«AMBASSADØREN SPURTE HVORFOR JEG GRÅT»

AF ARVE 15. FEBRUARY 2020

Caroline Glick, mistet et øyeblikk kontrollen over tårene sine. Av Odd Sverre Hove 18.2.20

«Ambassadøren spurte hvorfor jeg gråt»
Den israelske høyresidens mest skarpsindige medie-kommentator, Caroline Glick, mistet et øyeblikk kontrollen over tårene sine.
 
   Av Odd Sverre Hove
 
Caroline Glick var inntil i fjor en av redaktørene i den israelske avisen The Jerusalem Post. I israelsk presse er hun kjent som selve den mest skarpsindige av alle de politiske kommentatorene på den israelske høyresiden.
 På innsiden av Oslo-prosessen
Caroline Glick ble født i USA og vokste opp som amerikansk jøde. Men i tidlig ungdom flyttet hun til Israel og ble israelsk statsborger. Da hun var vernepliktig soldat, ble hun etter hvert kaptein i den israelske hæren. Og i den rollen ble hun engasjert som deltager i de israelske forhandlings-delegasjonene med Arafat og palestinaaraberne under Oslo II-forhandlingene i 1994 og Kairo-avtale-forhandlingene i 1995. Nylig har Caroline Glick skrevet en bemerkelsesverdig artikkel i avisen Jisrael Hajom. Jeg siterer noen avsnitt fra artikkelen hennes:

“Under hele den perioden jeg deltok på innsiden av fredsforhandlingene, fant jeg aldri noen grunn til å tro at fredsprosessen jeg var en del av, ville føre til fred. De samme palestinaarabiske forhandlerne som spøkefullt klappet oss på skuldrene i møterommene i Kairo og Taba, brøt alle løftene de hadde gitt Israel, straks hver forhandlings-sesjon var avsluttet.”

“Paragraf for paragraf brøt de alt de hadde skrevet under på av løfter og forpliktelser. De brøt løftet om våpen-begrensning. De brøt avtalene om styrke-størrelser i hvert område. De brøt avtalene om byggesoner og byggeforbud. De fortsatte med den nazi-lignende propagandaen mot Israel som de i avtaleteksten høytidelig hadde lovet å få slutt på. Og de fremmet stadig ny terrorisme mot Israel. Det var ingen tvil om at forhandlingene ble ført – ikke med god vilje, men med ond og slett vilje. De ønsket ikke fred med Israel. De bare brukte fredsprosessen som en metode til å prøve å rive Israel i stykker, bit for bit”.
 
Privat-besøk hos ambassadøren
Caroline Glick nevner mange eksempler på hvor freds-fiendtlig den såkalte Oslo-prosessen i virkeligheten var. Og så kommer hun etter hvert til det som skjedde da den nye fredsplanen nylig skulle presenteres.

“USAs ambassadør i Jerusalem, David Friedman, inviterte meg til et privat informasjonsmøte søndag morgen før han satte seg i statsminister Netanjahus fly for å dra til Washington. I møtet fortalte han meg om fredsplanen og om presidentens plan om å akseptere at Israel nå kan legger de 150 jødiske bosettingene inn under israelsk lov i istedenfor under militær administrasjon”.

“Skeptisk begynte jeg å stille spørsmål om ulike grenser og ulike områder innenfor planen. Blant annet spurte jeg om Israel nå kunne rive en ulovlig arabisk bosetting like ved innkjørselen til Efrat, der jeg selv bor. Ambassadøren svarte at det vil Israel etter planen nå fritt kunne gjøre.
Det samme gjaldt en rekke av de andre tingene Caroline Glick konkret stilte spørsmål om. Ambassadører svarte på hvert spørsmål med Ja, ja og Ja”.

“Til slutt spurte jeg om hva som vil skje etter fire år, hvis palestinaaraberne ikke samtykker i planen. Ambassadør Friedman svarte at da vil Israel kunne vedta å legge alle de resterende områdene inn under israelsk lov”.
 
Hjertebank og ubedte tårer
“Det var da hjertet mitt begynte å hamre og banke”, skriver Caroline Glick. “Jeg stilte ett spørsmål til: – Mener du at palestinaaraberne vil tape alt hvis de ikke slutter seg til denne fredsplanen? Og støtter president Donald Trump det?”

“Jovisst. svarte ambassadør Friedman. – Presidenten støtter det. Det er jo han som fremmer planen.
“Da begynte tårene ubedt å renne fra øynene mine. «Gråter du av glede eller sorg?» spurte ambassadøren bekymret.
I flere minutter sviktet stemmen meg. Men omsider greide jeg å si at jeg hadde lyst til å ta av meg skoene i ærbødighet. For jeg var vitne til et mirakel”.

“Ute i bilen min etterpå måtte jeg tenke på teksten i Salme 126 om de hjemkomne jødenes jubel: «Da var vi som drømmende. (..) Da sa de blant hedninge-folkeslagene “Store ting har Herren gjort mot disse”. Og jovisst: Store ting har Herren gjort mot oss. Vi ble glade.» Etter 27 år under trykk fra Oslo-avtalene er det endelig skjedd at den nye amerikanske fredsplanen setter Israel fri fra Oslo-avtalenes voldsomme trykk”

http://www.ordetogisrael.no/aktuelt-2-2-2/ambassadoeren-spurte-hvorfor-jeg-graat