Hvorfor har USA meldt seg ut av FNs Menneskerettighetsråd?

– Dette uforholdsmessige fokuset og uendelige fiendskapet mot Israel er et klart bevis på at rådet er motivert av politisk partiskhet, og ikke av menneskerettigheter, sa Nikki Haley. Les hele begrunnelsen her.

Av Geir Knutsen

21 juni 2018 kl. 13.51

https://youtu.be/UkzEjuYl38Q

På en pressekonferanse i det amerikanske utenriksdepartementet tirsdag 19. juni erklærte utenriksminister Mike Pompeo og FN-ambassadør Nikki Haley at USA trekker seg fra medlemskapet i FNs Menneskerettighetsråd. Her kan du lese hva de sa i norsk oversettelse.

USAs utenriksminister Mike Pompeo:

God ettermiddag. Trump-administrasjonen er forpliktet til å beskytte og fremme ethvert menneskes gudegitte verdighet og frihet. Hvert individ har rettigheter som er naturlige og ukrenkelige. De er gitt av Gud og ikke av regjering. Derfor kan ingen regjering fjerne dem.

Over flere tiår har USA ledet bestrebelsene med å fremme menneskerettigheter, ofte gjennom multilaterale institusjoner. Mens vi har sett forbedringer på enkelte menneskerettsområder, har vi måttet vente altfor lenge på den forbedringen, mens i andre tilfeller kom den aldri. Altfor mange forpliktelser har ikke blitt oppfylt.

President Trump ønsker å flytte ballen fremover. Fra dag én har han utfordret institusjoner og land som sier en ting og gjør noe annet. Det er akkurat det som er problemet i Menneskerettighetsrådet. Som president Trump sa i FNs hovedforsamling: «Det er en omfattende kilde til forlegenhet for De forente nasjoner at noen regjeringer med et sjokkerende dårlig rulleblad innen menneskeretter har plass i Menneskerettighetsrådet.»

Vi tviler ikke på at det i fortiden eksisterte en edel visjon for dette rådet. Men i dag må vi være så ærlige å kunne si at Menneskerettighetsrådet er en elendig forsvarer av menneskerettigheter.

Enda verre er det at Menneskerettighetsrådet er blitt en øvelse i skamløs hykleri når mange av verdens verste menneskerettighetsbrudd blir ignorert og når noen av verdens verste syndere har sete i rådet.

Det eneste som er verre enn et råd som gjør nesten ingen ting for å beskytte menneskerettigheter, er et råd som dekker over menneskerettighetsbrudd, og dermed er en hindring for fremskritt og en hindring for endringer. Menneskerettighetsrådet muliggjør brudd og frikjenner forbrytere ved å være taus samtidig som det urettmessig fordømmer de som ikke har gjort noen lovbrudd. En rask titt rundt omkring i dagens verden viser at rådet har feilet i dets erklærte formål.

Blant medlemmene finnes autoritære regjeringer med en utvetydig og avskyelig historie med menneskerettighetsbrudd, som for eksempel Kina, Cuba og Venezuela.

Det finnes ingen rettferdig eller konkurrerende valgprosess, og land har inngått hemmelige avtaler med hverandre for å undergrave den gjeldende metoden for å velge medlemmer.

Rådets pågående og godt dokumenterte ensidighet overfor Israel er samvittighetsløs. Etter at rådet ble opprettet har det vedtatt flere resolusjoner som fordømmer Israel enn det har gjort mot hele resten av verden.

Prinsipielt har USA ikke noe imot multilaterale organer som arbeider for å beskytte menneskerettigheter. Vi ønsker å samarbeide med våre allierte og partnere for å nå dette målet som avspeiler Amerikas engasjement for frihet.

Når organisasjoner undergraver våre nasjonale interesser og våre allierte vil vi ikke være medskyldige. Når de forsøker å krenke vår nasjonale suverenitet vil vi ikke tie.

USA, som er verdensleder innen humanitær bistand og med tjenestemenn som har ofret både liv og lemmer for å sette fri millioner fra undertrykkelse og tyranni, vil ikke bli belært fra hyklerske organer og institusjoner mens amerikanere uselvisk gir blod og verdier for å hjelpe de forsvarsløse.

Ambassadør Haley har forsøkt i mer enn ett år å reformere Menneskerettighetsrådet. Hun er den rette personen til å lede dette arbeidet ved De forente nasjoner. Innsatsen hennes har vært utrettelig.

Hun har forfektet amerikansk lederskap om alt fra Assad-regimets bruk av kjemiske våpen, til pressekampanjen mot Nord-Korea, og til de Iran-støttede provokasjonene i Midtøsten.

Ambassadør Haley har vært fryktløs og en konsekvent stemme på vegne av vår allierte Israel. Hun har en oppriktig lidenskap for å beskytte sikkerheten, verdigheten og friheten for mennesker rundt omkring i verden, alt med amerikanske interesser først. Hun har vært en sterk forsvarer av menneskerettigheter rundt omkring i verden.

Jeg gir nå ordet til ambassadør Haley som vil kunngjøre hva De forente stater vil gjøre videre angående FNs Menneskerettighetsråd.

USAs utenriksminister Mike Pompeo. (Skjermdump fra Youtube)USAs utenriksminister Mike Pompeo. (Skjermdump fra Youtube)

 

USAs FN-ambassadør Nikki Haley sa dette:

Takk! God ettermiddag. Jeg vil takke utenriksminister Pompeo for hans vennskap, partnerskap og lederskap før vi forsetter med disse temaene.

For ett år siden reiste jeg til De forente nasjoners Menneskerettighetsråd i Geneve. Der skisserte jeg USAs prioriteringer for å fremme menneskerettigheter, og jeg erklærte vår intensjon om å forbli en del av Menneskerettighetsrådet dersom grunnleggende reformer ble gjennomført. Disse reformene var nødvendige for at rådet skulle kunne bli en seriøs forsvarer av menneskerettigheter. Altfor lenge har Menneskerettighetsrådet vært en forsvarer av menneskerettighetsforbrytere og en sump full av politisk partiskhet.

Dessverre er det nå klart at vår oppfordring om reformer ikke har blitt fulgt. Menneskerettighetsforbrytere fortsetter med å sitte i og bli valgt til rådet. Verdens mest inhumane regimer unnslipper fortsatt granskning, og rådet fortsetter med å politisere og velge ut land til syndebukker selv om de har en positiv menneskerettighetshistorie i et forsøk på å avspore fokus fra menneskerettighetsforbryterne som befinner seg midt blant dem.

Derfor – som vi sa vi ville gjøre for ett år siden dersom vi ikke så fremskritt – trekker USA seg offisielt fra FNs Menneskerettighetsråd.

Jeg vil gjøre det krystallklart at denne beslutningen ikke betyr en tilbaketrekning fra forpliktelser om menneskerettigheter. Det motsatte er tilfelle, vi tar dette skrittet fordi vårt engasjement ikke tillater oss å forbli en del av en hyklersk og egoistisk organisasjon som lager en parodi av menneskerettigheter.

Det var ikke enkelt å ta denne avgjørelsen. Da denne administrasjonen begynte for 17 måneder siden, var vi godt kjent med de enorme feilene i Menneskerettighetsrådet. Vi kunne ha trukket oss med øyeblikkelig virkning. Men det gjorde vi ikke.

I stedet gjorde vi et ærlig forsøk på å løse problemene. Vi hadde møter med ambassadører fra titalls land i Geneve. Forrige september, da president Trump talte i FNs hovedforsamling, oppfordret han medlemsland om å støtte en reform av Menneskerettighetsrådet. I løpet av “Høyt-nivå”-uken [i september] ledet vi og utenriksministrene fra Storbritannia og Danmark et møte med over 40 land om reform av Menneskerettighetsrådet.

Våre bestrebelser fortsatte også dette året i New York der mitt team møtte representanter fra over 125 medlemsland og sirkulerte utkast til tekst. Nesten alle landene vi møtte var i prinsippet enige med oss bak lukkede dører om at Menneskerettighetsrådet trenger store, dramatiske og systematiske forandringer. Likevel har ingen andre land hatt mot til å slutte seg til vår kamp.

I mellomtiden har situasjonen i rådet blitt verre, ikke bedre. Et av våre viktigste mål var å hindre at verdens verste menneskerettighetsforbrytere skulle bli tildelt medlemskap i Menneskerettighetsrådet. Hva skjedde? I løpet av det siste året ble Den demokratiske republikken Kongo valgt til medlem. Kongo er viden kjent for å ha et av verdens verste synderegister når det gjelder menneskerettigheter. Mens landet var på vei til å bli valgt som medlem i Menneskerettighetsrådet, ble det stadig funnet massegraver i Kongo.

Et annet av våre mål var å få en slutt på at rådet beskyttet verdens verste menneskerettighetsforbrytere. Hva skjedde? Rådet ville ikke engang ha et møte om menneskerettighetssituasjonen i Venezuela. Hvorfor? Fordi Venezuela er medlem i Menneskerettighetsrådet. Det samme gjelder Cuba og Kina.

På samme måte feilet rådet i desember og januar da det ikke reagerte etter at det iranske regimet drepte og arresterte hundrevis av innbyggere bare fordi de uttrykte sine meninger.

Når et såkalt «Menneskerettighetsråd» ikke klarer å sette på dagsorden de massive bruddene i Venezuela og Iran, og ønsker Kongo velkommen som nytt medlem, opphører rådet å være verdig sitt navn. Et slikt råd gjør faktisk skade på menneskerettighetssaken.

Og så er det selvsagt saken om dets kroniske partiskhet overfor Israel. I fjor gjorde USA det klart at vi ikke ville godta den fortsatte eksistensen av saksnummer 7, som velger ut Israel på en måte som ingen andre land blir utsatt for. Tidligere i år, slik rådet har gjort i de foregående årene, ble fem resolusjoner mot Israel vedtatt. Det er flere enn antallet resolusjoner mot Nord-Korea, Iran og Syria til sammen. Dette uforholdsmessige fokuset og uendelige fiendskapet mot Israel er et klart bevis på at rådet er motivert av politisk partiskhet, og ikke av menneskerettigheter.

På grunn av disse forholdene har USA det siste året gjort et seriøst forsøk på å reformere Menneskerettighetsrådet. Det er verdt å undersøke hvorfor vår innsats ikke lyktes. Det er to hovedgrunner. For det første er det mange ufrie land som rett og slett ikke vil at rådet skal være effektivt.

Et pålitelig menneskerettighetsråd utgjør en reell trussel for dem. Derfor er de imot slike tiltak.

Sjekk navnene på rådets medlemmer og du vil oppdage en redselsfull mangel på respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Disse landene motarbeider bestemt ethvert forsøk på å avsløre deres undertrykkende metoder. Faktisk er det grunnen til at mange av dem i det hele tatt stiller som kandidat til Menneskerettighetsrådet, nemlig for å unngå granskning. Da vi gjorde det klart at vi ville satse mye på å reformere rådet, begynte disse landene å kjempe imot. Russland, Kina, Cuba og Egypt forsøkte det siste året å undergrave vårt reformarbeid.

Den andre grunnen til at våre reformer ikke lyktes er på en måte enda mer frustrerende. Det er flere land i Menneskerettighetsrådet som deler våre verdier. Mange av dem ba oss innstendig om å forbli i rådet. De er skamfulle over den kronisk dårlige behandlingen av Israel. De deler vår uro angående hykleriet fra land som Cuba, Venezuela, Den demokratiske republikken Kongo og andre med plass i rådet.

Til syvende og sist var mange av disse landene – som deler våre meninger – ikke villige til seriøst å utfordre status quo. Vi gav dem mulighet etter mulighet, og mange måneder med konsultasjoner. Likevel ville de bare stille opp hvis det var bak lukkede dører. Noen innrømmet til og med at de var tilfreds med rådets mangler så lenge dagens system tjener deres egen snevre agenda.

Vi godtok ikke et slikt moralsk kompromiss da FNs Menneskerettighetskommisjon ble lagt ned i 2006, og vi aksepterer det ikke nå heller. Mange av disse landene argumenterte for at USA skulle fortsette å være medlem av Menneskerettighetsrådet fordi amerikansk deltakelse er det siste fnugg av troverdighet rådet har. Men det er akkurat derfor vi må trekke oss. Dersom Menneskerettighetsrådet angriper land som overholder menneskerettigheter og beskytter land som bryter menneskerettighetene, da vil ikke Amerika gi det noe troverdighet. I stedet kommer vi til å fortsette med å lede kampen for menneskerettigheter utenfor organet med det misvisende navnet “Menneskerettighetsrådet”.

Da USA hadde presidentskapet i FNs Sikkerhetsråd i fjor tok vi initiativ til den aller første sesjonen med fokus på forbindelsen mellom menneskerettigheter og fred og sikkerhet. Til tross for protester og forbud organiserte vi et arrangement om Venezuela utenfor kontorene til Menneskerettighetsrådet i Geneve. Og i januar i år hadde vi en sesjon i Sikkerhetsrådet i New York om iranske menneskerettigheter.

Jeg har besøkt FNs leire for flyktninger og internt fordrevne i Etiopia, Kongo, Tyrkia og Jordan, og møtt ofrene for grusomheter i disse urolige regionene. Vi har brukt Amerikas stemme og stemt for å forsvare menneskerettigheter i FN hver dag, og vil fortsette med å gjøre det. Selv om vi avslutter vårt medlemskap i Menneskerettighetsrådet, kommer vi til å fortsette med å forsterke hele FNs rammeverk angående menneskerettigheter, og vi vil fortsette med å sterkt støtte en reform av Menneskerettighetsrådet.

Dersom det reformeres vil vi med glede bli med igjen.

Amerika har en stolt tradisjon som forsvarer av menneskerettigheter, en stolt tradisjon som verdens største giver av humanitær bistand, og en stolt tradisjon for å sette fri undertrykte folk og overvinne tyranni rundt omkring i verden. Samtidig som vi ikke ønsker å påtvinge det amerikanske systemet på noen andre, støtter vi alle menneskers rett til frihet slik den er gitt oss av skaperen. Det er årsaken til at vi trekker oss fra FNs Menneskerettighetsråd, en organisasjon som ikke fortjener navnet.

Takk.

Det kan umulig bli et godt år for menneskerettighetene i 2017

Saudi-Arabia, Venezuela, Kina, Cuba, Irak, Qatar, Burundi, Bangladesh, De forente arabiske emirater i FNs menneskerettighetsråd.

Av

Conrad Myrland

3. januar 2017 kl. 8.20

Abdulaziz Alwasil (t.v.) er Saudi-Arabias representant i FNs menneskerettighetsråd. Her blir han ønsket velkommen av Michael Møller, direktør for FN-kontoret i Genève. (Foto: Pierre Albouy, FN)Abdulaziz Alwasil (t.v.) er Saudi-Arabias representant i FNs menneskerettighetsråd. Her blir han ønsket velkommen av Michael Møller, direktør for FN-kontoret i Genève. (Foto: Pierre Albouy, FN)

FNs menneskerettighetsråd ble opprettet i en resolusjon i FNs generalforsamling i 2006. Medlemsland til rådet “skal opprettholde de høyeste standarder i å fremme og beskytte menneskerettigheter“.

Blant medlemslandene i 2017 er

Saudi-Arabia – hvor det er dødsstraff for å skifte religion bort fra islam, dødsstraff for sex utenfor ekteskapet, pisking og amputasjon som straff for annen kriminalitet, domstoler kontrollert av regimet, flere halshugginger enn noen gang, arrestasjoner uten lov og dom av opposisjonelle og minoriteter, ingen ytringsfrihet og holder bloggeren Raif Badawi fengslet.

Venezuela – hvor det er omfattende arrestasjoner uten lov og dom, fengsling av opposisjonsledere, trakassering av journalister, tortur og politikk som fører til sult og helseproblemer.

Kina – hvor det ikke er ytringsfrihet, religionsfrihet eller organisasjonsfrihet, men derimot utenomrettslige henrettelser, undertrykkelse av sivile organisasjoner og diskriminering av tibetanere og andre minoriteter.

Cuba – hvor det er systematisk brudd på ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og pressefrihet, valg er ikke frie og rettferdige og trusler og vold mot opposisjonelle.

Irak – hvor regjeringsvennlige militser gjennomfører omfattende menneskerettighetsbrudd, inkludert drap, bortføringer og ødeleggelse av eiendom.

Qatar – hvor det er inhumane tilstander for 1,4 millioner fremmedarbeidere, kvinner blir nektet grunnleggende rettigheter og lovgivende representasjon og finansierer Islamsk Stat og Hamas.

Burundi – hvor politiet dreper fredelige demonstranter, regjeringsstyrker gjennomfører summariske henrettelser, målrettede drap, bortføringer, arrestasjoner uten lov og dom, tortur, seksuell vold, trusler om folkemord.

Bangladesh – hvor det er utenomrettslige drap, bortføringer, drap av sekulære bloggere av islamistiske grupper, begrensninger på online ytringsfrihet og media, barne- og tvangsekteskap, kjønnsrelatert vold, fryktelige arbeidsforhold og mangel på arbeidsrettigheter.

De forente arabiske emirater – hvor det ikke er noen politiske partier, ingen mulighet til å skifte regjering, begrensninger i ytringsfrihet og andre politiske friheter, arrestasjoner uten lov og dom, politibrutalitet, vold mot kvinner, diskriminering av homofile, seksuelt misbruk av utenlandske hushjelper og andre fremmedarbeidere.

Ingenting av dette har noen interesse for rådet hvis ikke Israel kan få skylden. Hovedaktiviteten i FNs menneskerettighetsråd vil også i 2017 bli å fordømme Israel – verdens eneste jødiske stat.

Eksemplene på menneskerettighetsbrudd i disse landene er samlet av organisasjonen UN Watch.

Hvorfor har USA meldt seg ut av FNs Menneskerettighetsråd?

 

 


 

Print Friendly, PDF & Email

Raketregn: Hamas vil ikke acceptere, at Israel ikke vil acceptere terrordrager

Af Anders Hjorth Vindum 20. June 2018

45 raketter og granater landede i Israel i nattens løb. Et gengældelsesangreb for et gengældelsesangreb i et større regnestykke

»Palæstinenserne vil ændre regnestykket,« siger israelerne, mens palæstinenserne anklager Israel for det samme. Og hvad er det så for et regnestykke, der er tale om?

Det er regnestykket, der fortæller, hvilke handlinger der udløser hvilke modsvar.

Og hvilket modsvar er så passende til de hundredvis af brændende drager, som palæstinensere de seneste mange uger har sendt ind over Israel, og som har forårsaget enorme ødelæggelser på afgrøder, natur og dyreliv? Israel lagde ud med at affyre varselsskud over for de personer, som sendte dragerne afsted. Det havde dog ingen effekt. I weekenden, hvor drageflyvningen for alvor tog til, svarede Israel så igen ved at angribe Hamas’ infrastruktur i Gaza. For eksempel ved at ødelægge baser med våben. Man har også angrebet visse Hamasmedlemmers ubemandede biler for at sende et signal om, at man mener det alvorligt.

Tirsdag medførte de mange drager cirka 20 ildebrande i det sydlige Israel nær Gaza. Og i nat svarede Israel ved at angribe tre Hamaslokationer 

Raketregn i nat

Israels budskab til Hamas er altså: Vi besvarer drager med luftangreb mod Hamas’ infrastruktur. Og hvis dragestormen fortsætter, er det sandsynligt, at prisen vil blive højere. »Hvis nogen tror, at vi kan fortsætte med daglige brændende drager og ildebrande, tager de fejl,« sagde forsvarsminister Avigdor Lieberman for nylig.

Men det lader til, at Hamas synes, at det er strengt af Israel at reagere sådan på drageflyvningen. I hvert fald responderede terrorgruppen i nat prompte på Israels luftangreb. Cirka 45 raketter og granater blev sendt ind over Israel, hvoraf en håndfuld landede i byområder og beskadigede biler og bygninger. En raket landede ved en børnehave, som det også var tilfældet for nogle uger siden. Syv blev opfanget af Iron Dome-missilforsvaret.

I en udtalelse fra Hamas fremgik det, at man åbenbart mener, at man har ret til at affyre raketter og granater mod Israel som svar på Israels angreb mod Hamaslokationer – som jo altså var en reaktion på de mange terrordrager. En talsperson for gruppen tweetede, at Hamas vil »bestemme reglerne for krigsførelse«, og at »bomber vil blive mødt med bomber«.

Ifølge den logik skulle Israel vel så have sendt drager ind over Gaza i stedet for at bombe Hamas – men det har næppe været en del af det israelske forsvars overvejelser. 

Hvem må hvad?

Der findes altså –  i hvert fald periodevis – en form for krigsførelsesregler, hvor Hamas nogenlunde ved, hvordan Israel vil svare igen på for eksempel raketangreb. Nu mener Hamas så ikke, at Israels svar på drageangreb »kan accepteres«. Den letteste løsning på problemet ville selvfølgelig være, at Hamas sørgede for at forhindre, at de israelske marker og dyrelivet bliver ødelagt, og i stedet forsøgte at forbedre livet for de mange mennesker i Gaza, som lider nød. Men det lader heller ikke til at være en del af terrorgruppens overvejelser. Deres march of return-demonstrationer er ved at ebbe ud, og konklusionen er klart, at det har været en fiasko. Nu er det dragerne, der ud over de israelske markbrande skal holde gang i oprørsflammerne hos de trængte borgere i Gaza.

En sidste faktor i det store regnestykke, er de to parters ønske om at undgå krig. Hvor stort er det ønske? Og er det stort nok til at undgå, at den seneste uges voldsomme angreb eskalerer yderligere? Det er det store spørgsmål, som kun tiden (måske den nærmeste fremtid) kan give svar på.

https://www.ordetogisrael.dk/aktuelt-2-2-2/raketregn-hamas-vil-ikke-acceptere-at-israel-ikke-vil-acceptere-drageterror

 

Print Friendly, PDF & Email

The most comprehensive Jews for Jesus campaign ever takes place in Jerusalem

Jews For Jesus Staff 

Jun 7, 2018

Israeli seekers of all ages stop to talk to our campaigner on the streets of Jerusalem.

June 4, 2018 (San Francisco) Jews for Jesus said, “Behold Your God Jerusalem,” in an unprecedented way this past month. With over 200 staff and volunteers participating, the group engaged in over 5,000 conversations with Israelis about Jesus one on one and had over 200,000 check out their social media posts. In addition, they got the names and contact information of 1,747 Israeli seekers who want to know more about Jesus. During the four-week outreach, 58 Israelis responded to the message by embracing Jesus as their personal Messiah. And Jews for Jesus expects to see this number increase as their regular presence here continues. Jerusalem is home to 750,000 Jewish people and the focal point of world attention, especially in light of the recent opening of the U.S. Embassy there and the activities surrounding the 70th anniversary of the modern state of Israel.

“Behold Your God” is an eighteen-year effort by the organization to conduct in-depth evangelistic campaigns in every world city with a Jewish population of 25,000 or more. Of the 77 such campaigns that have taken place, this one, centered in Jerusalem, is the “grand finale.” However, Jews for Jesus Executive Director David Brickner says “This is just the beginning of a new era of outreach for our 45-year-old organization. We are reaching out to all kinds of people in the city: university and yeshiva students, artists, millennials, boomers, sports enthusiasts, Russian speakers, those trapped in addiction, the poor and the Haredim (Orthodox Jews).  We have experienced relatively little opposition and lots of enthusiastic engagement.” He went on to say, “When Jesus walked the streets of Jerusalem, he also had a diverse audience, from tax collectors to beggars to teachers of the law and wealthy business folk. We think he set the precedent for us in 2018 and beyond.”

Unlike previous efforts, Jews for Jesus significantly stepped up the diversity of their approaches to this complex city. Most people recognize that Jerusalem is beset with conflict between religious and secular Jews, between Jews and Palestinians and between followers of Judaism, Islam and Christianity. However, some don’t realize that of all the cities in Israel, Jerusalem has the highest poverty level and is fraught with a multitude of social ills. Part of the Jews for Jesus approach is to serve the city and encourage others to do the same.  “As believers in Jesus, we see how our Messiah lived for others and we want to follow in his footsteps. We are feeding the poor, cleaning up parks and renovating houses and, in the process, demonstrating that the One we believe in wants to heal that which is broken or in need,” says Dan Sered, Israel director of the organization.

Jews for Jesus has offices in Tel Aviv as well as in 27 cities around the world. The next center going forward will be in Jerusalem.

Engaging with a student at Hebrew University, one of hundreds of conversations that took place over the month-long outreach.Engaging with a student at Hebrew University, one of hundreds of conversations that took place over the month-long outreach.

  •  

Jews For Jesus Staff

 

All are welcome to post comments below. Please view our Comments Policy. If are you interested in writing for KNI, you may submit articles to admin@kehilanews.com or Apply to be a Writer.

 

https://kehilanews.com/2018/06/07/the-most-comprehensive-jews-for-jesus-campaign-ever-takes-place-in-jerusalem/

Print Friendly, PDF & Email

Netanyahu's New Water Plan: A Light Unto the Nations

By Adam Eliyahu Berkowitz June 11, 2018 , 3:35 pm

For thus said Hashem: I will extend to her Prosperity like a stream, The wealth of nations Like a wadi in flood; And you shall drink of it. You shall be carried on shoulders And dandled upon knees.” Isaiah 66:12 (The Israel Bible™)

A view of the Kinneret (Sea of Galilee) from Mt. Arbel. (Shutterstock)

Prime Minister Benjamin Netanyahu announced an ambitious new desalination project that will address the current multi-year drought. But the surprising way he chose to present the new program, offering much-needed aid to Israel’s sworn enemy, had a Biblical precedent as well as prophetic end-of days implications.

The Israeli government revealed on Sunday a new desalination program that, at an estimated cost of $30 million, will bring fresh water directly to the Kinneret (Sea of Galilee). The project is being fast-tracked and is expected to bring up to 100 million cubic meters of desalinated water to Israel’s main water source within the next four years.

Israel is suffering its fifth consecutive year of drought and the Kinneret is currently at 689 feet below sea level, over one-and-a-half feet below the lower red line. In 2001, the Sea of Galilee was at an even lower level, 705 feet below sea level -considered as the “black line” – below which irreversible ecological problems may begin to occur.

The project will also rehabilitate seven streams in northern Israel. The plan includes the construction of two new desalination plants on the Mediterranean Coast in the Western Galilee. The Energy and Water Resources Ministry also set desalination goals through 2030 that will double the current output of desalinated water to 3,885 million cubic feet.

Over the years, Israel has shown an amazing ability to deal with the water problem, which has caused endless conflicts in our region for thousands of years, also in the new era,” Netanyahu said, at the start of the weekly cabinet meeting. “But thanks to technology, initiatives, and creativity, we have succeeded in overcoming it.”

Netanyahu made a video announcing the project to the public and, most surprisingly, offered the technology to Israel’s enemy; Iran. In the video, Netanyahu pointed out that nearly 96 percent of Iranians suffer from some effects of drought.

Israel has the know-how to prevent environmental catastrophe in Iran,” Netanyahu said in the video. “I want to share this [water technology] information with the people of Iran.”

The prime minister announced his plans to open a Farsi-language website making this information available to all Iranians.

The Iranian regime shouts ‘Death to Israel’”, Netanyahu said. “In response, Israel shouts ‘Life to the Iranian people.’”

In a very real sense, Netanyahu is providing water to his enemies, just as Isaac opened up wells.

Yitzchak dug anew the wells which had been dug in the days of his father Avraham and which the Philistines had stopped up after Avraham’s death; and he gave them the same names that his father had given them. Genesis 26:18

Rabbi Avraham Arieh Trugman, director of the Ohr Chadash Torah Institute, sees Netanyahu’s gesture as part of the Nation of Israel’s prophetic role.

Israel is meant to be a ‘Light unto the nations’”, Rabbi Trugman said to Breaking Israel News. “This can be manifested on two levels. It can be accomplished through Israel’s spiritual light, by taking the light of the spiritual, ethical and moral teachings of the Torah and sharing them with all peoples. This is, of course, the realization of the prophecy in Isaiah.”

And the many peoples shall go and say: “Come, Let us go up to the Mount of Hashem, To the House of the God of Yaakov; That He may instruct us in His ways, And that we may walk in His paths.” For instruction shall come forth from Tzion, The word of Hashem from Yerushalayim. Isaiah 2:3

The Talmud (Bava Kama 17A) states that ‘There is no water except Torah!’,” Rabbi Trugman said. “But Israel can also spread light out into the world via life-giving technology and, in this case, water technology.”

He emphasized that this Messianic imperative is even more pronounced when sharing it with our enemies in a manner that brings peace.

For thus said Hashem: I will extend to her peace like a river, the glory of nations like a flowing stream…” Isaiah 66:12

This is very much connected to the future river that will come out from the Temple Mount and sweetening all the waters of the world,” Rabbi Trugman said, referring to Zechariah ’s prophecy.

And it shall come to pass in that day that living waters shall go out from Yerushalayim: half of them toward the eastern (primordial) sea and half of them toward the western (last) sea; in summer and in winter shall it be.” Zechariah 14:8

This river going to the ‘last sea’ alludes to the end of days, the time of Moshiach (Messiah),” Rabbi Trugman said. “Netanyahu is doing this literally. He is attempting to send out water, or at least water technology, to help heal the waters of the world.”

Some ecologists are less enthusiastic about desalination as the solution to Israel’s water shortage. Rabbi Shaul Judelman, former director of the Ecology Beit Midrash, a religious study group focused on the environment as it is treated in classical Jewish sources, is one of those people.

The geography in Israel is deep-rooted in spirituality,” Rabbi Judelman told Breaking Israel News. “The land teaches us to pray to the source of all life in order to bring rain.”

Rabbi Judelman pointed out that the section of the daily prayers requesting rain also deals with the resurrection of the dead.

In the Talmud (Tractate Berachot 33a), God’s power of bringing the rain is compared to his power to revive the dead,” Rabbi Judelman said. “It is visible proof that the power of life is entirely in God’s hands. This present water crisis shows us that we mismanaged this blessing.”

Desalination is not a free and clear replacement for the blessing of rain that comes from God,” he said. “It might be better to take this as a moral lesson.”

In the land of Israel, the Talmud teaches us that it is better not to irrigate,” Rabbi Judelman explained. “The Talmud (Tractate Taanit) explains that in times of drought, the people would check to see that enough charity was being given, that the markets were being run properly, that there was no gossip. These man-made solutions allow us to skip over this introspective step in the process.”

A society that distributes its wealth properly is a society that merits this blessing of rain,” Rabbi Judelman emphasized. “Rain is very democratic. It falls equally for rich and poor. The Jewish people should lift up their eyes to heaven and ask for rain from our father in heaven.”

This is the first time that desalination is being used to replace a natural body of water,” Rabbi Judelman said. “It provides a solution for the individuals but we need to realize that this is not fixing whatever it is that is deeply broken that brought us to this.”

 

https://www.breakingisraelnews.com/109256/netanyahu-opening-the-wells-of-abraham-to-the-iranian-people/

 

Print Friendly, PDF & Email

The outlook from Mount Carmel

David Silver 

Jun 2, 2018

View from Mount Carmel, northern Israel, Photo: Hanay/Wikimedia Commons.

Josie and I are back home on Mt. Carmel after a month of ministry in our native New Zealand. New Zealand is literally the ‘end of the Earth’ away from Israel and it felt strange to be so far away from the action that has been taking place close on Israel’s borders with Syria and Gaza. Now we are home, we once again have the border with Lebanon in clear view, a mere 30 km or 20 miles to the north, but thankfully the situation seems to have calmed down significantly, and we are hoping it will stay that way for the foreseeable future. It is nice to be able to be optimistic about the future, but as we continue to monitor the news, we see that all is not well on Planet Earth. Here is the situation the way it appears from the top of Mt. Carmel.

Israel and Iran: As the celebrations of Israel’s 70th anniversary and the moving of the US embassy back to Jerusalem approached, PM Netanyahu directed the Israeli army and air force to seek out and destroy all Iranian military sites in Syria. That mission is almost fully accomplished, with a high number of Iranian military personnel being killed in the process. Thankfully Iran refrained from striking back and it is now being reported that secret negotiations between Iran and Israel have been taking place in Jordan, not eliminating, but reducing the probability of a devastating conflict between the 2 nations in the months ahead.

Israel and Lebanon: Israel’s real problem is not with Lebanon, but with the Iran backed terror organisation Hezbollah, which is entrenched in the south of Lebanon, very close to the border with Israel. It is believed that Hezbollah has more than 100,000 missiles in its arsenal, including a number of chemical and biological warheads. The leaders of Hezbollah share an intense hatred of Israel with its backer, Iran. I believe that the only thing that holds Hezbollah back from starting another war with Israel is the fact that Israel has made it very clear that any aggression will be met with the full force of the Israeli military, however the threat of those 100,000 missiles is always there.

Israel and Hamas: The people of Gaza voted for the Iranian backed terror group Hamas to be their government. Now they are firmly in the grip of the radical Islamic regime, who rule by fear, and have the entire Gaza Strip under their control. Hamas will never acknowledge the right of Israel to exist, and under direction from Iran continues to prepare for terror attacks against Israel, producing rockets, smuggling in weapons from Iran and building tunnels which Israel is able to detect and destroy. As we saw earlier this week, Hamas is intent on provoking a war with Israel, firing 130 rockets at Israel in 24 hours. The rockets have stopped for the time being, but they willl come again. If it chose to do so, Israel could totally defeat Hamas in a day, but for now chooses to uses very limited firepower against the Hamas regime, as the Israel government and the IDF do not want to harm innocent people, and is also very aware that the eyes of the world are fixed on what Israel does, and is not slow to voice its disapproval of Israel’s actions of self defense and self preservation.

Israel and the World: Surely we are in the days that the Bible prophesies when the whole world comes against Israel. Apart from President Trump and less than 10 other world leaders who stand with Israel, the rest of the world is increasingly coming against Israel. The nations continue to (falsely) accuse Israel of using disproportionate force against those who attack us first, while at the same time ignore the fact that what Israel really does disproportionately is to bless the with scientific and technological advances, not to mention the awesome tasting fruit and vegetables that we export every night of the year except on Yom Kippur. Of course we must not stick  Product of Israel stickers on the produce or the silly BDS people will stop the products being sold. These foolish and very deceived people are only hurting themselves while God continues to prosper Israel. Biblical history shows that the more the nations oppress Israel, the more the God of Israel prospers her.

God’s Response: YHVH tells us very clearly in Genesis 12:3 that He will curse those who come against His people. He also tells us in Zechariah 2:8 that Israel is the pupil or lense of His eye. That means that everything that God sees, He is closely observing the everything that I have mentioned above, and surely He is not amused. Could it be that the shaking that is going on in many parts of the world is YHVH venting His displeasure and performing His word? The weather continues to be extreme and often unseasonable, and the eruption of the volcano on the Big Island of Hawaii looks like Dante’s Inferno. And the world’s major financial markets are almost as shakey and volatile as the volcano!

Strategic times indeed for the world and for the Kingdom of God – let us increase our prayer and intercession and our readiness accordingly.

This article originally appeared on Out of Zion Ministries, June 1, 2018, and reposted with permission.

https://kehilanews.com/2018/06/02/the-outlook-from-mount-carmel/

 

Print Friendly, PDF & Email

ARKEOLOGISKE FUNN STØTTER BIBELEN OVERVELDENDE

Af Arve 09. June 2018

Israel er hjem for noen av verdens største arkeologiske skatter, og forskere knytter oftest sine funn som direkte funn til Bibelen

 Utgraving i Samaria

Standing With Israel / Ole Bernhard Sørbøe 9.6.18

Israel er hjem for noen av verdens største arkeologiske skatter, og forskere knytter oftest sine funn som direkte funn til Bibelen 

Under en tur til det hellige land for 18 år siden  besøkte Lisette Bassett-Brody, kona til CBN News David Brody, Israels museum i Jerusalem. Hun fant der mange utgravde interresante skatter funnet i Israel, men da hun så etter en katalog over disse bibelske skatter, var det ingen å finne. Så bestemte hun seg for å skrive en bok.

Hennes beslutning og år med hardt arbeid førte til boken hennes, Etset i Stein: Arkeologiske Oppdagelser som som beviser at Bibelens beretninger er sanne.

"Dette er ikke en bok om arkeologi," fortalte hun CBN News. "Det handler egentlig om Bibelen og bare litt om arkeologi – bare for å vise at historiene på sidene i Bibelen er historiske og aktuelle og sanne.» Bassett-Brody sier at mange bibel-troende kanskje ikke vet hva som er oppdaget i Israel.

"Jeg tror ikke at mange kristne innser hvor mye fysisk bevis som støtter Skriften," sa hun. En berømt del – eller mer nøyaktig, tusenvis av beviser – er Dødehavsrullene, plassert på Israels museum i Jerusalem. Oppdaget for 70 år siden, avslørte rullene en skatt skrevet for mer enn 2000 år siden.

"Når noe ikke støttes gjennom arkeologi, vil kritikere hoppe på det så fort som mulig og si, se det er ingen bevis, historien er ikke sann, og Bibelen er feil," forklarte hun. "Hva de døde rullene viste oss, er at vår kopi av Jesajas bok i dag er nesten nøyaktig identisk. Det er noen ordendringer, men de er ikke signifikante. Det som var så spennende er at det viser at vi kan stole på den versjonen vi har i dag, fordi den er så nær det som var der for tusenvis av år siden. « Boken inneholder nemlig seksjoner for enkel referanse til folk, steder og ting.


For eksempel kan leseren finne kjente navn fra kong David til Pontius Pilatus fra hele Israel og Midtøsten samt strukturer som Hiskias tunnel og murene i Jeriko. Forfatteren forbinder også gjenstander med viktige hendelser som fremstilling av den gyldne kalven, David som slår Goliat og Jesu korsfestelse.


"Innenfor hvert avsnitt er det alfabetisert og jeg ville ha alt veldig tilgjengelig, veldig lett å finne mens du blar gjennom," sa hun. "Så med hver artefakt er det en informasjonsblokk som forteller hvor gjenstanden ble funnet, hvem fant den, når fant de det og hva det egentlig er."


Det svarer også på spørsmål som disse: Har israelittene virkelig laget murstein uten halm? Var Jericho virkelig ødelagt da byens murene falt ned? Og var korsfestelse et middel til dødsstraff?

"For eksempel når Bibelen foreteller om David som drepte en gigant som heter Goliath, og folk leser at han har fem glatte steiner, tenker de sannsynligvis på småstein. Okay, hvordan kan du drepe en gigant med en stein?
"Men i virkeligheten har arkeologene gravd over hele landet og fant at det David brukte var et ganske vanlig militært våpen, en slynge og en stein. Steinen var noen ganger så stor som en tennisball. Og de kunne kastes 400 meter med stor fart og kraft. Så når noen innser hvor farlig disse våpnene kan være, kan du forstå hvordan han kunne drepe løver og bjørner og Goliath. "

I alt gir boken 70 funn som dokumenterer Skriftens historiske nøyaktighet.« Dette skjedde virkelig, og måten vi vet om dette, er fordi vi har fysisk bevis, og vi kan takke arkeologien for det,» forteller hun.To arkeologer som oppdaget slike fysiske bevis er Eilat Mazar og Gaby Barkay. Mazar fant forseglingen til kong Hiskia har nevnt i de hebraiske skrifter.

Barkay avdekket fliser og mynter fra den andre tempelperioden beskrevet i Det nye testamente."I Apostlenes gjerninger og i Johannes evangelium er det en omtale av den østlige verandaen på Tempelberget. Vi har gulvene som myntene rullet på da Jesus vendte seg opp og ned over bordene hos pengevekslerne. Vi har de store gulvene. Vi har de veldig myntene, sa Barkay.

"Det er faktisk slik at landet Israel bringer Bibelen til liv ved de funn som er gjort, og jeg tror det er virkelig en stor sannhet! Så de arkeologiske funn støtter vår Bibel fullt og helt!

http://www.ordetogisrael.no/aktuelt-2-2-2/arkeologiske-funn-stoetter-bibelen-overveldende

 

Print Friendly, PDF & Email

Tysk efterretningstjeneste kalder boykotbevægelse antisemitisk

Af Anders Hjorth Vindum 04. June 2018

"Antizionistisk antisemitisme" kaldes boykotbevægelse, som minder om nazisternes boykot i årene før Anden Verdenskrig. (Foto: Bundesarchiv)

»En ny form for antisemitisme«. Sådan beskrives BDS-bevægelsen nu af den tyske efterretningstjeneste. BDS står for »boykot, divestment (afinvestering) and sanctions« og er en international bevægelse, der arbejder for at boykotte stort set alt, hvad der er israelsk.

En ny rapport fra den tyske indenrigs-efterretningstjeneste handler blandt andet om det nynazistiske parti Der Dritte Weg (Den Tredje Vej), som blev stiftet i 2013. Partiet kæmper for boykot af israelske produkter i Tyskland. Og det mener efterretningstjenesten minder om nazisternes midler under Anden Verdenskrig. I rapporten henvises der eksempelvis til nazisternes boykotkampagne mod tyske jøder, som begyndte 1. april 1933. Her brugte man sloganet ”Tyskere! Forsvar jer selv! Handl ikke med jøder”. På samme måde forsøger Den Tredje Vej at få tyskerne til ikke at købe israelske varer. I en tekst på deres hjemmeside, som efterretningstjenesten henviser til i sin rapport, står der: ”Den israelske økonomi er meget afhængig af eksport (…) og derfor bør man for at hjælpe den palæstinensiske kamp for frihed undgå israelske produkter (…) og produkter fra udenlandske firmaer, der investerer i Israel”.

En trussel

Efterretningstjenesten mener, at dette er en ”antizionistisk antisemitisme”. Det betyder, at antisemitismen tager form af politisk modstand mod zionismen. Der findes forskellige definitioner af ordet zionisme, men grundlæggende er zionismen ønsket om en jødisk stat. I denne sammenhæng – og generelt når man taler om boykotbevægelsen BDS – er der tale om et forsøg på at delegitimere staten Israel, især Israels kontrol med Vestbredden og blokaden af Gaza.

Men – siger den tyske efterretningstjeneste og i øvrigt mange andre – BDS er mere end bare politisk modstand mod den israelske regering, dens bosættelsespolitik og så videre. Det er en generel modstand mod jøder og staten Israels ret til at eksistere. Det kommer til udtryk, når man vil forhindre musikere i at optræde i Israel, og når israelske akademikere afvises på universiteter. Det kommer til udtryk, når Israel kaldes en apartheidstat, selvom det er de palæstinensiske ledere, der undertrykker deres folk.

Ifølge den tyske efterretningstjeneste er denne generelle boykot af Israel altså udtryk for en generel modvilje mod jøder og Israel. Boykotkampagnen vurderes i forlængelse heraf som en sikkerhedstrussel.

Kan få konsekvenser i Tyskland

Ifølge Jerusalem Post mener man, at det er første gang, en efterretningstjeneste i Tyskland kalder BDS antisemitisk og en trussel. Og det kan få konsekvenser, eksempelvis for landets banker. Jerusalem Post nævner The Bank for Social Economy som et eksempel. Banken har fire kontoer, som er relateret til BDS-aktiviteter, og derfor har en gruppe jøder, som ejer store portioner af aktier i banken, krævet en undersøgelse af de fire kontoer og bankens forhold til BDS.

I Tyskland er der to strømninger, når det gælder spørgsmålet om landets jøder og landets dystre fortid under Anden Verdenskrig. Den ene retning findes blandt andet i partiet Alternative für Deutschland. Her er der kræfter, der ønsker at lægge afstand til den dystre fortid, og som for eksempel ikke ønsker Holocaustmindesmærker. De fleste tyske jøder betragter partiet som antisemitisk.

Samtidig er der også mange tyske politikere, der siger fra over for denne tilgang til Holocaust. Kansler Merkel er blandt dem, som finder det vigtigt at mindes fortiden og sige fra over for jødehad. For nylig sagde hun i en tale, at det er ”uacceptabelt, at jødiske institutioner må være under politibeskyttelse, om det så er en skole, en børnehave eller en synagoge.” Hun sagde også, at der er en voksende antisemitisme i Tyskland.

https://www.ordetogisrael.dk/aktuelt-2-2-2/tysk-efterretningstjeneste-kalder-boykotbevaegelse-antisemitisk

 

Print Friendly, PDF & Email

Shalom I leave you, My shalom I give to you; but not as the world gives! Do not let your heart be troubled or afraid." (John 14:27)

Despite the violence and tensions we have seen between Israel and Gaza, God is at work on both sides of the border, and the Gospel is reaching the most unlikely places. IDF commanders in training recently invited some of our staff to explain our faith to them, and we are seeing a remarkable response to the Gospel in the Gaza Strip.

As part of their preparation, Israeli soldiers in training learn more about the land and society of Israel, including all the different social groups and religions. It is a joy for us to share with others about Yeshua and the new life he brings – to both Jew and gentile! Moti tells us what happened in the most recent presentation they gave in Jerusalem:

"These young people were just looking for God. Everyone was really interested and wanted to know more. They asked very deep questions and understood that being a Messianic Jew is actually believing in the Jewish Messiah! Please pray for each and every one of these young people who are going to be the next commanders in the IDF to come to know Yeshua."

We were excited that several members of the group recognized us from our evangelistic videos and from social media. Also, we took a young Ethiopian believer with us, and it turned out that a number of the group were Ethiopian Jews. They tend to be even more cautious about believing in Jesus than other Israelis, as they experience enough discrimination already without making things even worse by crossing the socially unacceptable line of accepting Jesus. But still, they were open to hearing what we had to share, and at the end, all the New Testaments we left for people to take had gone! 

www.oneforisrael.org

 

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Israel svarer igen efter omfattende angreb fra Gaza

Af Anders Hjorth Vindum 30. May 2018

Hverken Israel eller Hamas ønsker en krig. Men siden tirsdag morgen har angrebene været mere omfattende end i flere år.

Firs granater og raketter har terrorgrupper som Hamas og Islamisk Jihad skudt ind over Israel i perioden fra september 2014 og til og med i mandags. Fra tirsdag morgen og cirka et døgn frem var det tilsvarende tal mellem 150 og 200.

Man hører jævnligt om raketaffyringer fra Gaza. Men de to førnævnte terrorgruppers angreb mod Israel, som blev indledt tirsdag, er, som tallene viser, helt ekstraordinært. Mere end dobbelt så mange projektiler blev affyret, når man sammenligner med de seneste tre et halvt år.

Ikke overraskende svarede Israel hårdt igen. Ad to omgange bombede man militære mål tilhørende både Hamas og Islamisk Jihad. Det første modsvar kom tidligt tirsdag aften, hvor man ramte cirka 40 mål. Et af målene var en af de berygtede terrortunneller, som Hamas forsøger at bruge til overraskelsesangreb. Det særlige ved denne tunnel var, at den ikke gik direkte fra Gaza ind i Israel, men gik via egyptisk territorium. Angrebet fik dog ikke terrorgrupperne til at stoppe med deres affyringer, og derfor angreb Israel igen i nat cirka 25 mål.

Rygterne lige nu går på, at der er indgået en form for våbenhvile. Begge parter har udtalt, at man ikke ønsker en eskalering af situationen. Samtidig har en talsmand for det israelske militær understreget, at man ikke vil tøve med at svare kraftigt igen, hvis der kommer flere granater ind over grænsen.

International fordømmelse – handler om børnehave

Hamas har desværre ofte haft held til at angribe Israel uden at blive fordømt for det. Det har været tydeligt de seneste par måneder, hvor det primært er Israel, der er blevet skældt ud i forbindelse med de voldelige demonstrationer ved Gaza-hegnet. Især efter den 14. maj, hvor cirka 60 palæstinensiske demonstranter og terrorister blev dræbt.

Men i denne omgang har mange fordømt Hamas for granataffyringerne. Det israelske udenrigsministerium opfordrede landets udsendte diplomater til at opfordre de lande, de er udstationeret i, til at komme med en fordømmelse. Og det valgte mange at gøre. Måske var det historien om, at en israelsk børnehave var blevet ramt kort inden åbningstid tirsdag morgen, der gjorde en forskel. Eller også var det de fire lettere tilskadekomne israelere (hvoraf en var civil). Eller de 166 gange, advarselssirenerne lød i det sydlige Israel og opfordrede folk til at søge ned i beskyttelsesrummene.

Fra Frankrig lød beskeden sådan: ”Vi fordømmer disse uacceptable angreb, som er rettet mod civile, heldigvis uden dødsfald til følge. Frankrigs forpligtelse til Israels sikkerhed står fast.” Også EU og FN, som ellers ofte er kritiske over for Israel, fordømte angrebene. I begge udtalelser hæftede man sig især ved den ramte børnehave, som let kunne have kostet uskyldige børn livet. Det samme var tilfældet i udtalelsen fra Italien.

Det er rigtig positivt, at det brede internationale samfund fordømmer terror mod Israel. Samtidig må man spørge sig selv, om fordømmelsen havde været den samme, hvis ikke en af granaterne tilfældigvis havde ramt en børnehave. Men set fra et israelsk synspunkt er der lige så god grund til at fordømme et angreb, hvor en granat lander i et øde område, som der er, når den rammer en by. For den granat, der lander i et åbent område, er potentielt set lige så farlig. Den er udtryk for det samme ønske om at slå civile israelere ihjel. Om den rammer det ene eller det andet sted, siger ikke noget om afsenderens ønske. Præcisionen i affyringerne er nemlig meget dårlig. Man kan spørge sig selv: Hvis nu granaten havde slået et barn eller en pædagog ihjel, havde fordømmelsen så været endnu større?

En af de familier, som let kunne have betalt den højeste pris for nattens angreb, er familien Fletcher. En granat ramte ned lige ved deres hus. De fortæller til Ynet, hvor lettede de er over, at der ikke skete mere. Her kan du også se billeder af de ødelæggelser, granaten forårsagede.

https://www.ordetogisrael.dk/aktuelt-2-2-2/israel-svarer-igen-efter-omfattende-angreb-fra-gaza

 

Print Friendly, PDF & Email

En tabbe å trekke seg ut av Gaza

Gaza-palestinerne ville hatt det bedre under israelsk kontroll, skriver Sever Plocker.

AvOK

Bjarte Bjellås

28. mai 2018 kl. 11.05

En av de siste israelske tanksene forlater Gazastripen i september 2005. (Foto: Det israelske forsvaret)En av de siste israelske tanksene forlater Gazastripen i september 2005. (Foto: Det israelske forsvaret)

Hadde ikke Israel trukket seg ut av Gazastripen ville det økonomiske gapet mellom palestinere på stripen og de på Vestbredden vært langt mindre, de palestinske selvstyremyndighetene ville fortsatt hatt kontroll over området, titusenvis av Gaza-palestinere ville ha jobbet i Israel og det ville ha vært langt mindre vold og bråk, skriver kommentator Sever Plocker i den israelske storavisen Yedioth Aharonoth.

«Den nylige utviklingen langs Gaza-grensen leder til en dyster politisk konklusjon: Eksperimentet med å trekke seg ut av Gazastripen feilet».

Kommentatoren var selv en av dem som var positive til at Israel trakk seg ut av den palestinske enklaven i 2005, men i likhet med de andre som støttet uttrekningen trodde han området ville bli styrt av selvstyremyndighetene. De mistet kontrollen over området i en blodig maktkamp med Hamas.

«Gaza ble i realiteten overlevert til Hamas, som ikke klarte å etablere en sivil regjering der. Istedenfor etablerte de et militærregime som oppsøker konflikt og som mangler mål for sivilbefolkningen», skriver Plocker.

Uttrekningen av Gazastripen var ikke et inititativ fra «fredsleiren» i Israel. Det var et personlig inititativ fra den nå avdøde Ariel Sharon. På papiret var det en riktig løsning. Starten på en prosess for å avslutte okkupasjonen. Slik ble det også presentert av Sharon selv, fortsetter kommentatoren.

«Men det tok ikke lang tid etter at Israel hadde trukket seg ut før man forstod at stripen ikke ville bli som Singapore, men mer som Benghazi. Hamas-militsen hadde ingen interesse i en organisert overførsel av produkter og eiendommer som Israel hadde etterlatt seg. De foretrakk å bygge treningsleirer i drivhusene istedenfor å dyrke tomater. Da palestinske selvstyremyndigheter forsvant fra området forseglet det enklavens skjebne».

Israel etterlot seg store drivhus da de forlot Gaza, men Hamas hadde ingen interesse i å bruke dem til å dyrke tomater.

Økonomisk, sosialist og sikkerhetsmessig har situasjonen i Gaza forverret seg år etter år siden den israelske tilbaketrekkingen. Tre kriger har ført til at tusenvis av Gaza-palestinere har dødd og titusenvis er blitt skadet. I tillegg har et ukjent antall mennesker dødd som følge av mangel på vann, strøm og grunnleggende medisinske tjenester. Også på israelsk side har kostnadene vært store. Både soldater og sivile er drept, lokalsamfunn har blitt ødelagt og milliarder av kroner er investert i å beskytte grensen mot terrorisme.

«Blokaden forverret krisen på Gazastripen, men skapte den ikke. Krisen ble skapt av at Gazas skjebne ble plassert, eller rettere sagt overgitt, i hendene til en voldelig, ulovlig og inkompetent islamistisk terrororganisasjon, som var helt uforberedt på å styre som en ansvarlig regjering», skriver Plocker.

Nå protesterer titusenvis av palestinere på Gazastripen under faner som ikke en eneste israelere kan akseptere eller identifisere seg med. De protesterer ikke mot okkupasjonen, mot blokaden eller mot at USA flytter sin ambassade til Jerusalem, som mange vestlige medier feilaktig rapporterer. Det de protesterer mot er selve eksistensen av en jødisk stat. Plocker mener at hendelsene langs Gaza-grensen de siste ukene viser at mange Gaza-palestinere føler de ikke lenger har noe å tape. Livet i enklaven er håpløst.

Det israelske forsvaret er forberedt på nye og voldelige protester langs Gaza-grensen tirsdag. (Foto: IDF Spokesperson)De siste ukene har det vært store og voldelige opptøyer langs Gaza-grensen. (Foto: IDF Spokesperson)

«Ser vi tilbake må vi si at tilbaketrekkingen var en tabbe. Jeg innrømmer at jeg tok feil da jeg støttet avgjørelsen, selv om jeg hadde mine bekymringer. Hadde Israel forblitt i Gaza ville det økonomiske gapet mellom palestinere på stripen og palestinere på Vestbredden vært langt mindre, det ville vært en løsning for å forflytte varer og mennesker fra Gaza til Hebron. De palestinske selvstyremyndighetene ville opprettholdt sitt styre – og ville ha blitt enda sterkere. Titusenvis av beboere i Gaza ville jobbet i Israel, som de gjorde tidligere, og vi ville ikke sett den volden vi nå ser», skriver kommentatoren.

Hva skjer videre? Israel kommer ikke til å okkupere Gazastripen igjen, men Israel kan bidra til et internasjonalt trekk om å frigjøre stripen for Hamas og gjenopprette PAs styre. For at det skal skje må Israel henvende seg til Den arabiske liga og EU-land og komme med et omfattende initiativ som vil inkludere å avslutte blokaden, avvæpning av Hamas, gjenåpning av grensene mellom Gaza og Egypt og bringe PA tilbake til makten som den eneste legitime regjeringen, mener Plocker, som oppsummerer slik:

«Så lenge Israel fortsetter blokaden, så lenge Hamas fortsetter sitt terrorregime, så lenge Egypt forblir likegyldig og så lenge PA er tilfreds med blodsutgytelsene, vil ingen være interessert i å investere de milliardene som er nødvendig for å gjenoppbygge Gaza. Flere investeringer er helt nødvendig for å gi litt håp til enklavens innbyggere, lette deres fortvilelse og kjøle ned den opphetede stemningen. Den onde sirkelen med blodsutgytelse vil ikke stoppe av seg selv. Tvert imot vil nye runder med vold bare bli mer og mer hyppigere – og enda mer katastrofale».