WATCH: Palestinian statehood no longer a priority among Arab nations, analysts say

April 22, 2019

Analysts Dr. Mordechai Kedar of the Begin-Sadat Center for Strategic Studies and Dr. Martin Sherman of the International Institute for Strategic Studies explain their view that Palestinian statehood fails to remain a top priority among the Arab nations.





Print Friendly, PDF & Email

Made in Israel: Intels kraftigste prosessor noensinne

Det kan bli vanskelig å bruke data fremover hvis du boikotter Israel.

Av Bjarte Bjellås

  1. april 2019 kl. 11.24

Intels 9. generasjon Gen Core-prosessor er selskapets kraftigste noensinne. Den er produsert i Israel. (Foto: Intel)

Støtter du det jødiske folkets rett til sitt eget hjemland?
Vet du at sterke krefter i Norge gjør alt de kan for å undergrave Israel?
Svarer du ja på begge spørsmål, bør du bli medlem av MIFF nå! 

Den amerikanske teknologigiganten Intel har lansert sin kraftigste prosessor til bærbare dataer noensinne. Den 9. generasjonen av Core H-prosessoren er rettet mot dataspillere og dem som jobber med grafisk. Intel sier den nye prosessoren har opptil 33% bedre ytelse sammenlignet med en tre år gammel PC. Prosessoren er utviklet ved selskapets avdeling i Haifa i Israel.

– Vår nye prosessor er laget for å glede spillere, utviklere og ytelsesbrukere ved å gi dem mer av hva de ønsker, forteller Fredrik Hamberger i Intel.

De nye prosessorene er nå tilgjengelig i dataer produsert av selskaper som Acer, ASUS, Dell, HP, Leonovo og MSI. Ifølge Intel er det i dag over 700 millioner PC-brukere som vil kunne nyte godt at den nye prosessoren.

13.000 personer er ansatt i Intels avdeling i Israel. I januar ble det kjent at selskapet skal investere nesten 100 milliarder kroner i et nytt anlegg i Israel. Det er den største enkeltinvesteringen i landet noensinne.

I 2017 kjøpte Intel også det israelske selskapet MobilEye, som utvikler teknologi for førerløse biler, for svimlende 130 milliarder kroner.



Print Friendly, PDF & Email

The Power of Passover

The Power of Passover

By ONE FOR ISRAEL (Messianic Jews in Israel)


Second to saving the world at Calvary, I think that the Passover miracle is God’s favourite. He talks about it often in scripture, and made Passover month the beginning of the whole year (Exodus 12:2). He even defines himself by the event: At the beginning of the ten commandments he introduces himself like this: “I am the LORD your God, who brought you out of Egypt, out of the land of slavery”.

He used to call himself “The God of Abraham Isaac and Jacob”, or “I AM” up to this point… But “The One who brought you out of Egypt” is what he calls himself repeatedly from the Exodus onwards, literally hundreds of times. God is passionate about the whole Passover saga, and the more we dig into the story, the more we discover that it’s full of rich beauty, meaning and power…

The Passover miracle is recalled with wonder throughout many of the Psalms, and although many Jewish people see Sinai as the defining moment of the Old Testament, I would venture to say that God sees the Passover as the cornerstone of the story of Israel. As will be explained below, it is the moment in history when the Jewish race became the Jewish faith. Plus, it is a huge neon sign pointing to the coming release which would be bought with the blood of another spotless lamb – our saviour Jesus.

The God of Freedom

I love the fact that our God is all about freedom; he freely gave everyone freedom to choose at every stage in the Passover story described in the book of Exodus. Even though he famously hardened Pharaoh’s heart, it was after some serious choices on Pharaoh’s part to harden his own heart first[1]. God just consolidated his free choice.

He also gave freedom to his people, Israel, about whether to go along with the plan or not. They were not rescued from the Angel of Death by force – he gave an “opt in” clause: to have death pass over your house, you must sacrifice a lamb and daub its blood on your doorframe. This was an act of faith. It was an active response to a command of God, which had a promise… and all who believed it was true and acted accordingly were saved. That means that those who escaped from Egypt had freely chosen to obey God and follow him by faith – not just because of their ancestry. This is the moment that the people of Israel became a faith community.

As we mentioned, the ten commandments are introduced by God’s reminder that he loves to set slaves free, and the very first command when he subsequently lays down the rest of the Torah is this:

“These are the laws you are to set before them: If you buy a Hebrew servant, he is to serve you for six years. But in the seventh year, he shall go free, without paying anything.” (Exodus 21:1-2).

What a strange subject with which to start a new code of government, spiritual life and ethics! But God is determined that his people should not be in slavery – they should be free. This is the message of Passover. That is what the exodus was all about.

God is serious about making his people free.

God-Appointed Memory Aids

Remembering is very important to God. He jogs our memory all the time in the Bible, urging us, “Remember!” I think one of Satan’s best strategies is dimming our memory. If we remember what God has done, what he has said and who he is, we can have faith in him today and trust for tomorrow. The opposite is often true as well. The Passover Seder meal is a multi-sensory teaching experience, instituted by God himself, in order to prevent the people from forgetting. It involves sight, smell, taste and touch, and was designed to teach generation after generation the amazing story, and to keep it alive in the Jewish collective memory.

Today the family celebration is based around four cups of wine and a “haggadah” or “telling” which is like an order of service. There are different ideas about what each of the four cups represents, but generally the first cup is about sanctification, and being set apart for God, the second is the time to tell the story, the third is drunk after the meal, when Jewish people usually say grace for their food, and the last one is “hallel” or praise, after the songs and Psalms of thanksgiving.

Each item of food on the table symbolises something in the story – the dry unleavened matzah bread represents the dryness of slavery, in contrast with the richness and blessing of wine, which represents freedom. It is also commonly believed that yeast represents sin, and that this is a time to do away with all yeast, and all sin. The bitterness of the bitter herbs speak of the suffering, and so on. Each aspect of the evening helps the Jewish people to remember the miracles God did for them and even to re-live them. It is not so much about recalling some historical event lost in the sands of time, as actually re-living the story and making it part of life today… and hope for the future.

It was this very Passover seder that was the last supper that Yeshua ate with his disciples, in the traditional Jewish way. It was unleavened, passover bread that he broke, when he told his disciples to “do this in remembrance of me”, and it was one of the four cups of wine that he drank when he spoke of it representing his blood. We drink it to remember the blood that bought our freedom, and caused death to “pass over” us as well. He is in every way the embodiment and fulfillment of the Passover story. And we will remember what he did for us each time we eat the bread and drink the cup.

The Four Stages of Liberation

“I have heard the groaning of the Israelites, whom the Egyptians are enslaving, and I have remembered my covenant. Therefore, say to the Israelites:
‘I am the LORD, and
–  I will bring you out from under the yoke of the Egyptians.
–  I will free you from being slaves to them, and
–  I will redeem you with an outstretched arm and with mighty acts of judgment.
–  I will take you as my own people, and I will be your God.
Then you will know that I am the LORD your God, who brought you out from under the yoke of the Egyptians.” (Exodus 6:5-7)

Jewish tradition states that the four cups represent the four aspects of redemption listed in these verses from Exodus:

  1. I will bring you out from under the yoke of the Egyptians

This is the first stage of liberation – the practical and actual rescue from captivity. It is the physical transition out of Egypt and towards the Promised Land. As believers, we can see that when Yeshua paid for our sin on the cross, we were made free from condemnation, and can start our journey of a life walking with God. The fact that the Jewish people went through water might also parallel the believer’s baptism as part of the liberation process.

  1. I will free you from being slaves to them

This second stage is more about mental liberation. Even when freed, humans and animals can sometimes still act as if they are not. Sometimes this is called institutionalisation. We get so used to living in a cage, we don’t know how to walk in freedom. Here, God promises to free Israel of the slave mindset, and we too need to be liberated from a mind that has been in bondage to sin. We need to understand more and more that we really are free, and learn how to live accordingly.

  1. I will redeem you with an outstretched arm and with mighty acts of judgement

The Exodus story is full of the supernatural. I often wonder if these miracles happened today what we might think… are we willing to accept God in all his supernatural wonder? His mighty outstretched arm? Some of the miracles and judgments are hard to accept – especially when seen from the perspective of the ordinary Egyptian. This is our God – mighty in wonders, unfathomable, unstoppable, and unlike anything we could possibly understand. But this is our rescuer. He wants us to embrace him and his redemption, and let him decide how things must be done.

  1. I will take you as my own people, and I will be your God

The ultimate goal is relationship. God wants intimacy with his people. The desert can be seen to represent walking in intimacy with God, and in fact God looks back at that time right after the exodus as something of a honeymoon with his people:

“This is what the LORD says:“‘I remember the devotion of your youth, how as a bride you loved me and followed me through the wilderness, through a land not sown. Israel was holy to the LORD, the firstfruits of his harvest”. Jeremiah 2:1-3

“Therefore I am now going to allure her; I will lead her into the wilderness and speak tenderly to her. There I will give her back her vineyards, and will make the Valley of Achor a door of hope. There she will respond as in the days of her youth, as in the day she came up out of Egypt.” Hosea 2:14-15 [2]

My pastor once said, “a dessert is something you want and don’t need, but the desert is something you don’t want, but you do need”. Desert life is not easy, but it’s often where our walk with God gets deeper and more intimate. One day we will be in the promised place of ultimate rest but until then, life with God is not always going to be a walk in the park. It’s a time to learn about our rescuer, and grow in our ability and willingness to trust, love and follow him. We are with him, and he is with us. We are his people, and he is our God. We are bonded in relationship, and that is our joy and his.

More Glorious Stories To Come!

So while this is just the very tip of the iceberg when thinking about the Passover story and its fulfillment in Yeshua our Messiah, it’s easy to see why this event is so pivotal, and such a perfect foreshadowing of our salvation story. God reminds Israel of who he is and what he’s done for them over and over again by adding the events to his name: “You know, me – the one who brought you out of Egypt”… And like all of us, the Israelites needed a lot of reminding. But Jeremiah writes something curious about this description of God:

“The days are coming,” declares the LORD, “when it will no longer be said, ‘As surely as the LORD lives, who brought the Israelites up out of Egypt,’ but it will be said, ‘As surely as the LORD lives, who brought the Israelites up out of the land of the north and out of all the countries where he had banished them.’ For I will restore them to the land I gave their ancestors.” Jeremiah 16:14-16 (23:7-8 says much the same thing).

The story of God and the Israelites is not over yet. God has indeed brought the Israelites out from the land of the north (Russia and surrounding area) and out of all the countries they had been banished to for almost two thousand years. He is still not widely known by name for this action. But the days are coming…

The physical, practical and actual restoration of Israel took place last century. Now we prayerfully anticipate and work towards the spiritual restoration of Israel.

Happy Passover, and God’s richest blessings to you as we celebrate the resurrection of our sacrificial lamb that bought our freedom.


[1] Pharaoh hardens his own heart by his free choice on two occasions (Exodus 8:15, 8:32) before God hardens his heart (Exodus 9:12). Then Pharaoh once again freely chooses again to hearden his own heart, along with his officials (9:34). After that God hardens his heart four more times, so that his glory can be seen (10:1, 20, 27, 11:10, 14:8)

[2] The picture of sitting under your own vine is a Biblical image of freedom, rest and peace (Micah 4:4 and Zechariah 3:10).




Print Friendly, PDF & Email

USAs spesialutsending: – All organisert Israel-boikott er jødehat

– Vi kommer til å fokusere uavbrutt på å fjerne det falske skillet mellom antisionisme og antisemittisme, sa Elan Carr da han på torsdag startet i jobben som spesialutsending for å bekjempe antisemittisme.

Av Geir Knutsen

  1. april 2019 kl. 13.41

Elan Carr. (Skjermdump fra Facebook/US Dep. State)

Støtter du det jødiske folkets rett til sitt eget hjemland?
Vet du at sterke krefter i Norge gjør alt de kan for å undergrave Israel?
Svarer du ja på begge spørsmål, bør du bli medlem av MIFF nå! 

Torsdag 11. april 2019 ble den amerikanske advokaten Elan Carr (50) tatt i ed som “Special Envoy to Monitor and Combat Anti-Semitism” (Spesialutsending for å overvåke og bekjempe antisemittisme) i en seremoni i det amerikanske utenriksdepartementet.

I talen han holdt etterpå sa han dette om oppdraget han har fått:

– Vi kommer til å fokusere uavbrutt på å fjerne det falske skillet mellom antisionisme og antisemittisme. Utenriksministeren [Mike Pompeo] kunne ikke har vært mer tydelig da han sto foran 18.000 aktivister på AIPAC-konferansen for bare to uker siden. Han erklærte – og jeg siterer: “Antisionisme er antisemittisme“. Det vil være vårt kamprop når vi nå går videre for å bekjempe dette eldgamle problemet, som dessverre er økende, og som må bekjempes. Vi er svært stolte over at dette departementet og denne administrasjonen har fokus, på en enestående måte, på å gjøre nettopp det.

Utenriksminister Mike Pompeos tale på AIPAC-konferansen i Washington D.C. 25. mars 2019.

NBC News skriver i en artikkel publisert 12. april at Carr omtalte organisert boikott av varer produsert i israelske bosetninger som antisemittisme.

– Individuelle personer har rett til å kjøpe eller ikke kjøpe det de selv ønsker, men hvis det er en organisert kampanje for å økonomisk kvele staten Israel, da er det antisemittisme, sa Carr, ifølge NBC News.

Spesialutsendingen slo fast at boikott av varer fra jødiske bosetninger er antisemittisme dersom man bare er villig til å kjøpe varer fra jødenes arabiske naboer.

 Dersom to samfunn lever side om side og man nekter å kjøpe fra jøder, men vil kjøpe fra ikke-jøder, da er det ganske så klart hva dette er, sa Carr.

Carrs erklæring kom rundt 24 timer etter at Omar Barghouti, grunnlegger og leder for den såkalte BDS-kampanjen mot Israel, ble nektet av amerikanske myndigheter å gå ombord på et fly som skulle ta ham fra Tel Aviv til USA. Der skulle han blant annet tale på to universiteter og en synagoge.

– Dette er ikke en… du vet… lurvete gruppe. Den er organisert. BDS-bevegelsens erklærte mål er å skade Israels økonomiske velstand og frata landet legitimitet, sa Carr. – Dette er antisemittisme.

Her kan du se et utdrag av talen Elan Carr holdt torsdag 11. april.



Print Friendly, PDF & Email

USA: Annektering af bosættelser strider ikke mod fredsplan Af Anders Hjorth Vindum 16. April 2019 Netanyahus valgløfte om annektering er ifølge Mike Pompeo ikke imod amerikanernes fredsplan, som – måske – snart bliver fremlagt 

Der er nu gået en uge siden det israelske valg. Netanyahu vil i løbet af de næste dage eller uger danne en regering bestående af højrefløjspartier og ultraortodokse partier. Et regeringsgrundlag, som meget vel kan give premierministeren mulighed for at leve op til sit løfte, som han gav tre dage før valget: at annektere de jødiske bosættelser på Vestbredden. Muligvis både de store blokke og de mere isolerede bosættelser, som ligger længere inde på Vestbredden.

En afgørende faktor for, om Netanyahu kan og vil holde løftet om annektering, er USA og Donald Trump. Mange forventer, at Trumps længe ventede fredsplan vil blive offentliggjort inden så længe – selvom der også er nogle, der tror, at den aldrig nogensinde bliver fremlagt. Hvis vi får den at se, så er der meget, der tyder på, at amerikanerne vil lade Israel annektere bosættelser. Udenrigsminister Mike Pompeo gav et interview til CNN i fredags, hvor han blev spurgt, om Netanyahus valgløfte ville skade fredsplanen. ”Det tror jeg ikke,” svarede han.

Med andre ord strider annektering af bosættelser, ifølge Pompeo, ikke imod Trumps plan for en aftale mellem Israel og palæstinenserne. Denne udtalelse har fået flere til at konkludere, at det ikke er sikkert, at den amerikanske plan indeholder en palæstinensisk stat, men nærmere palæstinensisk ”autonomi” af en art. Der er dog også nogle, der peger på muligheden for de såkaldte ”land swaps”, hvor arabiske landsbyer i Israel bliver en del af en palæstinensisk stat, mens bosættelserne på Vestbredden bliver en del af Israel.  

Vil tænke nyt

Hvad man kan sige med sikkerhed, er, at Trumps plan vil bryde med nogle af de mønstre, som har præget forhandlingerne i mange år. Han forventes at forsøge at få arabiske lande, fx Saudi-Arabien, til at bakke op om planen og endda betale penge til palæstinenserne, så de kan få forbedret levestandarden. Men det forventes også, at det vil gå ud over palæstinenserne, hvis de – som forventet – afviser planen.

Michael Oren, som har været israelsk ambassadør i USA i 2009-13, siger, at palæstinenserne indtil nu har kunnet afvise alle fredsforslag, uden at det fik konsekvenser for dem. ”Det er forfriskende, at nogen prøver at ændre paradigmet, for det gamle paradigme virker ganske enkelt ikke, fordi det gav vetoret til de palæstinensiske ledere, som hverken ville eller kunne sige ja til en fredsaftale. Og det er vanvittigt,” siger Oren.

Han advarer dog også om, at ”der ikke er nogen gratis omgang i Trumpland”. Præsidenten har ellers givet mange gaver til Israel uden umiddelbart at kræve noget igen – ikke mindst anerkendelsen af Jerusalem som hovedstad og af annekteringen af Golan. Ifølge Oren kommer Israel dog også til at skulle gøre indrømmelser, hvis Trump virkelig ønsker en aftale mellem parterne.

Hvis ikke der bliver en aftale, kan man forestille sig, at Trump og Netanyahu vil bruge det som en undskyldning for at fortsætte udvidelse af bosættelserne og meget muligt også annektering af dem. Denne trussel må det palæstinensiske lederskab forholde sig til. For selvom mange palæstinensere har mistet håbet om en selvstændig stat og lever et liv præget af begrænset frihed og begrænsede muligheder, så har de måske alligevel noget at tabe, hvis deres ledere endnu en gang afviser et udspil til forhandlingerne mellem de to parter.

Der er dog også en udfordring for Israel, hvis de annekterer bosættelser, uden at det fører til en permanent løsning for palæstinenserne i form af en stat. En sådan udvikling vil gøre det endnu sværere at adskille Israel og palæstinenserne i fremtiden. Og det er i virkeligheden det, som israelerne ønsker allermest: Adskillelse fra palæstinenserne med sikre grænser og en demilitariseret palæstinensisk stat – samt israelsk kontrol med Jordandalen. Men uden en permanent løsning, kan Israel på længere sigt blive tvunget til at indlemme palæstinenserne på Vestbredden i staten Israel, hvis den ”midlertidige” tilstand lige nu bliver mere permanent. Og det vil give Israel et dilemma: Skal man give palæstinenserne stemmeret og dermed få en situation, hvor de på længere sigt vil komme i flertal? Eller skal man undlade at give dem stemmeret og dermed ophøre med at være en demokratisk stat? Den første mulighed er helt utænkelig, men den anden mulighed er der heller ikke mange i Israel – ud over den alleryderste højrefløj – der ønsker.

Nej, adskillelse er det mest attraktive. Og i det perspektiv må annektering uden en aftale ses som et skridt i den forkerte retning.

Print Friendly, PDF & Email

Er det folkeretten eller press fra arabisk olje som driver Europas Israel-politikk? – Europa er ikke fri fra det arabiske oljepresset, og det dikterer i stor grad vår utenrikspolitikk, sier advokat Jan Benjamin Rødner, styremedlem i MIFF. Av Conrad Myrland 15. april 2019 kl. 8.36 Faksmile fra Aftenposten 31. mars 2019.

I mars anerkjente USA at den delen av Golan som Israel har kontrollert siden 1967 er under israelsk suverenitet.

Søndag 31. mars meldte Aftenposten:

«At Trump velger å trosse den tradisjonelle amerikanske og internasjonale linjen, skyldes imidlertid ikke bare at han er en ukonvensjonell president. Det har også å gjøre med olje. Fordi USA ikke lenger er avhengig av olje fra andre land, står Trump-administrasjonen friere til å ta dristige politiske avgjørelser, sa statssekretær Dan Brouillette i det amerikanske energidepartementet til Financial Times denne uken. Han kommenterer avgjørelsen om Golanhøydene slik: – Våre valg påvirkes av vår nye posisjon i markedet. Slike avgjørelser ville ikke være mulige dersom vi fortsatt var avhengige av at andre land skulle forsyne USA med drivstoff, sier Brouillette til avisen.»

MIFFs styremedlem Jan Benjamin Rødner finner denne innrømmelsen fra amerikansk side svært interessant. – Hvis dette er korrekt, betyr det at EUs, Norges og resten av verdens politikk i Midtøsten ikke har vært diktert av folkeretten, men av arabisk oljemakt, kamuflert som folkeretten. Det er en formidabel forskjell. Og det forklarer hvorfor verden blir splittet i spørsmålet om Golan: Europa er ikke fri fra det arabiske oljeåket og det dikterer i stor grad vår utenrikspolitikk, kommenterer Rødner. I 2018 var USA verdens største oljeprodusent. Det er anslått at USA vil stå for 70 prosent av veksten i den globale oljeforsyningen de neste fem årene. USA er nå i praksis selvforsynt med olje og kommer til å være det i hvert fall de neste 10-20 årene. Det gir helt klart en større fleksibilitet til å føre den politikken de vil overfor Midtøsten, sier Espen Moe til Aftenposten. Moe er professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. USAs energiuavhengighet gjør også at landet «føler seg friere til å slå ned på Iran», sier Indra Øverland, leder for NUPIs Senter for energiforskning.

Print Friendly, PDF & Email


Israel har talt: Netanyahus højreregering beholder magten trods flot valg til Blå og Hvid Af Anders Hjorth Vindum 10. April 2019

Netanyahu kan nu se frem til at blive den længst siddende premierminister i Israels historie efter et valg, som også indeholdt et par overraskelser Det bliver med al sandsynlighed Likudlederen, Benjamin Netanyahu, der igen kan sætte sig i premierministerstolen efter gårsdagens valg. Dermed kommer der ikke den ”forandring” i israelsk politik, som den tidligere forsvarschef Benny Gantz og hans parti, Blå og Hvid, har ført valgkamp på.

I skrivende stund er 97 procent af stemmerne talt op, og det billede, som tegner sig lige nu, er, at både Likud og Blå og Hvid får 35 mandater – et meget flot valg for begge partier.

Grunden til, at Likud ser ud til at vinde regeringsmagten, er, at langt de fleste af de små partier støtter Netanyahu.

De partier, som støtter Netanyahu, ser ud til at få følgende antal mandater: Shas: 8

UTJ: 8

Yisrael Beiteinu: 5


Kulanu: 4 De partier, som støtter Blå og Hvid, ser ud til at få:

Hadash-Taal: 6

Arbejderpartiet: 6

Meretz: 5

Ra’am-Balad: 4

Hvis de tal holder, kan Netanyahu altså samle et flertal på 65 ud af 120 mandater. Der kan dog sagtens ske forskydninger i fordelingen. Det forventes, at den endelige mandatfordeling foreligger i eftermiddag.  

Chokexit for Det Nye Højre

Valgets helt store overraskelse er, at Det Nye Højre har fået et meget dårligt valg og måske ryger ud. De mangler cirka 4.500 stemmer blandt dem, som endnu ikke er talt op. Også partiet Zehut har længe ligget rigtig godt i målingerne, men Moshe Feiglins parti, som blandt andet støtter fri hash, klarede ikke spærregrænsen. Det gjorde heller ikke Orly Levy-Abekasis’ parti, Gesher.

Dermed kan der på nuværende tidspunkt drages følgende konklusioner: Likud får deres bedste valg siden 2003

Blå og Hvid får et meget flot valg – også bedre end forventet

De to ultraortodokse partier, Shas og UTJ, overraskede positivt

Det sekulære Yisrael Beiteinu fik et lidt bedre valg end forventet og klarede spærregrænsen i sikker stil

Stort set alle andre partier har skuffet. Især Arbejderpartiet, som har stået til 9-10 mandater.

Det Nye Højre med profilerne Ayelet Shaked (nuværende justitsminister) og Naftali Bennet (nuværende uddannelsesminister) er i overhængende fare for at ryge ud af Knesset.

Heller ikke det arabiske parti Raam-Balad er 100 procent sikre på at komme ind URWP (Forenede Højrefløjspartier) får 5 mandater. Det betyder, at det racistiske og meget omtalte parti Otzma Yehudit ikke bliver repræsenteret i Knesset, da deres bedst placerede kandidat, Itamar Ben Gvir, var nummer 7 på listen. Partiets leder Bezalel Smotrich har dog sagt, at han vil gennemtvinge, at Ben Gvir kommer i Knesset. Valgdeltagelsen var cirka 68 procent, hvilket er lavere end ved sidste valg, hvor den var 71.  

Nu skal der forhandles

Det, som skal ske nu, er, at Israels præsident, Reuven Rivlin, skal mødes med lederne for de partier, som er kommet over spærregrænsen. De skal hver især fortælle ham, hvem de støtter som premierminister – og den kandidat, som får størst støtte her, får så muligheden for at danne en regering.

Når Netanyahu efter al forventning bliver udpeget af Rivlin, starter forhandlingerne med hans støttepartier – og det kan tage flere uger. Der har også været rygter om, at Netanyahu og Blå og Hvid kunne ende med at danne regering sammen. Men ud fra deres udtalelser, virker dette scenarium meget usandsynligt.

Et andet rygte er, at Netanyahu vil kræve af sine støttepartier, at de vil stemme for en lov – kaldet ”den franske lov” – som vil sikre premierministeren immunitet overfor retsforfølgelse. Netanyahu har selv forsøgt at lægge en dæmper på rygterne om, at han altså vil lovgive sig ud af anklagerne om korruption, som hænger over hans hoved. Men han har ikke ville love, at sådan en lov ikke kommer på tale. Hvis det skulle ske, vil det være yderst kontroversielt.  

Gantz ser stadig muligheder

Selvom Benny Gantz næppe får opfyldt sin premierministerdrøm i denne omgang, sagde han her til morgen, at han og hans parti stadig ”har mulighed for lave en politisk manøvre”. Han slog også fast, at ”resultatet ikke er endeligt”. Hvilke muligheder Benny Gantz ser, vil vi måske finde ud af de kommende dage. Med sine 35 mandater må Blå og Hvid i hvert fald betegnes som en stærk opposition, som taler på vegne af mere end 1 million israelere. Men vælgerne har ikke været i tvivl: De vil have en højreorienteret regering. Og ”desværre” for Gantz, så er hans parti ikke højreorienteret nok, til at partierne længere ud på den fløj vil pege på ham.

Print Friendly, PDF & Email

Intenst forsøg på at skabe en våbenhvile mellem Hamas og Israel Af Ellen Hessellund Mikkelsen 02. April 2019 Egyptiske efterretningsfolk forhandler i disse dage intenst med både Hamas og Israel i et forsøg på at få parterne til at indgå en våbenhvileaftale. Læs her Ole Andersens analyse af situationen.

(Foto: Ruben Bernhard) Lørdag 30. marts var der stærk bekymring for, at de egyptiske anstrengelser skulle vise sig at være forgæves. Hamas i Gaza havde indkaldt til store demonstrationer langs grænsen til Israel for at markere etårsdagen for begyndelsen på den såkaldte ”March of Return”. ”Tilbagevendelses-marchen” er demonstrationer langs grænsehegnet til Israel for at markere Hamas’ krav om, at palæstinensere skal kunne vende tilbage og overtage det, der i dag er staten Israel. Siden april 2018 har ”March of Return” især på fredage ført til omfattende protestdemonstrationer langs grænsen. Ofte er demonstranter gået til angreb på israelske soldater på den anden side af hegnet eller har forsøgt at ødelægge hegnet. De israelske myndigheder har frygtet, at det skulle lykkedes tusinder af palæstinensere at bryde gennem hegnet og derpå hærge de nærliggende israelske kibbutzer og bebyggelser eller begå omfattende terrorangreb på civile israelere. Hæren har derfor skudt mod demonstranter, der nærmede sig grænsehegnet, og mange er i det forløbne år blevet dræbt eller såret. På denne baggrund frygtede mange, at etårsdagen for ”March of Return” i lørdags skulle udvikle sig til et blodigt sammenstød, der ville sætte en stopper for våbenhvileforhandlingerne og i stedet føre til en åben krig mellem Israel og Hamas. Men dagen forløb relativt roligt. Israelske kilder siger, at Hamas satte folk ind for at holde demonstranterne væk fra selve grænsehegnet. Det har skabt nyt håb om, at der faktisk kan etableres en våbenhvile mellem Hamas og Israel. Israel har lovet mærkbare lettelser for palæstinenserne i Gaza, hvis raketangreb, angreb med brandbomber bundet til balloner og de ugentlige uroligheder langs grænsehegnet indstilles. Hamas er presset af intern utilfredshed i Gaza med den dårlige økonomi. For få uger siden var der protestdemonstrationer mod Hamas-styret. Om forhandlingerne om en våbenhvile vil lykkes, er endnu uklart. Mandag sagde israelske sikkerhedskilder, at lederen af Islamisk Jihad i Beirut havde givet organisationens militante grupper i Gaza ordre til at gennemføre et stort angreb på Israel for at forhindre en våbenhvileaftale. Nogle iagttagere mener, at en sådan ordre kunne stamme fra Iran, der er modstander af en våbenhvile.

Print Friendly, PDF & Email

Fra morder og bandemedlem til en Jesu Kristi tjener                                      En enkelt afrevet side fra Bibelen, en drøm og en radio, det var dét Gud brugte for at trænge igennem den hårde skal hos et frygtet bandemedlem. Jeg hedder Vinod *, og jeg kommer fra en ikke-kristen baggrund. Allerede som barn var jeg ekstremt oprørsk. Jeg var kun fjorten, da min far døde, og jeg blev endnu mere urolig uden en faderfigur i mit liv. Jeg var afhængig af stoffer, alkohol, rygning og alt andet tænkeligt, og jeg forspildte mit liv. Respekten for min mor og bror var så godt som ikke eksisterende. Jeg var et inkarneret bandemedlem og min eneste drøm var at blive berømt for mine ondskabsfulde handlinger og være frygtet af alle. Sammen med en bande myrdede jeg en indflydelsesrig person. Vi blev sendt i fængsel og løsladt imod kaution indenfor et år. Herefter tilbragte jeg mit liv med skiftevis at være i fængsel og på fri fod, og jeg var i den sorte bog hos politiet såvel som andre bander. I halvfemserne landede jeg igen i fængsel efter at være blevet anklaget for flere mord. En iturevet bibelside I fængslet så jeg ofte mange indsatte, der læste Bibelen. Jeg gjorde nar af dem, kaldte dem svage og slog dem til blods. Fængselsvogterne var bange for mig. Men under en af mine perioder i fængsel blev jeg frygtelig syg. På det tidspunkt fandt jeg en afrevet side fra en bibel, liggende i badeværelsets vindueskarm. Jeg greb siden og begyndte at læse:                                                                                        “Kom til mig, alle I som er trætte og bærer tunge byrder, og jeg vil give jer hvile.” (Matt 11,28) Man kan roligt sige, at jeg blev fascineret af det, jeg læste. Alt hvad jeg indtil nu havde lært, fortalte mig, at jeg ville få som fortjent på grund af mine synder. At min skæbne ikke kunne ændres. Jeg troede, at mit hjerte allerede var så mørkt, at intet lys kunne trænge ind. Men jeg fortsatte med at læse den iturevne bibelside, fordi det åbnede op for et lille håb i min sjæl. Jeg fik fat på Det nye Testamente og begyndte at læse det, som en sulten løve der ikke har fået kød i lang tid. Det var som om, jeg var den fortabte søn, og at Det nye Testamente var skrevet til mig. Jeg begyndte at tigge de kristne i fængslet om at lære mig, hvordan man beder. Løftet op af vandet                                                                                                   En aften faldt jeg på knæ på det kolde fængselsgulv, overbevist og dømt. og begyndte at tilstå den ene synd efter den anden. Jeg kunne ikke holde tårerne tilbage, da jeg genoplevede de ting, jeg havde gjort. Jeg følte det som om nogen vred mit hjerte rundt og efterlod det blottet. Da jeg var færdig med min tilståelse føltes min krop let som en fjer, og jeg sov godt for første gang i meget lang tid. » Den nat drømte jeg, at jeg var i en oversvømmelse, og masser af mennesker druknede i vandet. Jeg så en enkelt tråd komme ned fra himlen, binde mine hænder, løfte mig op og redde mig fra oversvømmelserne. Den næste morgen vågnede jeg som et helt andet menneske – en ny skabning! Jeg hørte, der var et radioprogram, som underviste om Jesus, og jeg bad derfor fængselsmyndighederne om tilladelse til at få en radio. Udrustet gennem radioen Gud rørte deres hjerter, og jeg fik en lille radio som gav mig mulighed for at lytte til et TWR radioprogram kaldet ’Vejen gennem Bibelen’. Det var på mit eget sprog Telugu. Dette var min manna. Jeg voksede i åndelig styrke, næret af Guds Ord. Jo flere nye ting jeg lærte gennem dette radiopro gram, jo mere begyndte jeg at prædike i fængslet, hver gang jeg havde chancen for at tale med nogen. En dag bad jeg Gud om at bruge mig mere, og jeg følte Gud salve mig med hellig ild fra mit hoved til mine tæer. Jeg forandrede mig, og folk omkring mig begyndte at forandre sig. Alle mine fjender blev mine venner. Ledte medfanger til Jesus Da jeg endelig blev stillet frem for en domstol for at stå til ansvar for mine forbrydelser, opdagede jeg til min forbløffelse, at de fleste anklager mod mig var blevet streget fra anklageskriftet. Jeg blev dømt til livstid i fængsel, med barske afstraffelser. Jeg accepterede dette, men syntes selv jeg fortjente en hårdere straf. Min tjeneste i fængslet fortsatte, og mens jeg var der ledte jeg flere end 300 medfanger til Kristus. Jeg samlede alle, som ville lytte – en time om morgenen og en time om aftenen – hver dag. Jeg afholdt bibelstudier i hver fængselsblok, og vi oplevede mirakler og helbredelse. Mange af de indsatte som var med i dette fællesskab, arbejder nu som Guds tjenere i den frie verden. Efter det nye årtusinde fik jeg en benådning: Gud bragte mig ud af fængslet. En af de første ting, jeg gjorde, efter at være blevet løsladt fra fængslet, var at blive en del af en kirke og blive døbt. Jeg kunne ikke vente en eneste dag på det! Jeres radioprogrammer har ændret mig og selv i dag leder de mig fortsat til Herren. Engang var jeg på afveje, men nu er jeg en Guds tjener, som arbejder i hans rige.

Kilde: TWR India *ikke hans rigtige navn. Fra Norea Nyt april 2019

Print Friendly, PDF & Email

EN REVOLUSJON I KREFTBEHANDLING FRA ISRAEL Af Arve 29. March 2019 Ny israelsk kreftbehandling godkjent (29.3.2019)                                 Amerikanske myndigheter har godkjent en ny israelsk behandling for lymfekreft. Det er andre gang en slik type behandling er blitt godkjent, og den kan revolusjonere måten man behandler kreft på, skriver den israelske avisen Jerusalem Post.                  

                                                                           En illustrasjon av hvordan den nye kreftbehandlingen fungerer.  Miff / Ole Bernhard Sørbøe Amerikanske myndigheter har godkjent en ny israelsk behandling for lymfekreft. Det er andre gang en slik type behandling er blitt godkjent, og den kan revolusjonere måten man behandler kreft på, skriver den israelske avisen Jerusalem Post. “Dette starter et nytt vitenskapelig paradigme for behandling av alvorlige sykdommer. I løpet av bare noen få tiår har genterapi gått fra å være et lovende konsept til en praktisk løsning på dødelige og stort sett uhelbredelige former for kreft” sier Scott Gottlieb i det amerikanske Food and Drug Administration (FDA) i en pressemelding til flere internasjonale medier. Medisinen, som heter Yescarta, er utviklet av det israelske selskapet Kite Pharma. Det er ventet at medisinen vil koste rundt tre millioner kroner i USA, noe som vil genere inntekter på flere hundre millioner amerikanske dollar. I august ble det israelske selskapet kjøpt opp av Gilead Sciences til en pris av 95 milliarder kroner. Selv om prisen på behandlingen kan virke høy, er den lavere enn sammenlignbare behandlinger. Det som skiller den israelske behandlingen ut fra andre, er at hver dose av medisinen er personlig tilpasset. Medisinen tar i bruk pasientens eget immunforsvar til å angripe lymfekreften. Behandlingen ble først utviklet av National Cancer Institute og doktor Steven Rosenberg. De signerte en avtale med Kite Pharma i 2012, hvor Kite bidro til å finansiere forskningen mot patentrettigheter på kreftbehandlingen. Yescarta er den andre genbehandlingen som blir godkjent av FDA og den første som behandler non-Hodgkins lymfom, eller voksne som lider av B-celle lymfom. Det nye legemiddelet vil hjelpe pasienter hvor to innledende behandlinger har feilet. Behandlingsresultatet ved bruk av Yescarta er på 51 prosent. Det er mye høyere enn sammenlignbare kliniske studier. Men den kan også ha livsfarlige bivirkninger. “Godkjennelsen av Yescarta bringer denne nyskapende CAR-T-celleterapi til en ekstra gruppe kreftpasienter med få andre alternativer. Voksne mennesker med visse typer lymfom hvor behandling ikke har hjulpet tidligere” sier Peter Marks, direktør for FDAs senter for biologisk evaluering og forskning i pressemeldingen.

Print Friendly, PDF & Email