Archive for the ‘ Ikke kategoriseret ’ Category

Sjokk på årsdagen for Krystallnatten: Våknet til jødestjerne på postkassen

«De tunge skyer fra Nazi-Tyskland i 30-årene henger stadig tungt over Europa.»

Av  Conrad Myrland

  1. november 2019 kl. 18.15

Henrik og Ella Chievitz og den truende og trakasserende jødemerkingen som ble hengt på deres postkasse lørdag. (Foto: Privat via TV2 Østjylland)

MIFF tLørdag 9. november – på dagen 81 år etter Krystallnatten – fant Ella og Henrik Chievitz i Silkeborg i Danmark en nazistisk jødestjerne festet på sin postkasse. 9. november 1938 startet novemberpogromene mot jødisk liv og jødisk eiendom i Nazi-Tyskland og Østerrike.  Omkring 90 jøder ble drept i pogromene, enda flere tok selvmord i fortvilelse, noen titusen unge jødiske menn ble sendt i konsentrasjonsleir og av disse døde et stort antall i månedene som fulgte, hundrevis av synagoger ble påtent eller ramponert og tusenvis av jødiske forretninger ødelagt eller skadet.

Henrik skrev på Facebook tidlig lørdag ettermiddag:

«På 81-årsdagen for Krystallnatten hvor jøder og jødiske eiendommer ble utsatt for massiv organisert forfølgelse og hærverk, våknet Ella og jeg til denne beskjed på vår postkasse – de tunge skyer fra Nazi-Tyskland i 30 årene henger stadig tungt over Europa og selv vår hjemby Silkeborg går ikke forbi. Hendelsen er selvfølgelig politianmeldt.»

Ekteparet Chievitz er velkjent for MIFF. Henrik Chievitz er styreleder for Dansk-Israelsk Forening i Århus og styreleder i Fælleskomiteen for Israel i Danmark, hvor også MIFF Danmark er medlem.

Henrik Chievitz forteller til MIFF søndag kveld at politiet har tatt anmeldelsen seriøst, og fulgt opp saken tett.

Den grove trakasseringen i Silkeborg kom samtidig med at 84 gravsteiner på den jødiske gravplassen i Randers ble vandalisert i helgen.

– At det skjer presis på årsdagen for Krystallnatten er bevis på at det tankesett som førte til Holocaust, eksisterer i 2019. Og det finnes mennesker som er klar til å gå til ekstreme handlinger for å føre denne menneskefiendtlige ideologi ut i livet, sier Henri Goldstein, styreleder i Det Jødiske Samfund i Danmark, til Jyllands-Posten.

https://www.miff.no/europa/2019/11/10sjokk-pa-arsdagen-for-krystallnatten-vaknet-til-jodestjerne-pa-postkassen.htm

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Trods bekymrende udvikling: »Vil aldrig lade Iran udvikle atomvåben«

AF ANDERS HJORTH VINDUM 06. NOVEMBER 2019

Iran bryder nu helt åbenlyst atomaftalen fra 2015.

Det er ikke kun i Israel, man ser med bekymring på den seneste udvikling i Iran, hvor præsident Hassan Rouhani i denne uge har sagt, at man har optrappet sit atomprogram markant ved at øge berigelsen af uran.

Også mange europæiske ledere har de seneste dage sendt kraftige opfordringer til Iran om at standse optrapningen og i stedet holde sig inden for de rammer, der blev aftalt i forbindelse med atomaftalen i 2015.

Ifølge den aftale må Iran kun berige uran med 3,67 procent (det vil sige, at andelen af uran-235, som er den farlige form for uran, kun udgør 3,67 procent). Men nu vil iranerne berige op til 5 procent. Ved berigelse på over 20 procent taler man om højt beriget uran, som er det, der bruges til kernekraft og atombomber. En talsmand for det iranske atomagentur har ifølge iranske medier sagt, at ”det er blevet besluttet, at der ikke vil blive beriget uran med 20 procent lige nu og her” – en slet skjult trussel om, at man ønsker at gøre det en dag.

Irans beslutning om at optrappe atomprogrammet skyldes især, at USA under Donald Trump har trukket sig ud af aftalen fra 2015 og i stedet indført økonomiske sanktioner mod landet. På iransk stats-tv blev det sagt, at man har ”taget det fjerde skridt for at indskrænke sin forpligtelse til aftalen som en reaktion på USA’s pres og de europæiske landes inaktivitet med hensyn til at redde den”.

Irans præsident, Hassan Rouhani. Landets øverste leder er ayatollah Ali Khamenei. (Foto: Wikimedia)

Mange reaktioner

Både i EU, blandt EU-landene og i Israel advarer man Iran mod at fortsætte denne vej. Men i Israel er grunden til bekymring særligt stor, eftersom Iran med jævne mellemrum truer Israel med udslettelse.

Selvom Benjamin Netanyahu på ingen måde underkender alvoren, forsikrer han samtidig israelerne om, at Israel vil forhindre Iran i at udvikle atomvåben:

”Iran udvider sin aggression overalt. (…) De ønsker at udslette Israel. Men vi kæmper imod. Og jeg vil gerne sige i forbindelse med Irans optrapning af atomprogrammet – og gentage det: Vi vil aldrig lade Iran udvikle atomvåben. Det er ikke kun for vores egen sikkerheds skyld, men for hele Mellemøstens og hele verdens sikkerheds skyld.”

Netanyahu har hele tiden ment, at iranerne ville udvikle atomvåben, også mens aftalen fra 2015 stadig var fuldt ud gældende. Også selvom aftalen indebærer, at det internationale atomagentur (IAEA) holder opsyn med, at den overholdes. Men ifølge Iran har man i denne omgang bevidst valgt at bryde aftalen for øjnene af observatørerne som en slags understregning af, at man mener det alvorligt. IAEA har indtil nu ikke reageret på udviklingen.

Netanyahus hjemmebane

Når det gælder kampen mod Iran, er Netanyahu på hjemmebane, forstået på den måde at han har haft stor succes med sin håndtering af den iranske trussel. Mange, der stemmer på ham, gør det, blandt andet på grund af hans håndtering af denne trussel. Især de mange aktioner mod iranske våbenkonvojer i Syrien samt vellykkede efterretningsoperationer har øget hans popularitet.

Om han kan beholde premierministerposten er stadig meget usikkert. Lige nu tales der om, at man i stedet for et nyt parlamentsvalg vil afholde et valg om, hvem der skal være premierminister. Det har man gjort førhen, men gik væk fra det igen, da den efterfølgende proces med at danne regering blev besværlig.

En meningsmåling siger, at Netanyahu ville vinde en snæver sejr over Benny Gantz, hvis sådan et valg blev afholdt i dag. Samtidig mener 39 procent, at Netanyahu er skyld i de mislykkede forhandlinger, mens kun 19 procent holder Gantz ansvarlig.

https://www.ordetogisrael.dk/aktuelt-2-2-2/trods-bekymrende-udvikling-vil-aldrig-lade-iran-udvikle-atomvaaben

 

Print Friendly, PDF & Email

Analysis: Trump does know what he’s doing in Syria

 November 4, 2019

President Donald Trump (AP/Manuel Balce Ceneta)

Trump has a very good idea of what he’s doing in Syria, not only regarding ISIS, but regarding the diverse competing actors on the ground, Glick argues.

By Caroline Glick, JNS

U.S. President Donald Trump’s many critics insist he has no idea what he’s doing in Syria. The assassination of Islamic State leader Abu Bakr al-Baghdadi last weekend by U.S. special forces showed this criticism is misplaced. Trump has a very good idea of what he’s doing in Syria, not only regarding ISIS, but regarding the diverse competing actors on the ground.

Regarding ISIS, the obvious lesson of the al-Baghdadi raid is that Trump’s critics’ claim that his withdrawal of U.S. forces from Syria’s border with Turkey meant that he was going to allow ISIS to regenerate was utterly baseless.

The raid did more than that. Al-Baghdadi’s assassination, and Trump’s discussion of the mass murderer’s death, showed that Trump has not merely maintained faith with the fight against ISIS and its allied jihadist groups. He has fundamentally changed the U.S.’s terror-fighting doctrine, particularly as it relates to psychological warfare against jihadists.

Following the Sept. 11 attacks, the Bush administration initiated a public diplomacy campaign in the Arab-Islamic world. Rather than attack and undermine the jihadist doctrine that insists that it is the religious duty of Muslims to conquer the non-Muslim world and establish a global Islamic empire or caliphate, the Bush strategy was to ignore the jihad in the hopes of appeasing its adherents.

The basic line of the Bush administration’s public diplomacy campaign was to embrace the mantra that Islam is peace, and assert that the United States loves Islam because the United States seeks peace.

Along these lines, in 2005, then Secretary of State Condoleezza Rice prohibited the State Department, FBI and U.S. intelligence agencies from using “controversial” terms like “radical Islam” and “jihad” in official documents.

The Obama administration took the Bush administration’s obsequious approach to strategic communications several steps further. President Barack Obama and his advisers went out of their way to express sympathy for the “Islamic world.”

The Obama administration supported the jihadist Muslim Brotherhood against Egypt’s long-serving president and U.S. ally Hosni Mubarak and backed Mubarak’s overthrow with the full knowledge that the only force powerful enough to replace him was the Muslim Brotherhood.

As for the Shi’ite jihadists, Obama’s refusal to support the pro-democracy protesters in Iran’s attempted Green Revolution in 2009 placed the United States firmly on the side of the jihadist, imperialist regime of the ayatollahs and against the Iranian people.

In short, Obama took Bush’s rhetoric of appeasement and turned it into America’s actual policy.

The Bush-Obama sycophancy won the United States no goodwill. Al Qaeda, which led the insurgency against U.S. forces in Iraq with Iranian and Syrian support, was not moved to diminish its aggression and hatred of the United States due to the administration’s efforts.

It was during the Obama years that ISIS built its caliphate on a third of the Iraqi-Syrian landmass, opened slave markets and launched a mass campaign of filmed beheadings in the name of Islam.

End to obsequiousness

In his announcement of al-Baghdadi’s death on Sunday, Trump unceremoniously abandoned his predecessors’ strategy of sucking up to jihadists. Unlike Obama, who went to great lengths to talk about the respect U.S. forces who killed Osama bin Laden accorded the terrorist mass-murderer’s body, “in accordance with Islamic practice,” Trump mocked al-Baghdadi, the murdering, raping, slaving “caliph.”

Al-Baghdadi, Trump said, died “like a dog, like a coward.”

Al-Baghdadi died, Trump said, “whimpering and crying.”

Trump posted a picture on his Twitter page of the Delta Force combat dog who brought about al-Baghdadi’s death by chasing him into a tunnel under his compound and provoking him to set off the explosive belt he was wearing, and kill himself and the two children who were with him.

Trump later described the animal who killed Allah’s self-appointed representative on earth as “our ‘K-9,’ as they call it. I call it a dog. A beautiful dog – a talented dog.”

Obama administration officials angrily condemned Trump’s remarks. For instance, former CIA Deputy Director Mike Morell said he was “bothered” by Trump’s “locker room talk,” which he said, “inspire[s] other people” to conduct revenge attacks.

His colleague, former vice chairman of the Joint Chiefs of Staff retired Admiral James Winnefeld said that Trump’s “piling on” describing al-Baghdadi as a “dog” sent a signal to his followers “that could cause them to lash out possibly more harshly in the wake.”

These criticisms are ridiculous. ISIS terrorists have richly proven they require no provocation to commit mass murder. They only need the opportunity.

Moreover, Trump’s constant use of the term “dog” and employment of canine imagery is highly significant. Dogs are considered “unclean” in Islam. In Islamic societies, “dog” is the worst name you can call a person.

It is hard to imagine that al-Baghdadi’s death at the paws of a dog is likely to rally many Muslims to his side. To the contrary, it is likely instead to demoralize his followers. What’s the point of joining a group of losers who believe in a fake prophet who died like a coward while chased by “a beautiful dog – a talented dog?”

Then there is Russia.

Trump’s critics insist that his decision to abandon the U.S. position along the Syrian border with Turkey effectively surrendered total control over Syria to Russia. But that is far from the case. The American presence along the border didn’t harm Russia. It helped Russia. It freed Russian President Vladimir Putin from having to deal with Turkey. Now that the Americans have left the border zone, Turkish President Recep Tayyip Erdoğan is Putin’s problem.

And he is not the main problem that Trump has made for Putin in Syria.

Putin’s biggest problem in Syria is financial. The Russian economy is sunk in a deep recession due to the drop in global oil prices. Putin had planned to finance his Syrian operation with Syrian oil revenues. To this end, in January 2018 he signed an agreement with Syrian President Bashar Assad that effectively transferred the rights to the Syrian oil to Russia.

But Putin hadn’t taken Trump into consideration.

U.S. forces did not withdraw from all of their positions in Syria last month. They maintained their control over al-Tanf airbase, which controls the Syrian border with Jordan and Iraq.

More importantly from Russia’s perspective, the United States has not relinquished its military presence adjacent to Syria’s oil facilities in the Deir ez-Zor province on the eastern side of the Euphrates River. Indeed, according to media reports, the United States is reinforcing its troop strength in Deir ez-Zor to ensure continued U.S.-Kurdish control over Syria’s oil fields.

To understand how high a priority control over Syria’s oil installations is for Putin, it is worth recalling what happened in February 2018.

On Feb. 7, 2018, a month after Putin and Assad signed their oil agreement, a massive joint force comprising Russian mercenaries, Syrian commandos and Iranian Islamic Revolutionary Guards forces crossed the Euphrates River with the aim of seizing the town of Khusham adjacent to the Conoco oil fields.

Facing them were 40 U.S. Special Forces deployed with Kurdish and Arab Syrian Democratic Forces troops. The U.S. forces directed a massive air assault against the attacking forces which killed some 500 soldiers and ended the assault. Accounts regarding the number of Russian mercenaries killed start at 80 and rise to several hundred.

The American counterattack caused grievous harm to the Russian force in Syria. Putin has kept the number of Russian military forces in Syria low by outsourcing much of the fighting to Russian military contractors. The aim of the failed operation was to enable those mercenary forces to seize the means to finance their own operations, and get them off the Kremlin payroll.

Since then, Putin has tried to dislodge the U.S. forces from Khusham at least one more time, only to be met with a massive demonstration of force.

Russia forced to serve US interests

The continued U.S.-Kurdish control over Syria’s oil fields and installations requires Putin to continue directly funding his war in Syria. So long as this remains the case, given Russia’s financial constraints Putin is likely to go to great lengths to restrain his Iranian, Syrian and Hezbollah partners and their aggressive designs against Israel in order to prevent a costly war.

In other words, by preventing Russia from seizing Syria’s oil fields, Trump is forcing Russia to behave in a manner that protects American interests in Syria.

The focus of most of the criticism against Trump’s Syria policies has been his alleged abandonment of the Syrian Kurds to the mercies of their Turkish enemies. But over the past week we learned that this is not the case. As Trump explained, continued U.S.-Kurdish control over Syria’s oil fields provides the Kurdish-controlled SDF with the financial and military wherewithal to support and defend its people and their operations.

Moreover, details of al-Baghdadi’s assassination point to continued close cooperation between U.S. and Kurdish forces. According to accounts of the raid, the Kurds provided the Americans with key intelligence that enabled U.S. forces to pinpoint al-Baghdadi’s location.

As to Turkey, both al-Baghdadi and ISIS spokesman Abu Hassan al-Mujahir, who was killed by U.S. forces on Tuesday, were located in areas of eastern Syria controlled by Turkey. The Americans didn’t try to hide this fact.

The Turkish operation in eastern Syria is reportedly raising Erdoğan’s popularity at home. But it is far from clear that the benefit he receives from his actions will be long-lasting. Turkey’s Syrian operation is exposing the NATO member’s close ties to ISIS and its allied terror groups. This exposure in and of itself is making the case for downgrading U.S. strategic ties with its erstwhile ally.

Even worse for Turkey, due to Trump’s public embrace of Erdoğan, the Democrats are targeting the Turkish autocrat as Enemy Number 1. On Tuesday, with the support of Republican lawmakers who have long recognized Erdoğan’s animosity to U.S. interests and allies, the Democratic-led House overwhelmingly passed a comprehensive sanctions resolution against Turkey.

The al-Baghdadi assassination and related events demonstrate that Trump is not flying blind in Syria. He is implementing a multifaceted set of policies that are based on the strengths, weaknesses and priorities of the various actors on the ground in ways that advance U.S. interests at the expense of its foes and to the benefit of its allies.

Caroline Glick is an award-winning columnist and author of “The Israeli Solution: A One-State Plan for Peace in the Middle East.” This article first appeared in Israel Hayom.

https://worldisraelnews.com/analysis-trump-does-know-what-hes-doing-in-syria/

 

Print Friendly, PDF & Email

Se hvordan Norge kaster Israel under bussen for plass i FNs sikkerhetsråd

FN-ambassadør Mona Juul gjør linken klar.

Av  Conrad Myrland –

  1. oktober 2019 kl. 13.53

FN-ambassadør Mona Juul. (Foto: Evan Schneider, FN)

Mandag 28. oktober talte Norges FN-ambassadør Mona Juul til FNs sikkerhetsråd. Temaet var «situasjonen i Midtøsten, inkludert det palestinske spørsmålet».

Juul begynte om Syria og fortsatte med den spente situasjonen i Gulf-regionen og Jemen. Iran glimrer helt med sitt fravær i det forhåndsskrevne manuset. Libanon, Saudi-Arabia og kurderne er heller ikke nevnt med navn.

Som innledning til siste del fortalte Juul om giverlandsmøtet som Norge ledet 26. september. Der ble det «understreket bred internasjonal støtte for en forhandlet tostatsløsning som grunnlag for å løse den israelsk-palestinske konflikten».

Det hun videre sa om konflikten gjengir vi i sin helhet:

«Slutt på blokaden av Gaza, tilrettelegging for handel og åpning av Område C på Vestbredden for palestinsk bruk er forutsetninger for en bærekraftig palestinsk økonomi. Norge er bekymret for de nylige israelske uttalelser om å annektere store deler av Vestbredden. Som bestemt av sikkerhetsrådet, vil enhver framtidig israelsk avgjørelse om å endre status for den okkuperte Vestbredden, eller innføre deres [Israels] lover, jurisdiksjon eller administrasjon i området, være uten noen lovlig effekt etter folkeretten. Handlinger som utvidelse av bosetninger, husødeleggelser, bruk av vold og ensidig maktbruk, inkludert i Øst-Jerusalem, er uakseptabelt. Slik handlinger undergraver tostatsløsningen og fredsprosessen, i tillegg til den palestinske økonomien, og truer regional stabilitet. Vi ber partene holde seg til sine forpliktelser etter folkeretten. Norge har en langvarig forpliktelse til å legge til rette for og forbedre betingelser for fred og sikkerhet i Midtøsten. Å promotere konfliktløsning og forhandling i konflikter i regionen forblir en viktig prioritet for norsk utenrikspolitikk. Dersom vi blir valgt til rådet for perioden 2021-2022, vil vi gi denne saken den høyeste prioritet.»

FN-ambasadøren sier Norge er bekymret for det som undergraver totstatsløsningen og fredsprosessen. Men legger du merke til hvilken vei kritikken går? Den går kun én vei.

Palestinske handlinger som undergraver tostatsløsningen og fredsprosessen nevnes ikke med et ord:

Norge promoterer ikke konfliktløsning når vi kun retter kritikk mot én side i en konflikt. Norge promoterer ikke forhandling i konflikter når vi ikke krever at parten som nekter direkte forhandlinger kommer til forhandlingsbordet.

Mange israelere (og også en del palestinere) vil påpeke at Norges innsats i konflikten på 1990-tallet ikke forbedret betingelser for fred og sikkerhet, men ga et bidrag på veien mot den andre intifadaen (også kalt Oslo-krigen) med tusenvis av drepte.

Og hvilken «regional stabilitet» er det FN-ambassadøren snakker om? Hele Midtøsten er preget av sterk intern uro og mange bilaterale og multilaterale konflikter helt uavhengig av Israels handlinger. FN-ambassadørens siste setning er en «give away» som røper et motiv Norge har for å gå så ensidig og hardt ut mot Israel. Det handler om å vinne stemmer for at Norge skal få en plass i FNs sikkerhetsråd. Da er det ikke noe som er bedre valgflesk blant muslimske land generelt, og arabiske land spesielt, enn å fordømme Israel.

PS! Se for deg at Norge faktisk vinner to år som medlem av FNs sikkerhetsråd i 2021-2022. I siste del av perioden vil utenrikstjenesten kanskje også være styrt av en politisk koalisjon med partier som konkurrerer om hvem som er best til å boikotte og ellers skade Israels interesser. Det kommer ikke til å bli vakkert.

MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

https://www.miff.no/fn2/2019/10/30se-hvordan-norge-kaster-israel-under-bussen-for-plass-i-fns-sikkerhetsrad.htm

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Syke kurdiske barn får livreddende behandling på israelske sykehus

Flere titalls hjertesyke kurdere har fått behandling på Sheba-sykehuset.

Av  Bjarte Bjellås 

  1. oktober 2019 kl. 13.55

En syrisk kurder sammen med sitt barn på et sykehus i Israel. (Foto: Sheba medisinske senter)

Etter å ha blitt bombet og angrepet av den tyrkiske hæren og deres allierte i Den frie syriske armé i angrepet på den syriske byen Afrin i fjor, ble Aram (navn endret av sikkerhetsårsaker) og hennes familie – kurdere fra det nordlige Syria – tvunget til å flykte til de kurdiske områdene i Irak.

På samme måte som hundretusenvis av andre syriske kurdere de siste ukene er blitt tvunget på flukt på grunn av Tyrkias militære operasjoner.

Da den syriske familien kom fram til den kurdiske delen av Irak trengte den 3,5 år gamle sønnen Ajwan en åpen hjerteoperasjon. Problemet var at en slik behandling ikke var tilgjengelig i Kurdistan. Da fortalte en amerikansk lege som jobber i Kurdistan at Ajwan kunne få denne behandlingen i Israel.

Etter kort tid kom familien i kontakt med en kristen-sionistisk organisasjon i Jerusalem, Shevet Achim, som ordnet visum for Aram og Ajwan og en hjerteoperasjon for sistnevnte på Sheba medisinske senter i Israel.FF

– Jeg var ikke redd for å dra til Israel, selv om noen sa at jeg risikerte å miste mitt syriske pass, sier Aram til den israelske avisen Jerusalem Post.

Målet til Shevet Achim er å gi ikke-israelske barn livreddende medisinsk hjelp i Israel. Arbeidet deres har fortsatt selv om situasjonen i Midtøsten har tilspisset seg. I løpet av de ti siste månedene har de organisert behandling og visum for 41 kurdiske barn fra Irak, i tillegg til tre kurdere fra Syria. To nye pasienter fra krigsherjede områder i Syria er ventet til sykehuset i løpet av kort tid. Programmet fokuserer spesielt på hjerteoperasjonen på barn.

Gjennom årene har flere hundre kurdiske barn fått livreddende behandling.

Tyrkias siste offensiv mot de kurdiske områdene i Syria har gjort at flere hundretusen kurdere har søkt, eller kommer til å søke, tilflukt i Nord-Irak. Dermed vil trolig 20 til 30 nye barn med medfødt hjertesykdom ha behov for behandling i Israel. Uten hjerteoperasjonen risikerer mange av barna å dø.

– I mange tilfeller er det store avvik i pasientenes medisinske journal med hva vi oppdager på våre avanserte kontroller. Det skyldes at den medisinske teknologien i mange land i den tredje verden er nesten 60 år bak utviklede vestlige land, sier Dr. David Mishali, som utfører de fleste operasjonene.

– Jeg tar vare på disse pasientene på samme måte som jeg tar vare på mine israelske pasienter. De er et vakkert folk – varme og autentiske. Det er en sann glede å kunne hjelpe dem, forteller den israelske legen om kurderne.

Selv om kurderne bare er i Israel i forbindelse med operasjonen, så legger Shevet Achim til rette for at de får sett litt av Israel i forbindelse med oppholdet, blant annet en omvisning i Tel Aviv og Jerusalem.

– Jeg er så takknemlig for all hjelpen vi har fått. Spesielt takk til legene ved Sheba-sykehuset som reddet barnet mitt, sier Aram til Jerusalem Post.

Også det israelske forsvaret tilbyr medisinsk behandling til mennesker i nød. I løpet av den syriske borgerkrigen har flere tusen syrere fått medisinsk behandling i Israel i det som har fått navnet «Operasjon God Nabo».

https://youtu.be/jwEBf3tjtGo

Her er en israelsk TV-reportasje fra 2018 om en annen kurdisk familie:

https://www.miff.no/kurdistan/2019/10/24syke-kurdiske-barn-far-livreddende-behandling-pa-israelske-sykehus.htm

 

Print Friendly, PDF & Email

Haley blasts Sanders over J Street speech: ‘Just when you thought he couldn’t get any more radical’

 October 29, 2019

“Unreal,” the former U.N. ambassador tweeted. “Why isn’t every other Dem pres candidate saying he’s wrong?”

By World Israel News Staff 

Former U.S. Ambassador to the United Nations Nikki Haley has blasted 2020 presidential hopeful Sen. Bernie Sanders, saying that he “outdid himself” on Monday in expressing how “radical” his policies would be if he were to win the White House.

“Just when you thought Bernie Sanders couldn’t get any more radical, he outdid himself,” tweeted Haley.

“He wants to take money we give to Israel to defend itself from terrorists, and give it to Gaza, which is run by terrorists?? Unreal,” the former ambassador added, challenging the other Democratic presidential contenders by asking: “Why isn’t every other Dem pres candidate saying he’s wrong?”

Haley was responding to comments by Sanders at a J Street conference in Washington, in which he said that his “solution is, to Israel, if you want military aid you’re going to have to fundamentally change your relationship to the people of Gaza.”

The Vermont senator proposed that “some of the $3.8 billion should go right now to humanitarian aid in Gaza.” As he has in the past, Sanders referred to the government of Prime Minister Benjamin Netanyahu as “racist.”

“It is not anti-Semitism to say that the Netanyahu government has been racist. That’s a fact,” he told the J Street audience.

Haley served as ambassador to the U.N. in 2017 and 2018, using the motto that there was “a new sheriff in town” who would no longer accept an anti-Israel bias at the world body.

The Gaza Strip is ruled by Hamas, classified as a terror organization by the U.S. and other countries.

The Hamas Gazan regime overthrew the Palestinian Authority (PA) in 2007, two years after Israel withdrew from the enclave and handed over full control to the self-rule PA, which was formed as a result of talks between Israeli and Palestinian negotiators.

Gazan terrorists have been firing rockets at Israel, sometimes on a massive scale.

Then-Defense Minister Avigdor Liberman resigned from the Netanyahu cabinet last November, ultimately leading to April’s early parliamentary election, complaining that the prime minister’s military response to the air attacks from Gaza was not sharp enough.

For his part, Netanyahu has opted to cooperate with Qatar, Egypt, and the U.N. by refraining from stronger military strikes against terrorists to allow for efforts to improve socio-economic conditions for Gazan residents.

https://worldisraelnews.com/haley-blasts-sanders-over-j-street-speech-just-when-you-thought-he-couldnt-get-any-more-radical/

 

Print Friendly, PDF & Email

How israeli spies save refugees

While Israel might be one of the world’s tiniest countries, its unparalleled intelligence agency has accomplished feats that remain the stuff of legend.

Israel’s Mossad is unlike any other intelligence agency in the world, with a list of accomplishment that includes the daring capture of genocidal maniac Adolf Eichmann and a mission that saved thousands of Ethiopian Jewish refugees.

From destroying Syria’s nuclear weapons program to assassinating a Hezbollah arch-terrorist who masterminded the murder of hundreds of innocent civilians, the Mossad has a built a reputation for surgical precision deep in enemy territory.

While most of the Mossad’s activities remain unknown to the public, this video provides a peek at the fascinating secret world of Israeli espionage!

https://youtu.be/YZ0wT3h3m3E

http://unitedwithisrael.org/watch-how-israeli-spies-save-refugees-fight-dictators-and-protect-jews-around-the-world/

 

Print Friendly, PDF & Email

Emissions free and pollution free: Israel unveils massive solar power plant

Ashalim power station, located in the Negev Desert near the city of Be’er Sheva, consists of 360photovoltaic solar panels – which operate without generating harmful substances – making it Israel’s biggest photovoltaic-based power plant

Ynet|Published:  10.19.19 , 09:21

Israel has taken another step in moving from fossil fuels to environmentally friendly renewable energy, approving its biggest plant of unique solar panels to date. The plant, which is for commercial use, operates without generating pollution or any greenhouse gas emissions.

The Electricity Authority (TEA) and Energy Minister Yuval Steinitz have recently approved the commercial activation of the Ashalim photovoltaic power station – located in the Negev Desert, south of the city of Be’er Sheva – for a period of twenty years.

The power station consists of 360 solar power panels with an output of 121 Megawatt, double the energy output of Israel’s current, much-smaller photovoltaic power station, Mash’abey Sade.

The massive station, which spreads across 1250 dunam (309 acres), was built by the Solel Boneh construction and civil engineering company and the Belectric company – an international company that specializes in photovoltaic technology worldwide, investing some NIS 600 million so far.

The power station aims to provide clear solar energy to the electric grid of the Israel Electric Corporation (IEC), supplying power to roughly 60 thousand households throughout Israel.

The project started as a thermal energy power plant aimed to provide renewable energy using a technology that converts the sun’s thermal energy into heat, which is then used to create electricity using steam.

This technology is now considered expensive and needlessly complicated when compared to photovoltaic technology, which converts light into electricity using solar cells.

As a result of advancement in the field of photovoltaic technology, and in order to cut costs for the Israeli consumer, the TEA decided to convert the Ashalim power station to photovoltaic-based power plant, saving the population roughly NIS 120 million a year.  

“I’m proud to lead the Ministry of Energy, which – together with the TEA – helped advance the use of solar energy in order to create the highest output of electricity seen in the field in the last decade,” said Steinitz.  

The IEC’s all-time record for energy production using renewable resources, mainly solar power, was set last April and currently stands at 1,326 megawatts, accounting for 19.3% of total energy production. The previous record was set back in February when the production capacity reached some 1,295 megawatts, accounting for 16.4% of the total energy production.

https://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-5608295,00.html?fbclid=IwAR2z9hu4UzqpTETFJyZEZ4h9daay1571mzyQ1sOJFk-4lG5IBFwhh3PI34g

 

Print Friendly, PDF & Email

US Army Chooses Israeli System to Protect Lives of Tank Crews Cives of Tank US Army Chooses Israeli System to Protect Lives of Tank Crews

The announcement by Rafael of a first delivery of Trophy Active Protection Systems for M1 tanks is a dramatic development, in which the world’s most powerful military selects an Israeli defense system.

By Yaakov Lappin, JNS

In recent days, Israeli defense corporation Rafael made a dramatic announcement, stating that it delivered on time the first batch of Trophy Active Protection System to the U.S. Army.

Trophy, a system that was first deployed by the Israel Defense Forces in 2011 and which has intercepted many threats fired at Israeli armored vehicles, will be eventually be installed on-board four American M1 main battle tank brigades, for both the U.S. Army and Marine Corps.

The fact that the world’s most powerful military chose an Israeli active protection system to protect the lives of its tank crews is historic.

In Israel, Trophy is installed onboard Mk3 and Mk4 Merkava tanks, and onboard the advanced Namer armored personnel vehicle. It has made many successful combat interceptions of anti-armor missiles and rockets, particularly those fired by Gazan terror factions, with no injuries to Israeli personnel or damage to platforms.

Trophy’s radar is made by Israel Aerospace Industries subsidiary, Elta.

The system has accumulated more than 600,000 operational hours and underwent 4,000 successful field tests. It is now under contract for production for thousands of systems.

The U.S. Army is in a rush to install the system on its tanks because it wants to urgently send them to the European theater, according to statements by American military officials who manage combat vehicle upgrades. In the past, the United States spent a great deal of money trying to develop Active Protection Systems, but didn’t manage to find one it was satisfied with.

It therefore took a decision that is far from being a given and looked beyond American shores for a solution.

The armored brigades that will receive Trophy will take part in American deployments to Europe, dubbed “Operation Atlantic Resolve,” which began after Russia’s seizure of the Ukrainian Crimea region in 2014. The United States is seeking to reassure European allies, and deploys infantry and armored forces as a result.

Rafael has made major sales to America before, including Popeye air-to-surface missiles and electro-optic pods that help American aircraft gather critical intelligence.

Israeli defense firm Plasan Sasa has in the past sold the U.S. passive armor for thousands of vehicles, which saved many lives. In previous years, Rafael teamed up with General Dynamics to equip Bradley fighting vehicles with explosive reactive armor.

In passive defenses, plates of armor stop incoming threats like anti-tank missiles and IEDs. In explosive reactive armor, explosives sandwiched in between armor plates set off the warhead of the incoming threat.

Yet active protection is a breakthrough technology—one that Israel developed as a painful lesson learned from the destruction of multiple tanks by Hezbollah missile cells during the Second Lebanon War of 2006.

Since being deployed in 2011, Trophy has saved many Israeli personnel on the battlefield. Now, it’s set to do the same for American soldiers.

Other countries Considering Similar Defense purchases

The selection by the U.S. of Trophy is a statement on the global stage of its faith in Israeli defense technology. Several other states could be next in line to purchase the system, including potential European clients such as Germany and Poland. Australia, which is also seeking to upgrade its land forces, is another likely buyer.

Meanwhile, an American brigade of Bradley M2 armored vehicles is undergoing advanced trials with the Iron First Active Protection System, which is made by Israel’s Elbit company.

Israeli defense companies have established cooperation with local partner companies since governments insist that local firms conduct the marketing, handle the transactions, and most importantly, that the systems are locally produced.

As a result, Rafael has teamed up with U.S. contractor Leonardo DRS, which specializes in ground combat systems. Leonardo DRS is headquartered in Arlington, Va.

According to a statement by Rafael, “the deliveries are the culmination of a multi-year qualification process. A joint team of government and industry from both the U.S. and Israel worked together to adapt and integrate Trophy for both Army and Marine Corps Abrams variants.”

Leonardo DRS’s CEO, William J. Lynn, described Trophy as an “advanced defensive protection systems for our front-line tanks to give our warfighters a needed layer of survivability against real and emerging battlefield threats.”

He added that “our partnership between Leonardo DRS and Rafael has worked tirelessly to bring this battle-proven technology to the U.S. military while improving the system to meet the stringent needs and requirements from the customer.”

Rafael CEO and president, Maj. Gen. (Ret.) Yoav Har-Even, described the first delivery as “a major milestone in U.S.-Israel cooperation. There is no greater pride and satisfaction than the knowledge that the technology developed by Rafael and Elta over many years of investment, trials and combat performance will play an instrumental part in safeguarding American lives, just like it has saved Israeli lives and revolutionized the way our armored forces perform their missions.”

https://unitedwithisrael.org/us-army-chooses-israeli-system-to-protect-lives-of-tank-crews

 

Print Friendly, PDF & Email

JOM KIPPUR-STILLHET I ISRAEL

JOM KIPPUR-STILLHET I ISRAEL

AF ARVE 08. OCTOBER 2019

For 46 år siden ble stillheten krenket av et overraskelses-angrep. Av Odd Sverre Hove 8.10.19

Onsdag er det Jom Kippur-stillhet i Israel
 
For 46 år siden ble stillheten krenket av et overraskelses-angrep.

 

  • Kalenderen sier at Israel denne uken er kommet omtrent midtveis i den såkalte Høytidssesongen. Og midtveis i den israelske høytidssesongen kommer vi til den spesielle høytidsdagen Jom Kippur. Den finner i år sted på onsdag den 9. oktober.
    • Jom Kippur er den aller helligste av de israelske helligdagene. Den er foreskrevet i Moseloven, i Tredje Mosebok kapittel 16. På norsk pleier vi å kalle dagen «Den store forsoningsdagen». På hebraisk er altså navnet «Jom Kippur».

    Høyhellig helligdagsstillhet
    Forskriften i Tredje Mosebok går ut på at ypperstepresten denne ene dagen hvert år skal gå inn i Det aller helligste med offerblod fra en slaktet bukk og be en stor forsoningsbønn på vegne av hele Israels hus. I bønnen skal ypperstepresten bekjenne kollektivt hele Israels synd det siste året. Og så vil Herren ta imot offeret og innvilge stedfortredende soning.
    • I det moderne Israel regner jødisk tro alle offerforskriftene som suspendert av Gud selv like fra tempelets ødeleggelse år 70. Derfor skjer det ingen ofringer lenger på Jom Kippur (bortsett fra at den knøtt-lille samaritanske menigheten på fjellet Garisim lar ypperstepresten sin ofre en bukk mens han ber en forsoningsbønn).
    •lt og stille opptreden på denne aller helligste av helligdager.I Det nye testamentet er det Jesus selv som gjør yppersteprest-tjeneste og ber den bønnen i Johannes-evangeliets kapittel 17 som vi pleier å kalle Jesu yppersteprestlige bønn. Deretter er det Jesus selv som er det offerdyret som blir slaktet og Jesu blod som utgytes som stedfortredende sonoffer til soning for syndeskyld.
    • Alt i alt er Jom Kippur en helt spesiell høytidsdag. Og det er ikke rart at den i det moderne Israel pleier å være den stilleste og mest alvorlig av alle dagene i det israelske kalenderåret. På Jom Kippur stanser alt opp. Ortodokse jøder faster på Jom Kippur. Og selv sekulære israelere pleier å velge en mer lavmæ
     
    46 år siden Jom Kippur-krigen
    • Men på Jom Kippur for 46 år siden ble stillheten plutselig brutt. For den dagen gikk Egypt og Syria plutselig til samordnet overraskelseskrig mot Israel. Jom Kippur-krigen i 1973 kom fullstendig overraskende på Israel. Militært var Israel de første dagene på vikende front, både sør i Sinai-ørkenen og nord på Golan-høydene.
    • Men straks Israel var ferdig med å mobilisere, satte man i verk samordnede motangrep. Da snudde krigslykken gradvis. Og da krigen ble avsluttet etter 20 harde krigsdager, hadde general Ariel Sjarons styrker i sør krysset Suez-kanalen og omringet hele den tredje egyptiske arme på afrikansk side av kanalen. Sjaron sto da bare 40 kilometer fra Egypts hovedstad Kairo, til de egyptiske generalenes store forskrekkelse.
    • Og oppe i nord hadde general Eitans styrker rykket nordover på syrisk jord og sto på selve fjellkammen like ved Syrias hovedstad Damaskus.
    • Samlet sett må vi derfor si at Jom Kippur-krigen for 46 år siden riktignok begynte med israelske sjokk og begynnende militære nederlag. Men så snudde krigens gang og endte med en formidabel israelsk seier på to fronter samtidig.
    • Men i Israel var seieren i Jom Kippur-krigen tung å bære. For det lille landet hadde mistet to og et halvt tusen soldater i kamphandlingene. Og for et så lite land er det en formidabel andel av landets samlede befolkning.


 
Formidabel etterretningstabbe
• Etter vestlig kalender var det den 6. oktober Jom Kippur-krigen startet. Dagen før avsluttet Israels militære etterretning AMAN en etterretningsrapport som konkluderte med at det ikke var fare for snarlig krig mellom Israel og de to nabolandene Egypt og Syria. Det var en gigantisk feilvurdering. Feilen kosten den ansvarlige militære etterretningssjefen stillingen. Resten av livet levde han som en såret og bitter pensjonist.
• Det hører med til den etterretnings-faglige delen av den historien at det var kommet en del indikasjoner på det motsatte fra den militære etterretningstjenestens forskjellige kilder. Men sjefen selv var en myndig og bestemt person som ikke hadde lett for å sette sitt eget skjønn til side, selv om helhetsbildet fra rådgiverne kunne ha tilsagt en annen konklusjon.
• Samtidig hadde Israel også en annen etterretningsorganisasjon. Den heter Mossad. Og Mossad hadde en hemmelig agent meget høyt på stå i Kairo. Fra denne hemmelige agenten fikk Israel dagen før krigsutbruddet et uttrykkelig varsel om at Egypt og Syria aktet å gå til samordnet angrep på Israel sent på ettermiddag kl 1800 på selve Jom Kippur. Denne agenten hadde helt rett, bortsett fra klokkeslettet. Krigen startet kl 1500, ikke kl 1800.
• Agentens inntrengende advarsel havnet på Mossad-sjefens bord kvelden før krigsutbruddet, og Mossad-sjefen reagerte med å slå full alarm. Statsminister Golda Meir ble vekket og varslet. Med tungt hjerte valgte hun å avstå fra forkjøpsangrep mot egypterne og syrerne, slik at hele verden skulle se hvem som var den angripende parten. Den beslutningen kostet samtidig Israel dyrt.
• Generalstaben hadde flere toppmøter – både natt til Jom Kippur og utover formiddagen før selve krigsutbruddet. Og nå viste all tilgjengelig etterretning at et overraskelsesangrep var umiddelbart forestående, både i sør og i nord.
 
Den mislykkede Bar Lev-linjen
 Militær-strategisk hadde de israelske generalene vedtatt å satse på en forsvarslinje langs Suez-kanalen som de kalte Bar Lev-linjen. Den var oppkalt etter generalen som kom med forslaget. Og den innebar at Israel hadde små militære enheter forlagt i betong-bunkere langs hele stripen på asiatisk side av Suez-kanalen.
• Disse små militære vaktlagene var i virkeligheten altfor små og isolerte til at de kunne ha stått imot det massive angrepet fra Egypts første arme, andre arme og tredje arme. Kl 1500 på Jom Kippur veltet de plutselig over kanalen og angrep de israelske bunkerne. Da Jom Kippur-krigen var over, leverte den israelske granskingskommisjonen flengende kritikk av Bar Lev-linje-strategien. Den kostet mange unge israelske soldater livet på krigens første dag.
 
Kissinger ville at Israel skulle blø
• En dyp bekymring preget hele den israelske generalstaben hele den første krigsuken. Israel hadde for liten våpen og for lite militært utstyr til å greie seg tvers gjennom hele krigen. Sovjetunionen leverte hver dag nye militære forsyninger til både Egypt og Syria.
• Men da israelerne ba USA om tilsvarende forsyninger, svarte president Nixon og utenriksminister Kissinger i teorien Ja. Men i praksis somlet de i dagevis med å handle i samsvar med det de lovet. Etter krigen viste det seg at Kissinger hadde sagt til Nixon at han syntes Israel trengte å blø litt i denne krigen. slik at de kun ne jekkes noen hakk ned.
• I mellomtiden ble situasjonen for Israel nesten desperat i det såkalte Mitla-passet som ligger et stykke sør i Sinai, øst for Suez-kanalens sørøstlige ende. En enorm stridsvogn-styrke fra Egypt hadde satt kursen mot Mitla-passet. Men de israelske styrkene som skulle hindre at egypterne kom seg forbi dette strategiske passet og førte krigen inn i selve Israels kjerneland – de manglet våpen som kunne stanse de egyptiske stridsvognene.
 
Reddet av Aleksander Haig
• I denne krisesituasjonen var det president Nixons sikkerhetsrådgiver, Aleksander Haig, som i virkeligheten reddet Israel. Uten at Nixon og Kissinger fikk vite om det, sendte Aleksander Haig flylaster med et bestemt skulderholdt rakettvåpen som kunne ødelegge store stridvogner. Trass i europeisk våpenblokkade mot Israel greide Aleksander Haig å finne en spansk flyplass der de amerikanske transportflyene fikk mellomlande på veien til Israel.
• I full fart ble de nye våpnene så transportert ut til de israelske soldatene ved Mitla-passet. Kvelden før de egyptiske stridsvognenes ankomst, fikk hver soldat øve én eneste gang med det nye våpenet. Så kom grålysningen med det egytiske angrepet. Og da greide de underlegne israelske soldatene å nedkjempe hele stridvogn-angrepet. Slik berge de Israels kjerneland fra å bli krigsskueplass.
• En delvis lignende krigshistorie utviklet seg på Golan-høydene. Der greide dramatisk undertallige israelske stridsvogn-soldater å gå til motangrep mot de enorme fremrykkende syriske stridsvogn-styrkene slik at de syriske offiserene mistet motet og stanset opp hele angrepet oppe på selve Golanhøydene. Da Israel etter en uke med slik krig endelig hadde fått tilstrekkelig store egne styrker på plass, ble de israelske styrkene satt inn i en voldsom offensiv direkte mot Syrias hovedstad Damaskus. Der stanset de på fjellkammen like sørvest for byen, etter at stormaktene hadde fått FNs sikkerhetsråd til å klubbe et vedtak om våpenhvile.
 http://www.ordetogisrael.no/aktuelt-2-2-2/jom-kippur-stillhet-i-israel

 

 

Print Friendly, PDF & Email