Word comes out of Jerusalem

The Bible Society in Israel – Word comes out of Jerusalem

By  Estera Wieja

Feb 16, 2020

Spreading the Good News in Israel

Whether you’ve been to Jerusalem a handful of times or you come back every year, there is something captivating about that first look at the Jerusalem Old City walls. You’re tired, because you traveled for hours, but just a glimpse of the golden rocks makes you feel alive again.

This magnificent view will greet you as you stand at the door of a one of a kind bookstore, connecting the Old City with the modern city


The Bible promises that out of Jerusalem the Word of the Lord will spread to the ends of the earth. In the same verse, the prophet Isaiah says,

Come, let us go up to the mountain of the LORD, to the temple of the God of Jacob. He will teach us his ways, so that we may walk in his paths.” Isaiah 2:3

No other place in the world gets mentioned so often in both the Hebrew and Greek Scriptures – the Old and New Testament – as much as Jerusalem. Revered equally by Jews and Christians, it is recognized as the city that God chose for His name before all generations.

The Bible Society in Israel is an institution dedicated to spreading the Word of God to all people in the land.

Officially registered a year after the rebirth of Israel, in 1949, the pioneer work of spreading the Word of God in the Holy Land was already well underway for over a century! Today it is managed by local believers and serves communities of all backgrounds – whether they are speakers of Hebrew, Arabic, Russian, English or other.

With centrally located stores also in Tel Aviv and Haifa, the Bible Society in Israel works with a network of distributors and vendors throughout the whole country. The owners admit:

“From a commercial point of view, [the bookstores] should be shut down. But from a spiritual point of view, these bookstores are the way we can accomplish our mission of making God’s Word available, understandable, and affordable.”

This 2,200-page Bible contains both the Old and New Testaments, with restoration of original names and meanings, in addition to the some 250 original works of art throughout.

But the Bible Society in Israel can be proud of their latest product that is bound to be a blessing to people both in Israel and abroad.

The Jerusalem Illustrated Bible seeks to illustrate the truth of God’s word from an authentically Jewish artistic perspective.

With side-by-side Hebrew and English texts, it is illustrated by Elhanan ben-Avraham, ​a Messianic Jewish artist living in the Holy Land.​

Get your copy of this exceptional Bible that incorporates Hebrew names of people and places, and is enriched by exquisite illustrationsThe Jerusalem Illustrated Bible

Hear how Isaiah 53 is changing lives through The Bible Society in Israel:

This article originally appeared on FIRM and is reposted with permission.

https://news.kehila.org/the-bible-society-in-israel-word-comes-out-of-jerusalem/

 

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Anti-missionsk organisation chikanerer hjem for unge i Jerusalem

AF ANDERS HJORTH VINDUM 21. FEBRUARY 2020

Messianske jøder i Jerusalem udsættes endnu en gang for grov chikane fra gruppen Lehava

De seneste par uger har været særdeles hårde for Michael og hans kone. Sammen driver de et hjem for unge, der har brug for samtale, et måltid eller et sted at være. Det er en messiansk organisation, der står bag projektet, men selve hjemmet er der, hvor Michael og hans kone bor med deres børn.

Michael har i et interview med Kehila News fortalt, hvordan han og familien de seneste par uger er blevet udsat for grov chikane af ultraortodokse jøder fra gruppen Lehava. Det er en ekstremistisk gruppe, som kæmper imod, at jøder assimileres. For eksempel forsøger de at forhindre jøder i at gifte sig med ikke-jøder. De er direkte racistiske over for Israels arabiske befolkning. Og så er de altså også berygtede for deres had til kristne og messianske jøder – og deres hårde metoder i den sammenhæng.

Stenkast og falske beskyldninger

Den seneste tid er Lehavas had til kristne og messianske jøder gået ud over det åbne hjem, som Michael og hans kone driver. Flere gange har ultraortodokse jøder været fordi og har kastet sten ind ad ruderne og chikaneret stedet. »Da de kom i åbningstiden, bad vi dem om at forlade stedet og sagde, at vi har tre små børn,« fortæller Michael. »Men de var ligeglade. De gik og kom tilbage og kastede sten mod os. De var tæt på at ramme en af os i hovedet.« Noget lignende er sket flere gange. En dag kom de og gik rundt og smed flasker i haven og stjal en mobiltelefon. Den efterfølgende nat kastede de sten mod hoveddøren.

I et radioprogram med en ansat fra en anden anti-messiansk organisation Yad L’achim blev de messianske jøder beskyldt for at drive hemmelig mission i det åbne hjem. Men ifølge Michael er der tale om et hjem, som er åbent for alle, og hvor der ikke er lumske bagtanker. »Vi beder om, at alle må blive frelst. Men fordi de folk, som kommer her, er forvirrede og leder efter sandheden, er det ikke det rette tidspunkt at skubbe på for at ændre deres tro. Hvis de spørger, vil vi meget gerne fortælle, hvad vi tror på og hvorfor. Men vi påtvinger ikke vores tro på dem. Vi kræver ikke, at de lytter til en prædiken eller beder,« siger han.

I radioprogrammet blev gæsten fra Yad L’achim desuden spurgt, hvad forskellen er på humanitært arbejde og så »hemmelig mission«. Her lød svaret, at der ikke er nogen regler de steder, hvor der missioneres, og at de »gemmer kristne bøger blandt andre bøger såsom Harry Potter.«

Michael griner ad dette svar. I hans hjem er det forbudt at drikke alkohol og ryge. Og når de har overnattende gæster, må mænd og kvinder ikke sove i samme rum. Og ja, der er muligvis kristen litteratur og Harry Potter på samme hylde, men det skyldes ganske enkelt, at familien læser begge dele.


Lehavas leder hedder Benzi Gopstein. Her ses han foran et billede af den afdøde Meir Kahane. Kahane er den store inspirationskilde for det racistiske parti Otzma Yehudit, som Gopstein har forsøgt at stille op for ved det seneste valg til Knesset.

Berygtet leder

Lederen af Lehava hedder Bentzi Gopstein, og han er et kendt navn i Israel. Ved det seneste valg forsøgte han at stille op for det ultranationalistiske og racistiske parti Otzma Yehudit. Men Højesteret forbød ham at stille op på grund af racisme. Dommeren henviste til de mange racistiske citater, Gopstein er kommet med. For eksempel sagde han til sin datters bryllup. »Hvis tjeneren var araber, ville han ikke servere mad. Så ville han lede efter det nærmeste hospital.«

Gopsteins Lehava var også dem, der stod bag den grove chikane af messianske jøder under en lovsangskoncert i Jerusalem sidste år.

Hjælper også ultraortodokse jøder

Michael og hans kone får besøg af mange forskellige mennesker i deres hjem. En del af dem er ultraortodokse jøder, som ikke længere tror på Gud – eller er kommet i tvivl. Han fortæller, at mange af dem har haft mod til at modsige Lehava, og at der desuden er mange religiøse jøder, der fordømmer gruppen.

Politiet efterforsker sagen. Og i Michaels hjem har de fået installeret videoovervågning, så de forhåbentlig kan fortsætte deres arbejde i fred og ro.

https://www.ordetogisrael.dk/aktuelt-2-2-2/anti-missionsk-organisation-chikanerer-hjem-for-unge-i-jerusalem

Print Friendly, PDF & Email

«AMBASSADØREN SPURTE HVORFOR JEG GRÅT»

AF ARVE 15. FEBRUARY 2020

Caroline Glick, mistet et øyeblikk kontrollen over tårene sine. Av Odd Sverre Hove 18.2.20

«Ambassadøren spurte hvorfor jeg gråt»
Den israelske høyresidens mest skarpsindige medie-kommentator, Caroline Glick, mistet et øyeblikk kontrollen over tårene sine.
 
   Av Odd Sverre Hove
 
Caroline Glick var inntil i fjor en av redaktørene i den israelske avisen The Jerusalem Post. I israelsk presse er hun kjent som selve den mest skarpsindige av alle de politiske kommentatorene på den israelske høyresiden.
 På innsiden av Oslo-prosessen
Caroline Glick ble født i USA og vokste opp som amerikansk jøde. Men i tidlig ungdom flyttet hun til Israel og ble israelsk statsborger. Da hun var vernepliktig soldat, ble hun etter hvert kaptein i den israelske hæren. Og i den rollen ble hun engasjert som deltager i de israelske forhandlings-delegasjonene med Arafat og palestinaaraberne under Oslo II-forhandlingene i 1994 og Kairo-avtale-forhandlingene i 1995. Nylig har Caroline Glick skrevet en bemerkelsesverdig artikkel i avisen Jisrael Hajom. Jeg siterer noen avsnitt fra artikkelen hennes:

“Under hele den perioden jeg deltok på innsiden av fredsforhandlingene, fant jeg aldri noen grunn til å tro at fredsprosessen jeg var en del av, ville føre til fred. De samme palestinaarabiske forhandlerne som spøkefullt klappet oss på skuldrene i møterommene i Kairo og Taba, brøt alle løftene de hadde gitt Israel, straks hver forhandlings-sesjon var avsluttet.”


“Paragraf for paragraf brøt de alt de hadde skrevet under på av løfter og forpliktelser. De brøt løftet om våpen-begrensning. De brøt avtalene om styrke-størrelser i hvert område. De brøt avtalene om byggesoner og byggeforbud. De fortsatte med den nazi-lignende propagandaen mot Israel som de i avtaleteksten høytidelig hadde lovet å få slutt på. Og de fremmet stadig ny terrorisme mot Israel. Det var ingen tvil om at forhandlingene ble ført – ikke med god vilje, men med ond og slett vilje. De ønsket ikke fred med Israel. De bare brukte fredsprosessen som en metode til å prøve å rive Israel i stykker, bit for bit”.
 
Privat-besøk hos ambassadøren
Caroline Glick nevner mange eksempler på hvor freds-fiendtlig den såkalte Oslo-prosessen i virkeligheten var. Og så kommer hun etter hvert til det som skjedde da den nye fredsplanen nylig skulle presenteres.


“USAs ambassadør i Jerusalem, David Friedman, inviterte meg til et privat informasjonsmøte søndag morgen før han satte seg i statsminister Netanjahus fly for å dra til Washington. I møtet fortalte han meg om fredsplanen og om presidentens plan om å akseptere at Israel nå kan legger de 150 jødiske bosettingene inn under israelsk lov i istedenfor under militær administrasjon”.

“Skeptisk begynte jeg å stille spørsmål om ulike grenser og ulike områder innenfor planen. Blant annet spurte jeg om Israel nå kunne rive en ulovlig arabisk bosetting like ved innkjørselen til Efrat, der jeg selv bor. Ambassadøren svarte at det vil Israel etter planen nå fritt kunne gjøre.
Det samme gjaldt en rekke av de andre tingene Caroline Glick konkret stilte spørsmål om. Ambassadører svarte på hvert spørsmål med Ja, ja og Ja”.


“Til slutt spurte jeg om hva som vil skje etter fire år, hvis palestinaaraberne ikke samtykker i planen. Ambassadør Friedman svarte at da vil Israel kunne vedta å legge alle de resterende områdene inn under israelsk lov”.
 
Hjertebank og ubedte tårer
“Det var da hjertet mitt begynte å hamre og banke”, skriver Caroline Glick. “Jeg stilte ett spørsmål til: – Mener du at palestinaaraberne vil tape alt hvis de ikke slutter seg til denne fredsplanen? Og støtter president Donald Trump det?”

“Jovisst. svarte ambassadør Friedman. – Presidenten støtter det. Det er jo han som fremmer planen.
“Da begynte tårene ubedt å renne fra øynene mine. «Gråter du av glede eller sorg?» spurte ambassadøren bekymret.
I flere minutter sviktet stemmen meg. Men omsider greide jeg å si at jeg hadde lyst til å ta av meg skoene i ærbødighet. For jeg var vitne til et mirakel”.

“Ute i bilen min etterpå måtte jeg tenke på teksten i Salme 126 om de hjemkomne jødenes jubel: «Da var vi som drømmende. (..) Da sa de blant hedninge-folkeslagene “Store ting har Herren gjort mot disse”. Og jovisst: Store ting har Herren gjort mot oss. Vi ble glade.» Etter 27 år under trykk fra Oslo-avtalene er det endelig skjedd at den nye amerikanske fredsplanen setter Israel fri fra Oslo-avtalenes voldsomme trykk”

http://www.ordetogisrael.no/aktuelt-2-2-2/ambassadoeren-spurte-hvorfor-jeg-graat

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Danske elever kan ikke stole på det de lærer om Israel i skolen

Israel fremstilles systematisk i et negativt lys. De palæstinensiske myndigheder (PA) og organisationer fritages for ansvar.

Af  Conrad Myrland

februar 19, 2020 kl. 12.59

Illustrationsfoto af pige som læser i bog. (Illustrastionsfoto: Stefano Corso, flickr)

Der kan kun drages en konklusion af de to rapporter, som Med Israel for Fred (MIFF) udgiver i dag: Danske elever kan ikke stole på det de lærer om Israel i skolen.

Dan Harder dokumenterer meget grundigt at Alineas online undervisningsmateriale giver eleverne et falsk billede af den israelsk-palæstinensiske konflikt. Her bliver tusindvis af 8. klasses-elever ofre for massiv historieforfalskning og anti-israelsk propaganda.

– Materialet er helt uegnet til undervisning, og det må anbefales at man stopper med at bruge det indtil det er erstattet med materiale baseret på virkelige historiske fakta, konkluderer Harder.

Hans Knudsen har gennemgået gymnasiebogen “Israel-Palæstina – Historie, Samfund, Religion”. Han har påvist en række faktuelle fejl og misvisende fremstillinger.

– Bogen er tydeligt præget af en ensidig skævhed til fordel for den palæstinensiske side, både i ordvalg, ordbrug og sprog tone. Der er en tydelig forskel i motivfortællingen. Israelske handlinger bedømmes generelt ud fra en negativ intention, mens palæstinensiske handlinger modsat vurderes positive eller undskyldende for palæstinensiske motiver, skriver Knudsen.

MIFF vil gerne udtrykke en stor tak til Dan Harder og Hans Knudsen for det møjsommelige arbejde de har gjort med at analysere skolebøgerne.

MIFF har i dag sendt rapporterne via e-mail til Børne- og Undervisningsministeriet og til relevante politikere. Vi kommer til at bruge et femcifret beløb på at øge kendskabet til rapporterne ved hjælp af de sociale medier. Hvis du vil støtte dette informationsarbejde, kan du give en gave til MIFF Danmark via Mobile Pay 49739 eller bankkonto 5290 9020945009.

Vi vil opfordre alle, ikke bare MIFF-medlemmer, men alle som ønsker sand og korrekt formidling om Israel i danske skoler, til at dele rapporterne på sociale medier, tale om dem med venner og familie, tippe lærere, skrive læserbrev osv.

Jøde- og Israel-hadet er på fremmarch i Danmark.
Derfor må alle os som støtter det jødiske folks ret til sin egen stat mobilisere!
Klik her for at blive medlem af MIFF nu, fra kun kr. 3,- pr. uge
eller giv en gave med Mobile Pay 49739 eller Bankkonto 5290 9020945009

Mere om skolebøger
Harder og Knudsens rapporter svarer til analyser som MIFF har lavet i Norge.

I efteråret 2019 analyserede MIFF en bog brugt i ungdomsskole og en bog brugt på videregående uddannelse. Der var en serie alvorlige fejl og mangler i bøgerne. Vi sendte e-post om fejlene vi fandt til ca. fire hundrede videregående uddanelsessteder og over tusind ungdomsskoler over hele landet.

Fejlene i skolebøgene føjer sig ind i et mønster. I en nylig publiceret masteropgave blev der påvist en konsekvent anti-vestlig holdning i norske lærebøger. Studiet bekræfter hvad MIFF har påpeget i flere årtier – at jødernes historie i arabiske lande er blevet skønnmalet i Norge. Med enkelte få undtagelser blev jøderne systematisk diskrimineret og undertrykt. Muslimernes kategorisering af jøder som dhimmier er en rod til konflikten som fortsat pågår. I løbet af de sidste 80 år er antallet jøder i den arabiske verden blevet reduceret fra ca. én million til under fem tusind.

I en rapport fra februar 2019 påviste MIFF at nyhedsbureauet NTB nævner Israel i sager om krigsforbrydelser 14 gange oftere end antallet ofre for statsbaceret vold skulle tilsige.

Det er ikke bare norske og danske skolebøger som må revideres. Vold, martyrdød og jihad er tema gennem alle tolv år i palæstinensiske grundskoler. – Ekstreme nationalistiske og islamistiske ideer får mere plads end før, inklusiv i matematikk og naturfag, viser en ny rapport. MIFF har publiceret over fyrre af de groveste eksempler med nøjagtige side referencer.

https://miff.dk/danmark-israel/2020/02/19danske-elever-kan-ikke-stole-paa-det-de-laerer-om-israel-i-skolen.htm

 

Print Friendly, PDF & Email

Ny kampagne sætter fokus på palæstinensiske terrorgruppers brug af børnesoldater

AF ANDERS HJORTH VINDUM 18. FEBRUARY 2020

I dag begynder en kampagne for at få det internationale samfund til at slå ned på Hamas’ militarisering af børn

»Red Palæstinensiske Børnesoldater«. Sådan lyder titlen på en kampagne, som løber af stablen 18.-21. februar. Kampagnen er politisk uafhængig og er arrangeret af en sammenslutning af ngo’er.

På kampagnesiden pcsweek.com står der, at der findes mange børnesoldater (under 18) rundtom i verden, men at det internationale samfund ser ud til at have glemt de palæstinensiske.

»Mens mange er opmærksomme på problemet med børnesoldater, som plager steder som Afrika, er der blevet gjort meget lidt for at adressere det samme forfærdelige fænomen, som finder sted hver dag i de palæstinensiske territorier. Denne ondskab, at bruge børnesoldater, har påvirket det palæstinensiske samfund i generationer. Verdens stormagter kan ikke fortsætte med at overse denne uretfærdighed og ikke gøre noget ved den,« lyder det.

10.000 soldater får militærtræning hvert år

På sin hjemmeside giver »Red Palæstinensiske Børnesoldater« et overblik over, hvor omfattende problemet er.

»Magthaveren i Gaza, terrororganisationen Hamas, har træningslejre for børn, hvor de trænes som hjælpere og militsmedlemmer. Cirka 10.000 børn og teenagere trænes hvert år på terrorist-sommerlejre. (…) Børn fra 17 år og helt ned til 9 år kastes i kamp for at kæmpe og dø side om side med voksne militante og terrorister. Mens Hamas og Palæstinensisk Islamisk Jihad i nogle tilfælde skjuler børnenes alder, når de dør i kamp, så er de samtidig stolte af deres teenagere, som bliver martyrer,« står der blandt andet.

Når det gælder Hamas’ terrortunneller, spiller små børn også en rolle. De hjælper nemlig med at grave tunnelerne. Og ifølge kampagnen har mindst ni børn mistet livet, fordi de er blevet begravet i tunnellerne.

Kampagnen består af en underskriftindsamling og flere demonstrationer blandt andet på campusser i USA.

Opdrages til at hade Israel

I en video, som viser et klip fra Hamas’ sommerlejr i 2013, kan man se fem små børn med legetøjsgeværer råbe, at de ”aldrig vil anerkende Israel”. Og det er netop hadet til Israel, der driver værket for Hamas, som ønsker at opdrage den næste generation til at ”tage Jerusalem tilbage”. Hamas’ metoder er velkendte: terrorangreb mod civile og soldater. For snart to år siden begyndte terrorgruppen den såkaldte ”march of return”. Målet er at trænge igennem grænsen til Israel og indtage landet. Hver fredag er der – som regel voldelige – demonstrationer ved grænsehegnet, og også her er der ofte små børn til stede.

De seneste par uger har der været adskillige raketangreb mod det sydlige Israel. Hamas har desuden genoptaget angrebene med balloner, hvorpå der er monteret eksplosive genstande.

Premierminister Netanyahu advarede for nylig om, at Israel vil give Hamas ”en overraskelse”, hvis dette fortsætter

https://www.ordetogisrael.dk/aktuelt-2-2-2/ny-kampagne-saetter-fokus-paa-palaestinensiske-terrorgruppers-brug-af-boernesoldater

 

Print Friendly, PDF & Email

Wondrous Times At The Sea Of Galilee

By ONE FOR ISRAEL (Messianic Jews In Israel)

Israelis living beside the Sea of Galilee have been amazed at the rising water levels, buoyed up by the plentiful rain this winter. In a country as dry as Israel, abundant rainfall can be very good news!

As local residents watch familiar beaches become seabeds, authorities say that they may even need to open the Degania Dam to the Jordan River to prevent flooding – a 50-50 chance, according to Uri Schor, spokesman for Israel’s Water Authority. One man said, “I’ve lived in Tiberias all my life and I can’t remember weather like this. It’s a feeling of wonder, like something magical is happening,” 1  

The importance of the Sea of Galilee

The main natural water source in Israel is the Sea of Galilee, or the Kinneret, as they call it here. The Kinneret is the source of the Jordan River, which flows into the Dead Sea. The Hebrew word ‘Kinneret’ means stringed instrument and the lake is so-called because of its shape resembling David’s harp.

The only way this natural reservoir can serve the entire country is if it is continually replenished… from the sky. The reason God chose Israel as his own specifically designated property for his people was due to this fact. Israel is by nature utterly dependent on “the heavens” in a very real and practical way.

Surrounding Israel are nations who have their own flowing water sources – Egypt has the Nile, and the Euphrates serves the Mesopotamian basin, but Israel has no such permanent and reliable source of water. Civilizations quickly sprung up around the rivers that could sustain life, but God led his people to a land where they would be utterly at the mercy of the skies… and therefore completely dependent on the one who can make it rain.

Rain as a sign of blessing

Several times in the Bible God had his prophets effectively seal up the heavens at his bidding, and again they would say the word, and God would send rain. Drought was a punishment, and rain a blessing. It was a strong way of getting Israel’s attention. Here are a few passages from the Bible which show this very clearly:

The land you are entering to take over is not like the land of Egypt, from which you have come, where you planted your seed and irrigated it by foot as in a vegetable garden. But the land you are crossing the Jordan to take possession of is a land of mountains and valleys that drinks rain from heaven.

“It is a land the LORD your God cares for; the eyes of the LORD your God are continually on it from the beginning of the year to its end. So if you faithfully obey the commands I am giving you today—to love the LORD your God and to serve him with all your heart and with all your soul— then I will send rain on your land in its season, both autumn and spring rains, so that you may gather in your grain, new wine and olive oil. I will provide grass in the fields for your cattle, and you will eat and be satisfied. Be careful, or you will be enticed to turn away and worship other gods and bow down to them. Then the LORD’s anger will burn against you, and he will shut up the heavens so that it will not rain and the ground will yield no produce, and you will soon perish from the good land the LORD is giving you.״ Deuteronomy 11:10-17

״The LORD will open the heavens, the storehouse of his bounty, to send rain on your land in season and to bless all the work of your hands. You will lend to many nations but will borrow from none.״ Deuteronomy 28:12

״Yet he has not left himself without testimony: He has shown kindness by giving you rain from heaven and crops in their seasons; he provides you with plenty of food and fills your hearts with joy.” Acts 14:17

Look up

As John Piper says in his book on fasting, A Hunger For God; “The people of God are often called to go without the ordinary means of life.”

Things that come naturally and without thought for most of the world’s population become a matter of trust and dependence, created to be as such by God. In stopping the natural things that we take for granted, God causes us to look up to him and to depend upon him to meet our needs.

God creates the need for faith where there is none necessary in the ordinary (consider how the natural matter of having children was such a belaboured and bewailed affair for so many in the line of the Messiah, and how it was transformed into something supernatural – for Sarah, for Rebecca, and for Rachel – and you’ll see what I mean).

And so God has placed his people in a dry and dusty land with no reliable source of water so that they must look up to the skies, to the one who can make it rain. He did it on purpose.

He loves his children to depend upon him and his provision, rather than taking the natural for granted and relying on their own abilities to cope.

He wanted them to have to come to him and talk to him.

In short, he wanted relationship with them.

The righteous and the unrighteous

“But I tell you, love your enemies and pray for those who persecute you, that you may be children of your Father in heaven. He causes his sun to rise on the evil and the good, and sends rain on the righteous and the unrighteous.” (Matthew 5:44-45)

Jesus reminds us that God is merciful to everyone, regardless of their behavior. How many times does he protect and deliver his people, Israel, even in their sin? And how extreme is his kindness to die for us while we were still sinners? Even though God set up the rain-as-blessing system, he still has compassion on the people of the land, even in their sin, idolatry, and rebellion. All the people of this land.

Praise God for the rain that is falling here in Israel, on the righteous and the unrighteous, and pray for a spiritual downpour too – for the changing of hearts and lives. Pray specifically that people would look upwards to God for help, and come to know that they can have a wonderful relationship with him through his Messiah, Yeshua – the source of living water.

  1. Times of Israel, As Sea of Galilee fills to bursting, Israelis’ joy overflows,Nathan Jeffay, February 10, 2020

https://www.oneforisrael.org/bible-based-teaching-from-israel/the-sea-of-galilee/

Print Friendly, PDF & Email

Q and A

 

This past week, Chuck Cohen was interviewed on radio specifically about US President Trump’s peace deal and his thoughts about this deal as a Messianic Jew. Here is the link for this 20 minute interview.

Shabbat shalom and blessings from Zion

The IFI team

 

Print Friendly, PDF & Email

FREDSPLAN KAN ALLEREDE IGANGSETTES!

AF ARVE 30. JANUARY 2020

Israel kan nå starte annektering av bosettinger. Av Odd Sverre Hove 30.1.20

Israel kan nå annektere bosettingene
Trumps nye fredsplan kan la Israel begynne å iverksette sin del av fredsplanen allerede neste uke.
 
      Av Odd Sverre Hove
 
Den siste uken har vært en usedvanlig dramatisk nyhets-uke for folk flest i Israel. Så sent som midtveis i forrige uke ante israelere flest ingenting om det som skulle komme. Nyhetsfokus i Israel for en uke siden var for så vidt spesielt nok: Israel fikk statsbesøk av hele 49 internasjonale statsoverhoder på en gang. Det er i og for seg nyhet stor nok til å fylle opp mange reportasjer.
Likevel var forrige ukes stornyhet nesten ingenting, sammenlignet med det som så skulle komme. For midt under super-statsbesøket i Jerusalem forrige torsdag haste-inviterte den amerikanske visepresidenten Mike Pence den israelske statsministeren til Det Hvite Hus. Benjamin Netanjahu ble bedt om å komme til Det Hvite Hus på tirsdag den 28. januar. Da ville den amerikanske presidenten Donald Trump legge frem USAs nye offisielle fredsplan for Midtøsten.
 
Bibi ba Trump invitere Benny
I Israel er det for tiden valgkamp. Statsminister Netanjahu kjemper om stemmene med opposisjonsleder Benny Gantz. Netanjahu anmodet av den grunn visepresidenten om også å invitere opposisjonsleder Benny Gantz til Washington. Det ble innvilget. Benny Gantz ble vennlig invitert til å delta ved siden av den israelske statsministeren under høytideligheten i Det Hvite Hus.
Men i kretsen rundt Benny Gantz senset kampanje-strategene en politisk felle for lederen sin. Derfor fikk de Benny Gantz til å takke pent ja til invitasjonen, men samtidig be om å få møte den amerikanske presidenten på egen hånd i et eget forhåndsmøte på mandag. President og visepresident innvilget like høflig denne anmodningen.
Resultatet var at Benny Gantz reiste til Washington på egen hånd siste helg og fikk med seg møtet med USAs president bak lukkede dører på Det Ovale Kontoret på mandag. Deretter ilte Benny Gantz hjem igjen for å delta ved et eget tirsdagsmøte i det israelske parlamentet Knesset. Der hadde opposisjonen lenge hatt planer om å klubbe et anti-Netanjahu-vedtak i en sak som angår statsministerens fremtid.
 
Knesset-møtet ble avlyst
Statsminister Netanjahu reiste på sin side også til USA i helgen. Mandag var han gjest ved et tilsvarende møte bak lukkede dører med president Trump i Det Ovale Kontoret. Og tirsdag deltok han for full musikk i den offentlige høytideligheten i Det Hvite Hus med fremleggelsen av den amerikanske presidentens fredsplan for Midtøsten. Dermed ble Netanjahu likevel alene om å sole seg i medieglansen knyttet til lanseringen av den nye fredsplanen.
Og hvordan gikk det så med det Knesset-møtet som opposisjonslederen reiste hjem i all hast for å delta i? Jo, det ble avlyst. Det skulle behandle en søknad fra Netanjahu om såkalt parlamentarisk immunitet. Men tirsdag morgen trakk Netanjahu hele søknaden uten å gi opposisjonen tilfredsstillelsen av å kunne gi statsministeren en politisk ørefik med knapt flertall blant de folkevalgte – ved å forkaste statsministerens søknad. Samtidig blekner hele den siden av ukens dramatiske nyhetsbilde raskt bort i all viraken som omga den amerikanske fredsplan-lanseringen.
Bedømt som ledd i en pågående valgkamp spilte opposisjonslederen kortene sine forholdsvis dårlig, og han tapte nok denne runden av det som mediene i Israel regner som en pågående PR-duell mellom opposisjonslederen og statsministeren.
 
Fra Washington til Moskva
Så skulle vi kanskje tro at vi har fått med oss hele hoved nyheten fra denne dramatiske uken. Men nei da! For det viser seg at statsminister Netanjahu hadde en invitasjon til på reiseplanen sin for denne uken. Etter at alt var over hos USAs president i Washington, tok den israelske statsministeren onsdag plass i flyet sitt og satte kursen fra Washington direkte mot Russlands hovedstad Moskva.
I Moskva var han invitert til å møte Russlands president Vladimir Putin. Han var i forrige uke en av de 49 statsoverhodene som var på samtidig statsbesøk i Jerusalem. Også Putin inviterte nemlig Netanjahu på hastebesøk – og nå altså i Moskva. Og det var en helt bestemt grunn også til Putins invitasjon: Det sitter nemlig i et fengsel i Moskva en ung israelsk kvinne. Hun er dømt til mer enn syv års fengsel i Russland etter at noen hadde lagt en liten pakke med noe under 10 gram marihuana i ryggsekken hennes. Pakken ble funnet av russisk politi under en mellomlanding i Moskva for et år siden.
Vladimir Putin ba rett og slett Netanjahu legge hjemveien om Moskva slik at Putin kunne benåde den israelske kvinnen og sende henne hjem til Israel ombord i det samme flyet som den israelske statsministeren. Onsdag kveld signerte Putin benådningen. Og torsdag settes åpenbart den israelske kvinnen fri og ledsager selve Israels statsminister hjem til Israel i statsministerens fly. Dermed ligger det an til å bli litt av en hjemkomst for den israelske statsministeren – etter skjebnetunge toppmøter med både USAs og Russlands mektige presidenter, nærmest dag etter dag.
 
Fredsplan med helt ny modell
Den mest berømte av de forskjellige tidligere fredsplanene for Midtøsten er Oslo-avtalen av 1993. Det viktigste vi kan si om Oslo-avtalen er at den har vært død og maktesløs i 20 år. Eller i alle fall i 10 år, alt etter hvordan vi tolker historiens gang i disse årene.
Kjernen i Oslo-avtalen var at de to partene, palestinaaraberne og Israel, skulle forhandle seg frem til en sluttstatus-avtale som skulle ende med en såkalt tostats-løsning – pluss fred. President Trumps nye fredsplan av 28. januar 2020 avviker markant fra den modellen Oslo-avtalen la opp til.
Istedenfor å gjøre hele fredsplanen avhengig av en omforent sluttstatus-avtalen som begge parter må være enig om, legger Trumps fredsplan opp til at Israel kan begynne å iverksette sin halvdel av fredsplanen allerede i neste uke, men palestinaaraberne får fire år på seg til å bevise at de har evne og vilje til å levere sin halvdel av fredsplanen.
Forskjellen på de to modellene er helt avgjørende. Fra og med nå av kan den palestinaarabiske selvstyremyndigheten ikke lenger legge hindring i veien for iverksettelsen av Israels andel av fredsplanen – ved for eksempel at Mahmouds Abbas gjøre seg vrang og uteblir fra forhandlingsbordet.
 
Fredsplan med eget kart
Den nye amerikanske fredsplanen er ellers et dokument på 180 sider. Dokumentet ble altså offentliggjort under høytideligheten i Det Hvite Hus på tirsdag den 28. januar. Og for første gang siden den britiske fredsplanen fra Peel-kommisjonen i 1939 – er den nye fredsplanen faktisk illustrert med et eget kart – som forresten ikke er så forskjellig fra den britiske Peel-kommisjonens kart anno 1939.
Donald Trumps nye fredsplan åpner nå døren for at Israel kan annektere 150 jødiske bosettinger på det omstridte territoriet etter Seksdagers-krigen i 1967. Israel kan også annektere den militært viktige Jordandalen (hvor det ellers er mye ødemark og svært lite befolkning). Til sammen handler dette om omtrent 30 prosent av det omstridte territoriet fra Seksdagers-krigen i 1967.
Den palestinaarabiske siden får fire år på seg til å bevise fredsvilje ved å stanse all terrorplanlegging, all terrorpropaganda i skolene og slutte å betale terror-lønn til fengselsdømte terrorister. I de åtte store palestinaarabiske befolkningssentrene har Selvstyremyndigheten i dag indre selvstyre, men i Gasa har Hamas-terroristene gjort statskupp mot de palestinaarabiske folkevalgte. Hamas-styret i Gasa må ifølge Trumps fredsplan avvæpnes og avvikes i løpet av de kommende fire årene. Og da kan palestinaaraberne ifølge planen fritt etablere den palestinaarabiske staten på de gjenværende 70 prosentene av territoriet, i tillegg til at de vil få en del erstatnings-territorier sørvest i den israelske Negev-ørkenen langs grensen mot Egyptisk Sinai.
Den mulige nye Palestina-staten må være helt demilitarisert. Men det vil bli skaffet frem 500 milliarder kroner til å bygge et nettverk av tuneller og broer og mye annet som vil kunne gjøre det nye Palestina til en svært rik og velstående liten stat. Blant annen skisserer Trump-planen en 34 kilometer lang forbindelses-tunell mellom Gasa og Hebron.
 
De første kommentarene
Hva sier så hele hærskaren av førstedags-kommentarer til Trumps nye fredsplan? Netanjahu og den israelske høyresiden sier entusiastisk Ja takk. Opposisjonen og den israelske venstresiden sier også Ja, men i kulissene hører man mange på Israels venstreside mumle lavmælte Nei-svar. Selvstyrepresident Mahmoud Abbas sier noe så voldsomt som «Tusen ganger Nei og atter Nei».
På den andresiden sier mange andre arabere noe ganske annet: Saudi-Arabia sier       Ja takk. Oman sier Ja takk. Bahrain sier Ja takk. Emiratene sier Ja takk. Og Egypt sier også Ja takk. Men staten Jordan sier meget forsiktig og lavmælt noe i retning av «Tja-Nææææi» – med mest trykk på det siste.
Europa og Norge sier skeptisk at man vil studere planen. I USA sier Trumps republikanske partifeller entusiastisk Ja takk, mens Demokratene er splittet. Nancy Pelosi sier «Ja kanskje», mens alle på Demokratenes venstrefløy sier: «Nei absolutt ikke».
Og en ting til: De evangelikale kristne velgerne i USA utgjør temmelig mange millioner stemmer. De stemte Trump inn i Det Hvite Hus for tre år siden. Nå feirer de sin største politiske seier i USA noen sinne. For på tirsdag den 28. januar hørte de president Donald Trump si høyt og offentlig at det er Bibelen og de bibelske landløftene som utgjør en hovedgrunn til at Israel har rett til å eksistere som egen jødisk stat.
Noe slikt har de evangelikale kristne i USA aldri tidligere hørt en amerikansk president si offentlig.

http://www.ordetogisrael.no/aktuelt-2-2-2/trumps-nye-fredsplan-kan-begynne-aa-iverksettes-allerede-neste-uke

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Organisationer hjælper israelere som bor tæt på Gaza med PTSD

Israelere der bor tæt på Gaza har kun 15 sekunder til at nå i sikkerhed under raketangreb. At skulle gøre det gentagne gange øger stressniveauet hos næsten alle der bor i området.

Af  Rika Sissi Greenberg

februar 5, 2020 kl. 12.23

Redningsmandskab er til stede ved et af de boligområder ramt af raketter fra Gazastriben i maj. (Foto: Politiet)

Yaffa Agadi vil aldrig glemme den dag i maj sidste år da palæstinensiske terrorister i Gaza affyrede snesevis af Qassam-raketter mod Syd-Israel. Sirenen “Farven rød” lød igen og igen nær hendes hjem i Ashkelon og alle løb ind i beskyttelsesrum. Yaffas mand Moshe gik ud for at ryge en hurtig cigaret under det, han troede var en pause mellem raketangrebene. Mens han stod udenfor landede en raket meget tæt på ham, raketdele ramte ham og han blev dræbt på stedet, skriver Jerusalem Post.

-Jeg har ikke noget liv og jeg kan ikke sove – jeg så min mand dø foran mig. Jeg forsøgte at redde ham men han var død, fortæller Yaffa som har svært ved at holde tårerne tilbage.

Yaffa har deltaget ved en indsamlingsaften for organisationen Operation Embrace. Organisationen hjælper israelere og deres familier som er blevet dræbt og såret ved terrorangreb. Organisationen betaler for psykologisk rådgivning, vejledning, hesteterapi og to årlige weekender med hotelophold for familierne.

Yaffas 13-årige datter – den yngste af fire har lidt af depression siden hendes far døde. Datteren havde ikke deltaget i en begravelse før hendes far blev dræbt. Hver gang hun hører lyden af noget som kunne minde om et raketangreb eller sågar ved lyden af en bil som bremser hårdt op, begynder hun at græde og råbe ”en raket, en raket.” Det er klassiske symptomer på PTSD, siger Michal Feldstein som er socialmedarbejder hos Operation Embrace.

Ifølge Yaffa fik hun efter raketangrebet besøg af regeringsrepræsentanter. De lovede at hjælpe hende på enhver måde, men intet er sket siden da.

-Det føles som om alle har glemt mig, siger Yaffa og tilføjer at Feldstein er den eneste som har støttet hende og hendes familie.

Feldstein fortæller at en stor del af børnene som bor i nærheden af ​​Gaza har levet med raketangreb i mange år – mange er født ind i situationen. Børnene viser tydelige symptomer på PTSD. Mange af dem lider af søvnproblemer, er i konstant beredskab af frygt for det næste raketangreb, har mareridt, tisser i sengen, har udbrud af vrede, kan ikke koncentrerer sig i skolen eller have et normalt socialt liv.

Ifølge Feldstein kan de fysiske traumer hele. Men, hvis de følelsesmæssige traumer ikke behandles forårsager de permanente skader. Feldstein bor selv i Kibbutz Mefalsim som ligger få kilometer fra Gaza og hun forstår hvad hendes klienter går igennem.

Operation Embrace blev startet af Rabbi Joel og Aviva Tessler i 2001 i Potomac, Maryland hvor Joel har været rabbiner i mange år. Aviva organiserede for nylig en indsamling for at skaffe penge til organisationen. USAs ambassadør i Israel David Friedman dukkede uventet op under indsamlingsaften.

-Målet med indsamlingen var at skabe større opmærksomheden omkring alle de mennesker som har udholdt så mange lidelser og traumer igennem rigtig mange år og alligevel klæber sig til livet, siger hun.

-En af symptomerne ved PTSD er angsten ved at skulle forlade sit hjem og ikke have tillid til noget mere. Håbet er at vi kan fortsætte med at øge bevidstheden i Israel, tilføjer hun.

Det årlige budget er 350.000 dollars og i løbet af 18 år har de rejst 3,5 mio. dollars. Ifølge Feldstein har de hjulpet omkring 10.000 mennesker. En af dem var en ung pige som blev alvorligt såret ved et raketangreb og tilbragte flere uger i koma. Hun kom sig, men havde fået permanent høretab. Israels National Insurance Institute (NII) tilbød høreapparater, men pigen ønskede at blive advokat og havde derfor brug for meget dyre høreapparater som kunne filtrere al baggrundstøj under eksempelvis forelæsninger. Operation Embrace sørgede for høreapparatet – i dag er den unge kvinde advokat.

En anden organisation som hjælper de yngste i Syd-Israel, er Connections and Links: From Trauma to Resilience. Organisationen sigter mod at uddanne lærere i en kombination af bevægelsesterapi, somatisk oplevelse og tankekropsterapi. Medstifter Judith Spanglet forklare, at det er en fokuseret måde at behandle traumer og opbygge modstandsdygtighed.

-Somatisk oplevelse er en kombination af terapier, der bruger neuropsykologi til at arbejde med forskellige dele af hjernen, siger Spanglet.

-Eksempelvis reagerer en del af vores hjerne på trusler – den del af hjernen går automatisk ind i en kamp- og flugt tilstand. Samtidigt bliver den del af vores hjerne som styrer følelser undertrykt, forklarer Spanglet.

Ifølge Spanglet kan de fleste mennesker vende tilbage til et normalt liv efter gentagne stressende begivenheder som raketangreb. Men omkring en tredjedel har brug for terapi, noget som mange israelere er bange for at indrømme at de har brug for.

Spanglet tilføjer at mange af de terapeuter som kommer hjem til familierne under krig og angreb, selv bor i de berørte områder og derfor er meget bekymrede for deres egne familier samtidigt med de skal prøve at hjælpe andre.

Organisationen har udgivet børnebogen Treasures of the Winning Couple med Hr. krop og Fr. bevidsthed som hjælper børnene med at øge deres modstandsdygtighed.

De har også produceret en nødpakke med en række kort og udstyr. På den ene side af hvert kort er der et billede som får en del af hjernen til at slappe af. På den anden side af kortene er en foreslået aktivitet som kan laves med det vedlagte udstyr. Det kan eksempelvis være en gummibold eller et tørklæde kombineret med aktiviteter der fremmer afslapning. Sættet er beregnet til at hjælpe lærere og forældre, hvis børn udsættes for hyppige raketangreb.

Israelere som bor tættest på Gaza har kun 15 sekunder til at bringe sig selv og deres familie i sikkerhed under raketangreb. At skulle gøre det gentagne gange øger stressniveauet hos næsten alle der bor der.

-Børnene lære at når de er uden for deres komfortzone, så er der værktøjer de kan bruge for at vende tilbage. Det gælder både ved raketangreb eller eksempelvis når et andet barn tager deres bold. Børn lærer at forstå deres eget nervesystem og hjælpe sig selv, afslutter Spanglet.

Læs MIFFs artikler om konsekvenserne for den israelske befolkning i Syd-Israel som lider under næsten daglige raketangreb fra terrorgrupper i Gaza her.

Jøde- og Israel-hadet er på fremmarch i Danmark.
Derfor må alle os som støtter det jødiske folks ret til sin egen stat mobilisere!
Klik her for at blive medlem af MIFF nu, fra kun kr. 3,- pr. uge
eller giv en gave med Mobile Pay 49739 eller Bankkonto 5290 9020945009

https://miff.dk/terrorkrigen-mod-israel/2020/02/05organisationer-hjaelper-israelere-som-bor-taet-paa-gaza-med-ptsd.htm

 

Print Friendly, PDF & Email

Will Trump’s Peace Plan Matter?

by Mitchell Bard

 

White House senior adviser Jared Kushner arrives at Manama’s Four Seasons hotel, the venue for the US-hosted ‘Peace to Prosperity’ conference, June 25, 2019. Photo: Reuters / Matt Spetalnick.

Almost every US administration has come up with a peace plan, and they all have one thing in common — failure. The Trump plan will suffer the same fate. Still, it may be valuable by setting new baselines for negotiations that are in Israel’s favor.

Why will the plan fail?

Besides the historical precedents, we know that the Palestinians have had nothing to do with the US administration and will reject the plan out of hand. We also know from history that no plan will satisfy the current Palestinian leadership and that Hamas is committed to Israel’s destruction.

Many people insist Prime Minister Benjamin Netanyahu is equally to blame for the current stalemate. First, this ignores the Palestinians’ history of rejectionism, which long predated Netanyahu, and second, people forget that the last Israeli leader to negotiate any withdrawal from the West Bank was Netanyahu during his first term.

FEBRUARY 3, 2020 7:57 AM

Will Tehran’s Incompetence Lead to the Regime’s Downfall?

On January 8, Iranian forces shot down a Ukrainian passenger airliner shortly after it departed Tehran, leaving no survivors. The…

The original foundation of peace negotiations was UN Security Council Resolution 242, which established the principle that Israel must concede territory it captured in the 1967 war. What many people leave out when they cite 242 is that it says nothing about the Palestinians, does not require a withdrawal from all the territory, does not mention Jerusalem, and makes any Israeli action contingent on peace. This “land for peace formula” was the basis for negotiations up until 2008.

Israel has already withdrawn from approximately 94 percent of the territory it captured (another fact ignored by Israel’s detractors), and the argument can be made it has fulfilled its obligations, whereas the Arab states — except for Egypt and Jordan — have not.

Netanyahu’s agreement to withdraw came during the Oslo process, during which Israel withdrew from more than 40 percent of the West Bank and handed over control of Gaza and Jericho to the Palestinians. Israel was prepared to withdraw from additional territory, but not to accept a Palestinian state (see Rabin’s last speech) or divide Jerusalem. Oslo ultimately failed because the Palestinians continued to employ terrorism as their preferred means of trying to force Israeli concessions.

The baseline shifted when Prime Minister Ehud Barak agreed to the Clinton parameters and accepted the ideas of dividing Jerusalem, conceding most of the West Bank, and establishing a Palestinian state. Prime Minister Ehud Olmert picked up on this plan, with minor variations, but in both instances, the Palestinians again rejected the offers.

In between, Ariel Sharon was elected in part because of the dissatisfaction with Barak’s plan. Once Israelis saw that Yasser Arafat would not accept a deal that offered nearly everything he said he wanted (ignoring what he told his constituents in Arabic, namely that this was the first stage toward the liberation of Palestine and that Palestinians should engage in a jihad), they moved rightward.

Sharon could also point to the letter he received from President George W. Bush, which explicitly said what Resolution 242 implied, namely that any peace agreement would necessitate modifications from the 1949 armistice line to accommodate Israel’s security needs and to reflect the growth of the Jewish population in Judea and Samaria. Bush’s Road Map to peace proved another failure, again largely because the Palestinians never fulfilled their obligation to end terrorism.

More of the Israeli population shifted rightward following the Gaza disengagement and the Palestinians’ violent response. The shattering of the “land for peace” myth was reinforced by Olmert’s failure to convince Mahmoud Abbas to accept his plan in 2008.

Barack Obama dramatically shifted the baseline of negotiations when he pressured Israel to accept a settlement freeze, something the Palestinians had never demanded, and — like others — endorsed the creation of a Palestinian state. The Palestinians still refused to negotiate. Meanwhile, the ongoing attacks from Gaza left fewer and fewer Israelis with a desire to give up more land or support the creation of a Palestinian state. Hence, the near disappearance of the “peace camp” and the left-leaning political parties.

Many apologists refuse to acknowledge that Obama killed the peace process. The Palestinians thought Obama would force Israel to capitulate to their demands. He would not and probably could not have done so. Regardless, Abbas refused to negotiate for both his terms and now has avoided face-to-face negotiations with Israel’s prime minister for nearly 12 years.

Trump is re-calibrating expectations again. By recognizing Jerusalem, he has taken one of the most difficult final status issues off the table. By erasing the specious argument that settlements are illegal and refusing to condemn their expansion, he has created the expectation in Israel that there will be no forced removal of tens of thousands of Jews from Judea and Samaria.

This is the relevance of the ultimate deal. Regardless of its reception, Israelis will not expect to be pressured to accept the terms pushed by Clinton and Obama. The Palestinians will complain and demand their maximalist positions be accepted, but outside the UN and Europe, their protests will fall on deaf ears. Even the Arab states have become fed up with their irredentism and no longer want their own interests to be held hostage by the “Palestinian issue.”

Just as the baseline has changed over the last 50-plus years, it could change again in the unlikely possibility that Abbas will be succeeded by someone who does not want to see the Palestinians remain in limbo indefinitely. That leader will first have to vanquish Hamas, however, which he may be unable or unwilling to do. Even then the possibility of creating a Palestinian state has largely become moot as the Palestinian public has soured on the idea and the number of settlements has made it nearly impossible, if not impossible, to create one.

Similarly, a new administration could alter the calculus. Nearly all the Democratic candidates have expressed a desire to return to a policy similar to Clinton/Obama that favors compromise on Jerusalem, opposes settlements, and favors a Palestinian state. Some have raised Palestinian hopes anew by saying they are prepared to use military aid as a lever to pressure Israel, though Congress is unlikely to go along. A new president, however, is not going to change the Palestinians’ unwillingness to accept a Jewish state coexisting with a Palestinian entity, nor will they alter Israelis’ insistence on peace for security.

Mitchell Bard is Executive Director of AICE and Jewish Virtual Library.

 

Print Friendly, PDF & Email