Setter Bondevik Israel i samme bås som Iran?

Kjell Magne Bondevik røper hva han ikke har skjønt om Israels atomvåpen og okkupasjon.

Av

Conrad Myrland

Kjell Magne Bondevik (t.h.) sammen med Kåre Willoch og Anniken Huitfeldt i et jubileumsseminar for Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget 19. januar 2017. (Foto: Stortinget)Kjell Magne Bondevik (t.h.) sammen med Kåre Willoch og Anniken Huitfeldt i et jubileumsseminar for Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget 19. januar 2017. (Foto: Stortinget)

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik talte 6. mars på en konferanse om toleranse i regi av European Council on Tolerance and Reconciliation, en tenketank ledet av Moshe Kantor, lederen for European Jewish Congress og Tony Blair, Storbritannias tidligere statsminister.

Bondevik og Israels atomvåpen

Ifølge sitater fra nyhetsbyrået JTA stilte Bondevik spørsmål ved Israels atomvåpen under talen. Han spurte om verdenssamfunnet står for en dobbeltstandard når det tillater land som Pakistan, India og Israel å ha atomvåpen, men nekter andre land å få det. Ifølge de få setningene som er referert, nevnte ikke Bondevik Iran særskilt, men ut fra sammenhengen er det tydelig at han tenker på Iran eller andre muslimske land som måtte ha atomvåpenambisjoner.

«Vi har brukt krig og okkupasjon av muslimske land. Dette unnskylder selvsagt ikke terror, men vi må være mer konsekvente. Det samme kan bli sagt om atomvåpenutvikling, men hvordan nærmer vi oss land som Pakistan, India og Israel? Er dette en dobbeltstandard? Vi må spørre oss selv og vi må være klar over at mange i den muslimske verden kan bruke dette som en unnskyldning og snakke om dobbeltstandard i dette tilfelle,» skal Bondevik ha sagt.

Her er noe Bondevik ser ut til å glemme. Punktene er et utdrag fra artikkelen Hvorfor måtte Israel utvikle atomvåpen?

  • Israel utviklet sine atomvåpen etter at de ble truet av Sovjetunionen og USA signaliserte at de ikke var inne under deres beskyttelsesparaply. Israel så også sine naboer ta i bruk masseødeleggelsesvåpen som giftgass.

  • Israels atomvåpen skal først og fremst forhindre at motparten bruker masseødeleggelsesvåpen mot landet først. Dersom noen har brukt atomvåpen først mot Israel, er skaden allerede skjedd for Israels vedkommende. Fienden må derfor vente at Israel vil slå igjen med full styrke. Er det kjent, eller i hvert fall fryktet, at Israel har mange atombomber, og mulighet for å levere dem, vil det føre til at ingen våger å angripe Israel med masseødeleggelsesvåpen.

  • Å gi fra seg sine atomvåpen ville være det samme som å begå selvmord for Israel. Det ville, i beste fall, gjøre at Israel ville bli fullstendig avhengig av den «nåde» uberegnelige diktatorer ville vise. Sannsynligvis ville det føre til at den jødiske staten gikk under.

Hvorfor burde Bondevik godta at Israel har atomvåpen, samtidig som han burde motarbeide sterkt at Iran får atomvåpen?

  • Iran truer verdens eneste jødiske stat med utslettelse. Det burde holde.

  • Men Iran har også de siste tiårene deltatt i en rekke ekstremt blodige kriger, med syvsifrede og sekssifrede tapstall. Jo mer brutalt man er villig til å opptre, jo lavere terskel blir det for at man i en gitt situasjon tyr til atomvåpen.

  • I religionen som ayatollahene i Iran bekjenner seg til, er det endetidsprofetier om at naturen vil hjelpe muslimer å drepe jøder. Når folk med slike oppfatninger får adgang til atomvåpen, er det fare for at det skal oppstå en situasjon hvor de finner tiden inne til å oppfylle de blodige profetiene. Mennesker med slike ideer bør ikke være dem som kan bestemme om atomvåpen skal brukes.

Les mer i artikkelen Hvorfor er israelerne imot at andre land for atomvåpen når de har det selv?

Moshe Kantor skal ha kommentert at Bondeviks poeng om atomvåpen var eksempler på «endeløst snakk» om problemet, som ikke bidrar til å finne praktiske løsninger. Sannelig.

Bondevik og Israels okkupasjon

Bondevik sa også mer. Han skal ha hevdet at en hovedgrunn til «ekstremisme er ydmykelse, og okkupasjon kan skape følelsen av ydmykelse».

Jødenes erfaring i Midtøsten er at de opplevde mye ekstremisme, ydmykelse og død da de var en liten minoritet undertrykt og behandlet som annenrangs borgere i muslimske land. Etter 1400 år med ydmykelse som dhimmi under muslimsk dominans, har det ført til at jødene er nesten helt forsvunnet fra den arabiske verden. Tallet er redusert fra rundt 1 million på begynnelsen av 1940-tallet til langt under 10.000 i dag. Jødenes reaksjon på denne ydmykelsen, er at de forbeholder seg retten til sin egen lille stat og å gjøre det som de mener er nødvendig for å sikre denne staten, inkludert sikkerhetskontroll i et område hvor en stor del av befolkningen nekter å inngå fred. Å hevde at Israels okkupasjon av Vestbredden er årsak til ekstremisme eller terror, er fullstendig feil.

Var det fred og sikkerhet før Israels lovlige okkupasjon (ifølge folkeretten) av Vestbredden startet etter en forsvarskrig i 1967? Nei, det var terror og vold fra 1948 til 1967, og også før den tid.

Var det mer eller mindre terror før “muren” ble påbegynt i 2002? Mer. Mye mer. Se denne oversikten over antallet palestinske selvmordsangrep i Israel fra 1989 til 2016. Dessuten er det korrekte ordet ikke “muren”, men “sikkerhetsbarrieren” ettersom bare mellom 5 og 10 prosent vil være mur når den blir bygget ferdig. Resten – mellom 90 og 95 prosent – vil bestå av et gjerde.

Israels okkupasjon av Sør-Libanon og Gaza har opphørt. Ble det mer sikkerhet og mindre terror? Nei. Tvert imot. Resultatet av tilbaketrekkingen fra Sør-Libanon ble “Den andre Libanon-krigen” da den Iran-støttede terrorgruppen Hizbollah angrep Israel sommeren 2006. Resultatet av tilbaketrekkingen fra Gaza i 2005 ble et rakettregn fra Gazastripen mot sivile israelere i det sørlige Israel. Tre ganger i årene etter har Hamas-regimet og Israel utkjempet kriger eller større væpnede konflikter. De fant sted i desember 2008november 2012 og juli 2014.

Israels kortvarige okkupasjon av Sinai opphørte for snart 40 år siden. Nå er terrorister i den såkalte Islamske stat (IS) aktive i Sinai, der de dreper egyptiske soldater og driver kristne på flukt. Av og til blir det skutt raketter fra Sinai og inn i Israel.

Palestinerne har fått tilbud om sin egen stat en rekke ganger helt tilbake til 1940-tallet. Har de tatt imot? Nei. Les om Israels tidligere statsminister Ehud Olmerts fredstilbud.

Dessuten er det et faktum at nesten alle palestinere styres av sine egne. “Okkupasjonen” er ikke problemet, argumenterer den britisk-israelske historikeren Efraim Karsh.

I sin jakt på hva som skaper ekstremisme, burde Bondevik ta en titt på hva hans sunni-muslimske teologer formidler om jøder generelt og Israel spesielt.

https://www.miff.no/norge-og-israel/2018/03/07setter-bondevik-israel-bas-iran.htm

 

Print Friendly, PDF & Email