Archive for the ‘ Ikke kategoriseret ’ Category

Danon in UN on Libanon

Print Friendly, PDF & Email

USAs tilbaketrekking fra Syria gjør at Israel står alene i kampen mot Iran

Donald Trump skal ha blankt avvist Benjamin Netanyahus appell om å revurdere.

Av Bjarte Bjellås

20. desember 2018 kl. 13.58

Til tross for protester fra Israel vil USA gjennomføre en fullstendig tilbaketrekking av sine styrker i Syria. (Foto: US Military)Til tross for protester fra Israel vil USA gjennomføre en fullstendig tilbaketrekking av sine styrker i Syria. (Foto: US Military)



USAs planer om en fullstendig tilbaketrekking fra Syria er dårlige nyheter for Israel både militært og diplomatisk, siden det etterlater et vakuum i det krigsherjede landet som sannsynligvis vil bli fylt av Iran, advarer eksperter.

Selv om det amerikanske militæret bare hadde rundt 2000 soldater i Syria, for det mest i de østlige delene av landet, og ikke deltok i Israels pågående kampanje for å forhindre at Iran forankrer seg i landet, så vil Iran og Russland sannsynligvis tolke den amerikanske beslutningen som en erkjennelse av nederlag og gjøre dem modigere til å gjøre som de vil i Syria, skriver kommentator Raphael Ahren i nettavisen Times of Israel.

– Fram til nå, mens de har vært fysisk til stede i Syria, har det amerikanske bidraget til Israels store kamp – å stoppe den iranske krigsmaskinen i Syria – vært marginalt til null. Effekten av denne beslutningen er først og fremst psykologisk og diplomatisk. Med denne tilbaketrekkingen forlater USA Syria og lar Israel være alene. På denne arenaen er det en veldig betydningsfull beslutning, sier pensjonert generalmajor Yaakov Amidror, Benjamin Netanyahus tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver, til Los Angeles Times.

Utover det representerer tilbaketrekkingen en reell fare for Israel i det sørøstlige Syria, hvor amerikanske styrker har spilt en nøkkelrolle i å holde grenseområdet mot Irak fritt for våpensmugling, ifølge den pensjonerte brigadegeneralen Yossi Kuperwasser, tidligere leder for Israels strategidepartement og ved en avdeling i den militære etterretningen.

– At USA nå forlater landet betyr at Assads styrker og iranerne vil ha full kontroll over Syria. Det kan gjøre at de vil forsøke å smugle våpen fra Iran til Libanon gjennom Irak og Syria. Og det vil ikke være noe på veien som stanser dem. Spesielt iranerne kommer til å bli modigere og føle seg styrket av denne avgjørelsen, sier han.

Satelittbilder skal vise en ny iransk base i Syria. De hvite byggene nederst skal inneholde raketter. (Foto: Google Earth)Satelittbilder som viser etablering en iransk base i Syria. Nå må Israel hanske med iranerne alene. (Foto: Google Earth)

USAs president Donald Trump mener Den islamske staten (IS) er overvunnet i Syria og at USA derfor ikke lenger har noe i landet å gjøre. Trump mener den eneste årsaken til at amerikanske styrker skulle være i Syria var for å bekjempe IS. Dermed er han uenig med sin egen sikkerhetsrådgiver John Bolton, som mener det å forhindre iransk forankring i Syria også er et viktig mål for USA. Det er ikke mange månedene siden Bolton uttalte at USA ikke ville forlate Syria før Iran gjorde det.

For Israel vil det å forhindre Iran i å forankre seg militært i Syria uansett være den viktigste og mest presserende utenrikspolitiske saken. USAs tilbaketrekking vil ikke endre noe på det, men så fort de siste amerikanske soldatene sier farvel vil trolig Iran gjøre et nytt forsøk på å etablere militære baser nær grensen mot Israel.

Ifølge den israelske TV-kanalen Channel 10 skal Benjamin Netanyahu ha forsøkt å overtale Trump til å revurdere avgjørelsen. Netanyahu skal også ha gitt utrykk for at han er svært skuffet over tilbaketrekkingen, som blir sett på som en seier for Russland, Iran og Hizbollah.

Mange politikere og utenrikspolitiske analytikere i USA er enige. Avgjørelsen blir av flere kalt «idiotisk» og et svik mot USAs allierte, skriver Ahren.

– Med denne beslutningen om Syria har Trump effektivt overlatt Syria til Russland, Iran, Assad, Hizbollah og Tyrkia, skriver Jonathan Schanze, ved Foundation for Defense of Democracies, på Twitter.

Innad i Israel beskylder politiske rivaler Netanyahu for en «utenrikspolitisk tabbe» ved at han ikke har klart å forhindre USAs tilbaketrekking fra Syria.

Ifølge hebraisk-språklige medier skal Trump blankt ha avvist Netanyahus appeller om å revurdere tilbaketrekkingen. Den amerikanske presidenten skal ha gitt Netanyahu klar beskjed om at avgjørelsen var endelig.

Trump-administrasjonen gjorde Israel svært lykkelig da de flyttet ambassaden til Jerusalem, trakk USA ut av atomavtalen med Iran og innførte strenge sanksjoner mot den islamske republikken. Ved å avslutte USAs tilstedeværelse i Syria og etterlate Israel alene med Iran, Hizbollah og Russland, ser vi nå det første store tilbakeskrittet i det hittil harmoniske forholdet mellom USA og Israel under Donald Trump, avslutter Ahren.

Om kort tid vil de siste amerikanske soldatene forlate Syria. Da står Israel alene i kampen mot Iran. (Foto: US Military)Til tross for tidligere lovnader vil amerikanske soldater snart forlate Syria. (Foto: US Military)

https://www.miff.no/syria/2018/12/20usas-tilbaketrekking-fra-syria-gjor-at-israel-star-alene-i-kampen-mot-iran.htm

Print Friendly, PDF & Email

Betlehem tømt for kristne og fylt med terror

De kristne gikk fra å være en majoritet til å bli en liten minoritet i byen.

Av Bjarte Bjellås

12. desember 2018 kl. 11.13

Etter at Betlehem ble gitt til palestinske myndigheter har den kristne befolkningen blitt en minoritet i byen.Etter at Betlehem ble gitt til palestinske myndigheter har den kristne befolkningen blitt en minoritet i byen.kk her og bli medlem av MIFF.

I en lengre analyse skriver Nadav Shagrai, seniorforsker ved Jerusalem Center for Public Affairs, at Oslo-avtalen var en gedigen sikkerhetstabbe.

Ifølge tall fra de israelske sikkerhetstjenestene ble 270 israelere drept av palestinsk terror i de siste 15 årene før Oslo-avtalen. I de 15 årene som fulgte etter Oslo-avtalen ble nesten 1500 israelere drept.

Shragai fokuserer særlig på byen Betlehem på Vestbredden, som han mener utviklet seg i negativ retning etter at Israel trakk seg ut. Tall fra Betlehem viser mer enn noe annet sted en direkte sammenheng mellom fravær av det israelske forsvaret i området og økning i blodsutgytelser, terrorangrep og drap.

«Betlehem, hvor Fødselskirken står, ligger bare noen hundre meter fra Jerusalems sørlige juridiske grense. Dette området var tidligere under israelsk styre. Ifølge FNs delingsplan fra 1947 var det meningen at Betlehem skulle være en internasjonal sone under FN-kontroll, i tillegg til Jerusalem. De arabiske legioner tok kontroll over byen i 1948 og i 1967 ble byen erobret av den israelske hæren. I de tidlige årene etter 1967 ønsket ledende borgere i byen å bli annektert som en del av Jerusalem, men daværende forsvarsminister Moshe Dayan nektet,» skriver Shragai i innlegget sitt.

Den andre Oslo-avtalen, kjent som Oslo II, fastslo at Betlehem skulle være én av seks byer hvor palestinerne ville få full sivil- og sikkerhetsmyndighet. Betlehem var den siste byen på listen og like før den ble gitt over til palestinerne forsøkte byens mangeårige ordfører Elias Freij å overtale den israelske statsministeren Yitzhak Rabin til å ikke gi fra seg byen likevel. Freij utrykte stor bekymring for hva PAs overtakelse ville gjøre med det store kristne miljøet i Betlehem. Rabin gikk med på å utsette overleveringen hvis han fikk et fellesbrev fra alle de kristne lederne i Betlehem om at de ønsket at Israel skulle bli der. Freij lyktes ikke med å samle alle de kristne lederne og 21. desember 1995 ble byen overlevert til palestinerne som avtalt.

Denne overleveringen var dømt til å mislykkes, skriver Shragai. Han viser til de mange terrorangrepene fra området etter at palestinerne fikk kontrollen.

«Resultatet fra Betlehem viser farene ved å overføre territorium til de palestinske sikkerhetsmyndighetene, med tanke på etterretning, operasjoner og evnen til å stanse terrorangrep. På slutten av 2004 tok Israel kontroll igjen over sikkerheten i Betlehem, selv om ansvaret for sikkerheten offisielt ligger i hendene til palestinske selvstyremyndigheter. Denne de facto israelske kontrollen over sikkerheten i Betlehem ga Israel friheten til å operere i byen. IDF og sikkerhetsapparatet kan komme og gå når etterretningen tilsier at det er nødvendig. Noen ganger blir dette gjort i samsvar med de palestinske myndighetene, mens andre ganger ikke,» skriver han og fortsetter:

I dag bor det rundt 30.000 mennesker i byen Betlehem. Den kristne befolkningen, som pleide å være en majoritet, er i dag en minoritet på bare 20 prosent. Mange kristne har flyttet til ulike land i Sør-Amerika. Den samlede befolkningen i Stor-Betlehem, hvis man regner med områdene rundt, er i dag på rundt 200.000.

I årene etter Operasjon Forsvarsskjold, som det israelske forsvaret iverksatte under den andre intifadaen våren 2002, forsøkte Israel flere ganger å overføre kontrollen over sikkerheten i Betlehem-regionen til de palestinske selvstyremyndighetene. Men det gikk galt gang på gang. Hver gang IDF forlot byen, så steg antallet terrorangrep i Jerusalem som ble organisert fra Betlehem. Når IDF igjen tok kontroll over området, sank antallet terrorangrep igjen. Shragai peker på en rekke eksempler på terrorangrep som ble avverget fordi israelske styrker overtok sikkerheten.

«Betlehems nærhet til Jerusalem gjør at terrororganisasjonene bruker dette distriktet som en base for operasjoner, organisering, initiering og til å utføre angrep mot Israels hovedstad. Forholdene her er veldig praktiske for Hamas, Islamsk jihad og andre grupper som er etablerte i flyktningeleirene i Betlehem-distriktet, hvor de palestinske selvstyremyndighetene ikke kan gjøre mye for å stanse dem. Men også inne i selve byen Betlehem har terrororganisasjonene en tilstedeværelse,» skriver Shragai videre.

Tre palestinere fra Øst-Jerusalem har vært i kontakt med al-Qaida for å planlegge større terrorangrep i Israel, melder Shin Bet. (Illustrasjonsfoto: En israelsk buss rammet av en selvmordsterrorist under den andre intifadaen)Terrorister brukte Betlehem som utgangspunkt til å utføre angrep i Jerusalem. (Illustrasjonsfoto av selvmordsbomber på buss udnder den andre intifada)

Eksperter fra Intelligence and Terrorism Information Center gjennomførte en komparativ analyse av terrorismen i Jerusalem i årene etter 2000, hvor de sammenlignet andelen terror ut fra når IDF hadde kontroll over Betlehem og når palestinske selvstyremyndigheter stod for sikkerheten. Ut fra denne sammenligningen fremgår det tydelig at det kom selvmordsbombere fra Betlehem da byen var under palestinsk kontroll, mens da Israel hadde ansvaret med sikkerheten kom det ingen selvmordsbombere herfra.

Shragai viser til en rekke eksempler, som du kan lese på denne lenken.

Til slutt konkluderer Shagrai med at Betlehem bare er ett av mange eksempler. Lignende mønster finnes også i andre distrikter og byer på Vestbredden. Når israelske sikkerhetsstyrker er fysisk til stede, blir det mindre terrorangrep. Når de palestinske myndighetene står for sikkerheten, blir det flere terrorangrep. Men sikkerhetssamarbeidet med palestinske myndigheter, som har pågått siden den andre intifada, har bidratt til å bekjempe terrorangrep.

Likevel er israelske sikkerhetsstyrker klar på at hvis ikke de hadde hatt operasjonell frihet i området, ville mange terrorangrep aldri blitt stanset. Titalls, om ikke hundrevis, av terrorangrep hadde funnet sted.

«Terrorangrepene som er blitt stanset de siste årene er et resultat av IDFs frihet til å operere i byer og områder som er overført til palestinerne. Det inkluderer titalls kidnappinger, hundrevis av skytinger og utplassering av eksplosiver, titalls selvmordsbombere og hundrevis av granater som aldri ble kastet. Hundrevis av verksteder for å produsere våpen er blitt avdekket og i de siste årene har mange kniv- og bilangrep blitt stanset på grunn av overvåkning av sosiale medier,» skriver Shagrai om situasjonen.

I løpet av den tiden IDF måtte kjempe for å gjenopprette kontrollen over sikkerheten i områdene som var overlevert til palestinerne, fra den andre intifada og i tiden etter, utførte palestinske terrorgrupper hele 25.700 terrorangrep. 1084 sivile israelere ble drept og flere tusen ble skadet i løpet av denne tiden. Terrorangrepene inkluderer 147 selvmordsbombinger, som ble utført av 156 menn og åtte kvinner. I tillegg ble 450 selvmordsangrep stanset av israelske sikkerhetsstyrker før angrepene ble gjennomført.

«De fleste selvmordsbomberne som kom fra Betlehem angrep sivile mål. The Intelligence and Terrorism Information Center fant ut at dette samsvarte med modus operandi av palestinske terrorangrep med opprinnelse fra andre byer. De fleste terrorangrep var rettet mot sivile mål, først og fremst inne i Israel bak linjene før 1967, med mål om å drepe så mange sivile som mulig. Av de 147 selvmordsangrepene var 107 av dem (75%) rettet direkte mot sivile mål. Bare 40 angrep var rettet mot militære/sikkerhets-mål, med mål om å skade sikkerhetsstyrkene,» skriver Shagrai avslutningsvis.

Betlehem. (Illustrasjonsfoto: Jean & Nathalie, flickr.com)Betlehem og Fødselskirken er et populært turistmål. (Illustrasjonsfoto: Jean & Nathalie, flickr.com)

https://www.miff.no/oslo-prosessen/2018/12/12etter-tilbaketrekning-tomte-betlehem-for-kristne-og-brakte-terror-til-byen.htm

Print Friendly, PDF & Email

WATCH: Why Does the US ‘Spend So Much’ on Israel?

A US security expert explains why military aid to Israel is actually an investment in the American way of life.

With so much that must be done at home in the US, why does America expend its resources helping Israel?

It’s a fair question, but according to US Air Force Gen Chuck Wald, America doesn’t spend enough on Israel, and for purely selfish reasons.

Watch to understand why.

https://youtu.be/dxE_UUrbMNA

https://unitedwithisrael.org/watch-why-does-the-us-spend-so-much-on-israel/?


 


 


 

 

Print Friendly, PDF & Email

Stor undersøgelse: En ud af tyve har aldrig hørt om Holocaust

Af Anders Hjorth Vindum 28. November 2018

En undersøgelse i 7 europæiske lande viser bekymrende resultater med hensyn til antisemitisme og viden om Holocaust

Det er ikke nogen nyhed, at der findes en voksende antisemitisme i mange europæiske lande. Her oplever jøder i stadig højere grad at blive nedgjort eller generet, fordi de er jøder – og nogle vælger endda at flytte til Israel for at få fred.

En ny stor undersøgelse foretaget af ComRes for CNN understreger, at udviklingen i visse europæiske lande er bekymrende.

Ikke kun når det gælder europæernes holdninger til jøder. Men også når det gælder deres viden om jødernes historie, navnlig Holocaust, hvor nazisterne under Anden Verdenskrig myrdede seks millioner jøder.

ComRes har spurgt mere end 7000 personer fra Østrig, Tyskland, Frankrig, Storbritannien, Ungarn, Polen, Sverige – lidt over 1000 i hvert land.

Spørgsmålene handler om Holocaust, jøders indflydelse i verden, antisemitisme og den generelle holdning til jøder.

 Mindet om Holocaust er i fare

Cirka en ud af tyve har tilsyneladende aldrig hørt om Holocaust. Det er særligt udbredt blandt 18-34-årige franskmænd. Her er det hele 20 procent. I Østrig siger 12 procent, at de ikke har hørt om Holocaust, og hele 40 procent siger, at de kun ved lidt. Blandt alle de adspurgte siger cirka halvdelen, at de ved ”en del” om det. 20 procent siger, at de ”ved meget”. Frygten for at Holocaustbenægtelse vil få bedre kår i de kommende år, ser dermed ud til at være velbegrundet.

Samtidig siger to ud af tre, at det er vigtigt at bevare mindet om Holocaust, fordi det vil mindske risikoen for, at noget lignende sker i fremtiden. I Polen gælder det 80 procent af de adspurgte.

Halvdelen mener desuden, at det kan være med til at mindske antisemitisme, hvis man mindes Holocaust.

På den anden side er der en ud af tre, der siger, at jøder bruger Holocaust til at fremme deres egen position og egne mål. En ud af tre er uenig i denne påstand, mens den sidste tredje del svarede, at de ikke har nogen mening om det.

En tredjedel mener, at mindet om Holocaust afleder opmærksomhed fra andre forfærdelige historiske begivenheder.

 
Auschwiz-Birkenau var den koncentrationslejr, hvor flest jøder blev myrdet. (Foto: Ole Andersen)

Delte meninger om Israel og antisemitisme

Når det gælder staten Israel, blev der givet forskellige svar. Et lille flertal på 54 procent mener, at staten Israel har ret til at eksistere som en jødisk stat. I Polen gælder det to ud af tre. Selvom det er et flertal, så taler vi altså om, at en meget stor andel af de adspurgte ikke kan svare ja til, at staten Israel har ret til at eksistere som en jødisk stat. Selvom mange overskrifter – inklusive denne artikels – fokuserer på den manglende viden om Holocaust, så er dette tal måske det mest overraskende og nedtrykkende. At så mange ikke mener, at den jødiske stat Israel har ret til at eksistere.

Hvad angår kritik af staten Israel, så mener cirka en tredjedel, at dette ofte kan være motiveret af antisemitisme, mens kun en femtedel mener, at det ikke er tilfældet.

Men en meget stor andel – nemlig en ud af tre – mener, at Israel bruger Holocaust til at retfærdiggøre sin politik og sine handlinger. I Polen mener halvdelen, at dette er tilfældet. Tilsvarende mener en tredjedel, at dem, der forsvarer Israel, anklager kritikerne for antisemitisme for på den måde at afvise deres kritik. 

"Skyldes jødernes måde at opføre sig på"

En stor andel mener, at antisemitisme er et problem i deres land. Men samtidig er der også et anseligt mindretal, der mener, at jøder og israelere i nogen grad selv er skyld i antisemitismen. Således svarede hele 28 procent, at antisemitismen i deres land i høj grad er en respons på staten Israels handlinger. Og 18 procent mener, at antisemitismen er en respons på den måde, jøder i deres land opfører sig på til daglig.

Blandt de adspurgte var der dog flere med en positiv holdning til jøder end med en negativ holdning. Det mest negativt indstillede land var Ungarn, hvor 21 procent har en positiv holdning, mens 19 procent har en negativ. Samlet set svarede 10 procent, at de har en negativ holdning til jøder. Der var altså en relativt lille del, der svarede, at de personligt har noget imod jøder, hvis man sammenligner med nogle af de øvrige svar i undersøgelsen – eksempelvis angående jøders indflydelse i finansverdenen og i politik, hvor mange adspurgte har en negativ holdning til jøder. I Polen og Ungarn mener hele 40 procent, at jøder har for stor indflydelse i finansverdenen. Cirka en tredjedel mener, at det samme gælder inden for politik og i medierne.

 
I Israel mindes man hvert år Holocaust. 

Overvurderer antallet af jøder

At så mange åbenbart mener, at jøder har alt for stor indflydelse i verden, hænger godt sammen med de adspurgtes billede af, hvor mange jøder der findes.

I Ungarn troede en fjerdedel, at 20 procent af verdens befolkning er jøder! Det samme troede hver femte brite og polak.

Det er dog kun cirka 0,2 procent af verdens befolkning, der er jøder. De forkerte vurderinger kan undre, eftersom mange af de adspurgte svarede, at de angiveligt aldrig havde snakket med en jøde. Det svarede to ud af tre i Tyskland, Østrig og Polen.

Vækker bekymring

Resultaterne af rundspørgen giver grund til stor bekymring. De understreger den udvikling, som finder sted i Europa i disse år, nemlig en voksende modvilje mod jøder og en stor uvidenhed.

Isaac Herzog, som er er leder af Jewish Agency, har i kølvandet på undersøgelsen understreget det fortsatte behov for undervisning om Holocaust. Han mener, at dette er en af måderne, hvorpå man kan komme antisemitismen til livs.

https://www.ordetogisrael.dk/aktuelt-2-2-2/stor-undersoegelse-en-ud-af-tyve-har-aldrig-hoert-om-holocaust

 

Print Friendly, PDF & Email

Minnedag for jødiske flyktninger fra arabiske land og Iran

Vil du dele en historie om de glemte flyktningene?

Av Conrad Myrland

29. november 2017 kl. 14.51

Jødene ble jaget og presset ut av Irak og andre arabiske land etter 1948. En minoritet på opptil 2 prosent er blitt presset sammen i Israel, på et areal som er mindre enn 0,2 prosent av arealet til de arabiske landene.