite of their breaking all the conditions. He refers to Israel as his “special treasure” (סגולה) and the “apple of his eye” (בבת עיניו) among other tender and affectionate designations. His anger and fury is aroused if they are hurt, and their unfaithfulness pains him like no other.

And this is not even thrown out of the window on the safe arrival of Yeshua the Messiah. He states that he was sent to “the lost sheep of Israel”, and Paul says the gospel should go first to the Jew, then to the Gentile. We see God’s distinct choice of Israel right to the end of Revelation, because his calling and gifts are irrevocable (Romans 11:28-29).

How are we to align ourselves with this passion of God’s heart, when it seems contrary to our sense of justice and fair play? Indeed, contrary to God’s revealed heart for every nation, and his declared lack of favouritism? (“I now realize how true it is that God does not show favoritism”,declared Peter in Acts 10:34).

Lord, Couldn’t You Choose Someone Else?

We often think of God’s choice of Israel as an honour and privilege, but it also carries a heavy responsibility. More than one Jewish person has verbally wished that the choice had landed on another people group instead. God warns Israel,

“You only have I chosen of all the families of the earth; therefore I will punish you for all your sins.” (Amos 3:1-2)

God calls Israel to a higher standard, precisely because of his unique revelation and choice of them. Just as a judge might “make an example” out of a criminal, Israel serves as an example and a lesson to the world. The curses and punishments in Deuteronomy promised to Israel if they fail are eye-watering in their severity and extremity.

Psalm 147 declares:

“He has revealed his word to Jacob, his laws and decrees to Israel. He has done this for no other nation.” 

God wanted us all to have access to the scriptures – the “oracles of God’ as Paul calls them – the precious words of God to the world. He also wanted to bring his Messiah into the world through a people group. Through humanity itself. A personal delivery. The Jewish people are trustees, guardians and messengers of these gifts to the world.

Israel may be the nation that was chosen, but they have been chosen for a reason.
The reason is not merited by themselves, but God’s reason is to bless all the nations on the earth.

God wanted a ‘flagship’ nation that was an example to the world – not of how they behave, but of how he behaves.

We can learn by observing the twists and turns of the love story between God and Israel what kind of character it is that we are following. We can see his faithfulness. We can see his standards. We can see his compassionate love and mercy, as well as his jealousy and wrath when he is rejected for other lovers.

The Bible cannot be understood without appreciating the place of Israel in his grand scheme – from beginning to end. Indeed, looking through the lens of his dealings with Israel is like a key that unlocks the scriptures.

However, a cursory glance backwards through history shows how time and time again, while the people of Israel may be the object of God’s undying affection, they are also targeted for special hatred – the unquenchable, Satanic drive to annihilate them continues throughout the generations. It is enough to make anyone envious of the chosen people retreat from that position with gratitude.

Appreciating Diversity

Part of our problem is that we have bought the lie that uniformity is good.

Paul writes to the Galatians that there is no longer “Jew nor Greek” (3:28), but then he also says there is no “male nor female”, so we understand that he does not mean those identities vanish when we come to faith, but rather that we are all equally valuable in God’s sight. Our identity in the flesh does not give us preferential treatment or diminish our status before God. Clearly, we remain either male or female, and our gender is part of who God created us to be – these differences are roles, and functions in God’s created order which we can either respect or ignore. As time goes by, in the drive for equality, the human race is confusing difference with value and denying the differences that God has put in place, thinking that if we are different then one must be better than the other. This is a mistake. The fact that we can be different but equally precious is a truth that the enemy is trying to hide.

We see this strategy insidiously contaminating many areas of life – we must be the same – we must have the same – we must look the same. This is not the will, nor is it the purpose or the desire of God. We just have to consider the flora and fauna around us to see how God takes great delight in variety working in harmony together, and then compare that with Communist apartment blocks that drown out any hint of individuality with a monotonous, monochrome drone.

God’s creation of each individual is unique, and his plans for us are also tailor-made. We often fall into the trap of thinking “But everyone else…” and believing that we are therefore rightfully due the same. After his resurrection, Jesus has a conversation with Peter about his future. He bestows great honour upon him but also gives him a heads-up about his painful end. Peter immediately looks over at John…

When Peter saw him, he asked, “Lord, what about him?”
Yeshua answered, “If I want him to remain alive until I return, what is that to you? You must follow me.” (John 21:21-22)

Jesus tells Peter, and all those who read these words, that we are not to look at others and insist on identical treatment, but to accept the privileges we receive from God with understanding – and also the challenges that he has uniquely put before us. His path for each one of us is different. It’s hard not to compare, but the Body of Messiah depends upon each one embracing their unique calling, giftings, privileges and responsibilities, and celebrating those of others (1 Corinthians 12).

In other words, we must not covet the package that others have got. Following this commandment means learning to be satisfied and content with what God chooses for us, and not begrudging what he chooses for others. Even graciously rejoicing in the blessing of others, and appreciating their contribution. A deepening trust in God’s sovereign plan and his perfect goodness to us can help us accept the differences we see – to steward our privileges well and generously, and to humbly accept the difficulties we experience that others seem to escape from Scott-free. It is a command against the greed and bitterness that we so easily fall into.

This can only be done when we truly believe that God really loves us. Satan whispers to us that God is rejecting us, that he prefers another, that someone else is getting better treatment and that we are losing out. But these too are lies. We need faith to believe in God’s goodness to the whole world, and every individual in it. He loves each one passionately, but he has different plans and a different relationship with each of us.

Joining God’s Heart For Israel

If we believe God is loving and wise, we must trust God with his choice of Israel. We can rejoice in God’s divine plans for us all, enjoying what God has chosen for us to its full extent without believing that we are any less esteemed at all. It’s a beautiful thing to forego a demanding attitude that insists on exactly the same treatment for all, and is ready instead to draw alongside our Father God – to join him and and share his heart for his people. It requires that we refuse to believe the lie that we are rejected or second best – or that God’s grace and favour must be merited. All those who have come to love the God of Israel and have been forgiven by Yeshua the Messiah have been brought into the commonwealth of Israel to share in God’s riches, and have been grafted into the chosen people. Ephesians 2:12-13 says,

“At that time you were separate from Messiah, excluded from the commonwealth of Israel and strangers to the covenants of promise, having no hope and without God in the world. But now in Messiah Yeshua, you who once were far off have been brought near by the blood of the Messiah.“

We all have equal standing before God and free access to the Father through his son, Yeshua. Yet the tribes of Israel are still there right to the end of Revelation, just as God promised that they always would be (Romans 9-11, Jeremiah 31:35-36). It is easy to see the unique role that God had for Israel in the past, bringing us the Scriptures and the Messiah, the story of God… but we have the amazing privilege today of seeing God’s faithfulness in action as we see his ancient promises to Israel coming to pass before our eyes today.

Israel was, and still is, like a fuzzy felt illustration to the rest of the world to teach us what God is like. He will not give up on Israel, he will not renege on his promises (despite Israel’s unfaithfulness), and if he says he will do something, he will do it. Israel is our concrete proof of this truth, and will continue to testify to the certainty of God’s word by being a living example of it. The fact that God is a covenant-keeping God is good news for everyone.

https://www.oneforisrael.org/bible-based-teaching-from-israel/why-did-god-choose-israel/

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Trumps økonomiske plan er nødvendig fordi fred er umulig

Verken Hamas, palestinske myndigheter eller Israel ser for seg fred i nærmeste framtid. Det er derfor Trumps økonomiske plan er så viktig, påpeker Hillel Frisch.

Av  Conrad Myrland

  1. juli 2019 kl. 8.49

 

en artikkel publisert av Begin-Sadat Center for Strategic Studies 23. juliforsvarer professor Hillel Frisch den amerikanske administrasjonens planer om en storstilt hjelpepakke for palestinsk økonomi. Siden det ikke er noe fred i vente i nærmeste framtid, er den ekstra nødvendig, argumenterer han.

Hamas avviser virkelig fred med Israel av ideologiske grunner. Drømmen om et Palestina «fra elven til havet» lever, og skulle den islamistiske gruppen begynne å gjøre kompromisser vil de miste sin militære støtte fra Iran og økonomiske støtte fra Tyrkia og Qatar.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA), ledet av Mahmoud Abbas og Fatah, er kanskje enda mindre interessert i en fredsavtale. Det vil bety slutten på israelske sikkerhetsoperasjoner i palestinske byer. Disse operasjonene beskytter PA fra fiender som Hamas og Islamsk Jihad. «Dersom IDF blir tvunget til å trekke seg tilbake for fredens skyld, vil PA og dens politiske elite bli truet med marerittaktige scenarier,» skriver Frisch. Dersom Israels sikkerhetskontroll blir borte, kan palestinerne på Vestbredden risikere en borgerkrig mellom de ulike klanene i området. I verste fall kan Hamas og Islamsk Jihad ta helt over.

Heller ikke israelske velgere tror på fred i nærmeste framtid. De lærte en lekse av Oslo-prosessen. Selv om det ble kalt en fredsprosess, førte det bare til mer vold og terror. Dersom Hamas tar kontroll på Vestbredden kan det bety granatangrep på viktige israelske transportårer og den internasjonale lufthavnen.

– Det er dette fraværet av noen reelle utsikter til fred som gjør Trumps økonomiske plan så nødvendig, fortsetter Frisch. Han viser til en 30 år gammel artikkel av to statsvitere fra Columbia University. Alfred Stepan og Cindy Skach fant at samfunn med brutto nasjonalprodukt per innbygger på 8000 dollar (i dag 16.000 dollar) ikke er involvert i voldelige politiske handlinger, enten fordi de har for mye å tape eller fordi de er blitt for vant til kjøpesenter med aircondition, eller begge.

Frisch går tilbake til høsten 2000 for å understreke et poeng. På starten av den andre intifadaen var arabiske statsborgere i Israel involvert i opprøret omkring ti dager, mens terrorbølgen fra Vestbredden og Gaza varte minst tre år og mer. «Enten følte de israelske araberne at de hadde for mye å tape, eller så bruker de, som arabiske partiaktivister ofte klager på, mer tid på kjøpesenteret enn i demonstrasjoner. Israelske arabere har ikke vært involvert i omfattende vold siden den gang.»

Frish konkluderer: «Å legge til rette for økonomisk velvære løser ikke dype politiske konflikter, men det får fram at meningsforskjeller kan bli uttrykt på mindre voldelig måter. Trumps plan kan redde både israelsk-jødiske og arabiske liv, så sant den ikke blir etterfulgt av en fredsprosess som bygger på falske forhåpninger.»

https://www.miff.no/usa/2019/07/24trumps-okonomiske-plan-er-nodvendig-fordi-fred-er-umulig.htm

 

Print Friendly, PDF & Email

Arab-Israeli Journalist Shows How Israel Makes the World a Better Place!

Populær arabisk-israelsk journalist Lucy Aharish viser dig Israels fantastiske mennesker, initiativer og projekter, der fremmer et renere miljø og mere – gør verden til et bedre sted!

Lucy Aharish er et arabisk-israelsk nyhedsanker, reporter og tv vært på almindeligt hebraisk-israelsk tv. I april 2015 var hun blandt 12 israelske personligheder valgt til at tænde fakler i den officielle ceremoni, der sparkede Israels 67 års uafhængighedsdagsfester.

Deltag i hende på en rejse over Israel, da hun lærer de fantastiske mennesker, initiativer og projekter, som fremmer et renere miljø, kvalitetsuddannelse, innovative sundhedsløsninger og meget mere.

Israel er kommet langt, og vil fortsætte med at arbejde endnu hårdere for at gennemføre FN’s bæredygtige udviklingsmål.

https://www.facebook.com/unitedwithisrael/videos/2540479185991855/?t=217

https://unitedwithisrael.org/watch-israel-helps-the-global-environment-in-a-huge-way/

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Uoplyst frygt for klimakrise

Geolog: Uoplyst frygt for klimakrise prægede valgkampen

Aldrig før har så mange politikere ladet sig gribe af overdrivelse, mener tidligere statsgeolog og direktør for Forskningsstyrelsen.

DR’s Aftenshowet viste den 19. juni et breaking news-foto af en hundeslæde, der kører i smeltevand oven på havisen ud for Nordgrønland. Vel at mærke uden af nævne, at den situation opstår hvert eneste forår, hvor havisen smelter oppefra og altid har smeltet sådan. Foto: Steffen M. Olsen                        

I et debatindlæg i Kristeligt Dagblad argumenterer han for, at mange toneangivende debattører og politikere har en nærmest religiøs tilgang til klimasagen, og at hovedrollen i den netop overståede valgkamp blev indtaget af uoplyst frygt for en nært forestående klimakatastrofe.                    Og sådan er vikeligheden altså ikke, mener Jens Morten Hansen. 

Klimaeksperterne neddrosler ifølge Jens Morten Hansen nærmest konstant klimaalarmisternes skrækscenarier.

Grønlands indlandsis smeltede ikke væk under forrige mellemistid, hvor temperaturen gennem flere tusinde år var flere grader højere, end FN’s klimapanel hævder, vi nu er på vej imod, påpeger adjungeret professor og tidligere statsgeolog og direktør for Forskningsstyrelsen, Jens Morten Hansen. Foto: Arkiv

»De fleste videnskabelige afhandlinger taler nu om forventelige klimaændringer, som forskere med klimahistorisk ekspertise kan vise ligger helt inden for de hyppigt tilbagevendende naturlige udsving, vi kender fra de seneste 5.000 år. Vi har altså set det før, og hverken Jorden eller menneskeheden gik under.«

Men denne viden preller af på flere medier i Danmark, mener han – og giver selv flere eksempler: DR’s Aftenshowet viste den 19. juni et breaking news-foto af en hundeslæde, der kører i smeltevand oven på havisen ud for Nordgrønland. Vel at mærke uden af nævne, at den situation opstår hvert eneste forår, hvor havisen smelter oppefra og altid har smeltet sådan.

Tilsvarende lød det dagen efter på DR’s P1, at Grønlands indlandsis vil smelte helt væk på kun 800 år og derved resultere i en global havstigning på »mindst syv meter, hvis vi ikke gør noget«.

Jens Morten Hansen konstaterer iskoldt, at Grønlands indlandsis ikke smeltede væk under forrige mellemistid, hvor temperaturen gennem flere tusinde år var flere grader højere, end FN’s klimapanel hævder, vi nu er på vej imod.

Læs hele Jens Morten Hansens debatindlæg i Kristeligt Dagblad her.

Jyllands-Posten afventer svar fra DR på Jens Morten Hansens kritik.

https://jyllands-posten.dk/international/ECE11491187/Geolog-Uoplyst-frygt-for-klimakrise-prægede-valgkampen/

 

Print Friendly, PDF & Email