Hvorfor har USA meldt seg ut av FNs Menneskerettighetsråd?

– Dette uforholdsmessige fokuset og uendelige fiendskapet mot Israel er et klart bevis på at rådet er motivert av politisk partiskhet, og ikke av menneskerettigheter, sa Nikki Haley. Les hele begrunnelsen her.

Av Geir Knutsen

21 juni 2018 kl. 13.51

https://youtu.be/UkzEjuYl38Q

På en pressekonferanse i det amerikanske utenriksdepartementet tirsdag 19. juni erklærte utenriksminister Mike Pompeo og FN-ambassadør Nikki Haley at USA trekker seg fra medlemskapet i FNs Menneskerettighetsråd. Her kan du lese hva de sa i norsk oversettelse.

USAs utenriksminister Mike Pompeo:

God ettermiddag. Trump-administrasjonen er forpliktet til å beskytte og fremme ethvert menneskes gudegitte verdighet og frihet. Hvert individ har rettigheter som er naturlige og ukrenkelige. De er gitt av Gud og ikke av regjering. Derfor kan ingen regjering fjerne dem.

Over flere tiår har USA ledet bestrebelsene med å fremme menneskerettigheter, ofte gjennom multilaterale institusjoner. Mens vi har sett forbedringer på enkelte menneskerettsområder, har vi måttet vente altfor lenge på den forbedringen, mens i andre tilfeller kom den aldri. Altfor mange forpliktelser har ikke blitt oppfylt.

President Trump ønsker å flytte ballen fremover. Fra dag én har han utfordret institusjoner og land som sier en ting og gjør noe annet. Det er akkurat det som er problemet i Menneskerettighetsrådet. Som president Trump sa i FNs hovedforsamling: «Det er en omfattende kilde til forlegenhet for De forente nasjoner at noen regjeringer med et sjokkerende dårlig rulleblad innen menneskeretter har plass i Menneskerettighetsrådet.»

Vi tviler ikke på at det i fortiden eksisterte en edel visjon for dette rådet. Men i dag må vi være så ærlige å kunne si at Menneskerettighetsrådet er en elendig forsvarer av menneskerettigheter.

Enda verre er det at Menneskerettighetsrådet er blitt en øvelse i skamløs hykleri når mange av verdens verste menneskerettighetsbrudd blir ignorert og når noen av verdens verste syndere har sete i rådet.

Det eneste som er verre enn et råd som gjør nesten ingen ting for å beskytte menneskerettigheter, er et råd som dekker over menneskerettighetsbrudd, og dermed er en hindring for fremskritt og en hindring for endringer. Menneskerettighetsrådet muliggjør brudd og frikjenner forbrytere ved å være taus samtidig som det urettmessig fordømmer de som ikke har gjort noen lovbrudd. En rask titt rundt omkring i dagens verden viser at rådet har feilet i dets erklærte formål.

Blant medlemmene finnes autoritære regjeringer med en utvetydig og avskyelig historie med menneskerettighetsbrudd, som for eksempel Kina, Cuba og Venezuela.

Det finnes ingen rettferdig eller konkurrerende valgprosess, og land har inngått hemmelige avtaler med hverandre for å undergrave den gjeldende metoden for å velge medlemmer.

Rådets pågående og godt dokumenterte ensidighet overfor Israel er samvittighetsløs. Etter at rådet ble opprettet har det vedtatt flere resolusjoner som fordømmer Israel enn det har gjort mot hele resten av verden.

Prinsipielt har USA ikke noe imot multilaterale organer som arbeider for å beskytte menneskerettigheter. Vi ønsker å samarbeide med våre allierte og partnere for å nå dette målet som avspeiler Amerikas engasjement for frihet.

Når organisasjoner undergraver våre nasjonale interesser og våre allierte vil vi ikke være medskyldige. Når de forsøker å krenke vår nasjonale suverenitet vil vi ikke tie.

USA, som er verdensleder innen humanitær bistand og med tjenestemenn som har ofret både liv og lemmer for å sette fri millioner fra undertrykkelse og tyranni, vil ikke bli belært fra hyklerske organer og institusjoner mens amerikanere uselvisk gir blod og verdier for å hjelpe de forsvarsløse.

Ambassadør Haley har forsøkt i mer enn ett år å reformere Menneskerettighetsrådet. Hun er den rette personen til å lede dette arbeidet ved De forente nasjoner. Innsatsen hennes har vært utrettelig.

Hun har forfektet amerikansk lederskap om alt fra Assad-regimets bruk av kjemiske våpen, til pressekampanjen mot Nord-Korea, og til de Iran-støttede provokasjonene i Midtøsten.

Ambassadør Haley har vært fryktløs og en konsekvent stemme på vegne av vår allierte Israel. Hun har en oppriktig lidenskap for å beskytte sikkerheten, verdigheten og friheten for mennesker rundt omkring i verden, alt med amerikanske interesser først. Hun har vært en sterk forsvarer av menneskerettigheter rundt omkring i verden.

Jeg gir nå ordet til ambassadør Haley som vil kunngjøre hva De forente stater vil gjøre videre angående FNs Menneskerettighetsråd.

USAs utenriksminister Mike Pompeo. (Skjermdump fra Youtube)USAs utenriksminister Mike Pompeo. (Skjermdump fra Youtube)

 

USAs FN-ambassadør Nikki Haley sa dette:

Takk! God ettermiddag. Jeg vil takke utenriksminister Pompeo for hans vennskap, partnerskap og lederskap før vi forsetter med disse temaene.

For ett år siden reiste jeg til De forente nasjoners Menneskerettighetsråd i Geneve. Der skisserte jeg USAs prioriteringer for å fremme menneskerettigheter, og jeg erklærte vår intensjon om å forbli en del av Menneskerettighetsrådet dersom grunnleggende reformer ble gjennomført. Disse reformene var nødvendige for at rådet skulle kunne bli en seriøs forsvarer av menneskerettigheter. Altfor lenge har Menneskerettighetsrådet vært en forsvarer av menneskerettighetsforbrytere og en sump full av politisk partiskhet.

Dessverre er det nå klart at vår oppfordring om reformer ikke har blitt fulgt. Menneskerettighetsforbrytere fortsetter med å sitte i og bli valgt til rådet. Verdens mest inhumane regimer unnslipper fortsatt granskning, og rådet fortsetter med å politisere og velge ut land til syndebukker selv om de har en positiv menneskerettighetshistorie i et forsøk på å avspore fokus fra menneskerettighetsforbryterne som befinner seg midt blant dem.

Derfor – som vi sa vi ville gjøre for ett år siden dersom vi ikke så fremskritt – trekker USA seg offisielt fra FNs Menneskerettighetsråd.

Jeg vil gjøre det krystallklart at denne beslutningen ikke betyr en tilbaketrekning fra forpliktelser om menneskerettigheter. Det motsatte er tilfelle, vi tar dette skrittet fordi vårt engasjement ikke tillater oss å forbli en del av en hyklersk og egoistisk organisasjon som lager en parodi av menneskerettigheter.

Det var ikke enkelt å ta denne avgjørelsen. Da denne administrasjonen begynte for 17 måneder siden, var vi godt kjent med de enorme feilene i Menneskerettighetsrådet. Vi kunne ha trukket oss med øyeblikkelig virkning. Men det gjorde vi ikke.

I stedet gjorde vi et ærlig forsøk på å løse problemene. Vi hadde møter med ambassadører fra titalls land i Geneve. Forrige september, da president Trump talte i FNs hovedforsamling, oppfordret han medlemsland om å støtte en reform av Menneskerettighetsrådet. I løpet av “Høyt-nivå”-uken [i september] ledet vi og utenriksministrene fra Storbritannia og Danmark et møte med over 40 land om reform av Menneskerettighetsrådet.

Våre bestrebelser fortsatte også dette året i New York der mitt team møtte representanter fra over 125 medlemsland og sirkulerte utkast til tekst. Nesten alle landene vi møtte var i prinsippet enige med oss bak lukkede dører om at Menneskerettighetsrådet trenger store, dramatiske og systematiske forandringer. Likevel har ingen andre land hatt mot til å slutte seg til vår kamp.

I mellomtiden har situasjonen i rådet blitt verre, ikke bedre. Et av våre viktigste mål var å hindre at verdens verste menneskerettighetsforbrytere skulle bli tildelt medlemskap i Menneskerettighetsrådet. Hva skjedde? I løpet av det siste året ble Den demokratiske republikken Kongo valgt til medlem. Kongo er viden kjent for å ha et av verdens verste synderegister når det gjelder menneskerettigheter. Mens landet var på vei til å bli valgt som medlem i Menneskerettighetsrådet, ble det stadig funnet massegraver i Kongo.

Et annet av våre mål var å få en slutt på at rådet beskyttet verdens verste menneskerettighetsforbrytere. Hva skjedde? Rådet ville ikke engang ha et møte om menneskerettighetssituasjonen i Venezuela. Hvorfor? Fordi Venezuela er medlem i Menneskerettighetsrådet. Det samme gjelder Cuba og Kina.

På samme måte feilet rådet i desember og januar da det ikke reagerte etter at det iranske regimet drepte og arresterte hundrevis av innbyggere bare fordi de uttrykte sine meninger.

Når et såkalt «Menneskerettighetsråd» ikke klarer å sette på dagsorden de massive bruddene i Venezuela og Iran, og ønsker Kongo velkommen som nytt medlem, opphører rådet å være verdig sitt navn. Et slikt råd gjør faktisk skade på menneskerettighetssaken.

Og så er det selvsagt saken om dets kroniske partiskhet overfor Israel. I fjor gjorde USA det klart at vi ikke ville godta den fortsatte eksistensen av saksnummer 7, som velger ut Israel på en måte som ingen andre land blir utsatt for. Tidligere i år, slik rådet har gjort i de foregående årene, ble fem resolusjoner mot Israel vedtatt. Det er flere enn antallet resolusjoner mot Nord-Korea, Iran og Syria til sammen. Dette uforholdsmessige fokuset og uendelige fiendskapet mot Israel er et klart bevis på at rådet er motivert av politisk partiskhet, og ikke av menneskerettigheter.

På grunn av disse forholdene har USA det siste året gjort et seriøst forsøk på å reformere Menneskerettighetsrådet. Det er verdt å undersøke hvorfor vår innsats ikke lyktes. Det er to hovedgrunner. For det første er det mange ufrie land som rett og slett ikke vil at rådet skal være effektivt.

Et pålitelig menneskerettighetsråd utgjør en reell trussel for dem. Derfor er de imot slike tiltak.

Sjekk navnene på rådets medlemmer og du vil oppdage en redselsfull mangel på respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Disse landene motarbeider bestemt ethvert forsøk på å avsløre deres undertrykkende metoder. Faktisk er det grunnen til at mange av dem i det hele tatt stiller som kandidat til Menneskerettighetsrådet, nemlig for å unngå granskning. Da vi gjorde det klart at vi ville satse mye på å reformere rådet, begynte disse landene å kjempe imot. Russland, Kina, Cuba og Egypt forsøkte det siste året å undergrave vårt reformarbeid.

Den andre grunnen til at våre reformer ikke lyktes er på en måte enda mer frustrerende. Det er flere land i Menneskerettighetsrådet som deler våre verdier. Mange av dem ba oss innstendig om å forbli i rådet. De er skamfulle over den kronisk dårlige behandlingen av Israel. De deler vår uro angående hykleriet fra land som Cuba, Venezuela, Den demokratiske republikken Kongo og andre med plass i rådet.

Til syvende og sist var mange av disse landene – som deler våre meninger – ikke villige til seriøst å utfordre status quo. Vi gav dem mulighet etter mulighet, og mange måneder med konsultasjoner. Likevel ville de bare stille opp hvis det var bak lukkede dører. Noen innrømmet til og med at de var tilfreds med rådets mangler så lenge dagens system tjener deres egen snevre agenda.

Vi godtok ikke et slikt moralsk kompromiss da FNs Menneskerettighetskommisjon ble lagt ned i 2006, og vi aksepterer det ikke nå heller. Mange av disse landene argumenterte for at USA skulle fortsette å være medlem av Menneskerettighetsrådet fordi amerikansk deltakelse er det siste fnugg av troverdighet rådet har. Men det er akkurat derfor vi må trekke oss. Dersom Menneskerettighetsrådet angriper land som overholder menneskerettigheter og beskytter land som bryter menneskerettighetene, da vil ikke Amerika gi det noe troverdighet. I stedet kommer vi til å fortsette med å lede kampen for menneskerettigheter utenfor organet med det misvisende navnet “Menneskerettighetsrådet”.

Da USA hadde presidentskapet i FNs Sikkerhetsråd i fjor tok vi initiativ til den aller første sesjonen med fokus på forbindelsen mellom menneskerettigheter og fred og sikkerhet. Til tross for protester og forbud organiserte vi et arrangement om Venezuela utenfor kontorene til Menneskerettighetsrådet i Geneve. Og i januar i år hadde vi en sesjon i Sikkerhetsrådet i New York om iranske menneskerettigheter.

Jeg har besøkt FNs leire for flyktninger og internt fordrevne i Etiopia, Kongo, Tyrkia og Jordan, og møtt ofrene for grusomheter i disse urolige regionene. Vi har brukt Amerikas stemme og stemt for å forsvare menneskerettigheter i FN hver dag, og vil fortsette med å gjøre det. Selv om vi avslutter vårt medlemskap i Menneskerettighetsrådet, kommer vi til å fortsette med å forsterke hele FNs rammeverk angående menneskerettigheter, og vi vil fortsette med å sterkt støtte en reform av Menneskerettighetsrådet.

Dersom det reformeres vil vi med glede bli med igjen.

Amerika har en stolt tradisjon som forsvarer av menneskerettigheter, en stolt tradisjon som verdens største giver av humanitær bistand, og en stolt tradisjon for å sette fri undertrykte folk og overvinne tyranni rundt omkring i verden. Samtidig som vi ikke ønsker å påtvinge det amerikanske systemet på noen andre, støtter vi alle menneskers rett til frihet slik den er gitt oss av skaperen. Det er årsaken til at vi trekker oss fra FNs Menneskerettighetsråd, en organisasjon som ikke fortjener navnet.

Takk.

Det kan umulig bli et godt år for menneskerettighetene i 2017

Saudi-Arabia, Venezuela, Kina, Cuba, Irak, Qatar, Burundi, Bangladesh, De forente arabiske emirater i FNs menneskerettighetsråd.

Av

Conrad Myrland

3. januar 2017 kl. 8.20

Abdulaziz Alwasil (t.v.) er Saudi-Arabias representant i FNs menneskerettighetsråd. Her blir han ønsket velkommen av Michael Møller, direktør for FN-kontoret i Genève. (Foto: Pierre Albouy, FN)Abdulaziz Alwasil (t.v.) er Saudi-Arabias representant i FNs menneskerettighetsråd. Her blir han ønsket velkommen av Michael Møller, direktør for FN-kontoret i Genève. (Foto: Pierre Albouy, FN)

FNs menneskerettighetsråd ble opprettet i en resolusjon i FNs generalforsamling i 2006. Medlemsland til rådet “skal opprettholde de høyeste standarder i å fremme og beskytte menneskerettigheter“.

Blant medlemslandene i 2017 er

Saudi-Arabia – hvor det er dødsstraff for å skifte religion bort fra islam, dødsstraff for sex utenfor ekteskapet, pisking og amputasjon som straff for annen kriminalitet, domstoler kontrollert av regimet, flere halshugginger enn noen gang, arrestasjoner uten lov og dom av opposisjonelle og minoriteter, ingen ytringsfrihet og holder bloggeren Raif Badawi fengslet.

Venezuela – hvor det er omfattende arrestasjoner uten lov og dom, fengsling av opposisjonsledere, trakassering av journalister, tortur og politikk som fører til sult og helseproblemer.

Kina – hvor det ikke er ytringsfrihet, religionsfrihet eller organisasjonsfrihet, men derimot utenomrettslige henrettelser, undertrykkelse av sivile organisasjoner og diskriminering av tibetanere og andre minoriteter.

Cuba – hvor det er systematisk brudd på ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og pressefrihet, valg er ikke frie og rettferdige og trusler og vold mot opposisjonelle.

Irak – hvor regjeringsvennlige militser gjennomfører omfattende menneskerettighetsbrudd, inkludert drap, bortføringer og ødeleggelse av eiendom.

Qatar – hvor det er inhumane tilstander for 1,4 millioner fremmedarbeidere, kvinner blir nektet grunnleggende rettigheter og lovgivende representasjon og finansierer Islamsk Stat og Hamas.

Burundi – hvor politiet dreper fredelige demonstranter, regjeringsstyrker gjennomfører summariske henrettelser, målrettede drap, bortføringer, arrestasjoner uten lov og dom, tortur, seksuell vold, trusler om folkemord.

Bangladesh – hvor det er utenomrettslige drap, bortføringer, drap av sekulære bloggere av islamistiske grupper, begrensninger på online ytringsfrihet og media, barne- og tvangsekteskap, kjønnsrelatert vold, fryktelige arbeidsforhold og mangel på arbeidsrettigheter.

De forente arabiske emirater – hvor det ikke er noen politiske partier, ingen mulighet til å skifte regjering, begrensninger i ytringsfrihet og andre politiske friheter, arrestasjoner uten lov og dom, politibrutalitet, vold mot kvinner, diskriminering av homofile, seksuelt misbruk av utenlandske hushjelper og andre fremmedarbeidere.

Ingenting av dette har noen interesse for rådet hvis ikke Israel kan få skylden. Hovedaktiviteten i FNs menneskerettighetsråd vil også i 2017 bli å fordømme Israel – verdens eneste jødiske stat.

Eksemplene på menneskerettighetsbrudd i disse landene er samlet av organisasjonen UN Watch.

Hvorfor har USA meldt seg ut av FNs Menneskerettighetsråd?

 

 


 

Print Friendly, PDF & Email