|** GOLDA MEIR **|

Noter taget fra Golda Mier´s bog "Mit liv"

Side 233-235. 10-5-2013 proisrael.dk

 

images[2]

Når jeg læser eller hører om, hvor brutalt vi behandlede araberne, kommer mit blod i kog. I april 1948 stod jeg selv på stranden i Haifa i timevis og bogstaveligt bønfaldt araberne i denne by om ikke at forlade landet. Ydermere var der en scene, det næppe er troligt jeg nogensinde kan glemme. Haganah havde lige overtaget Haifa, og araberne var begyndt at flygte bort – fordi deres ledere med så megen veltalenhed havde forsikret dem, at det var den klogeste kurs at følge, og englænderne så generøst havde stillet snese af lastbiler til deres rådighed. Intet af det, Haganah sagde eller forsøgte at gøre, hjalp noget som helst – hverken appeller fra højtalere på vogne eller flyveskrifter vi lod regne ned over byens arabiske kvarter. "Frygt ikke!" stod der på arabisk og hebræisk. "Hvis i tager bort, vil det kun påføre jer fattigdom og ydmygelser. Bliv i denne by, der både er jeres og vor." De var underskrevet af De jødisle arbejderes Råd i Haifa. Lad mig citere den engelske general, Sir Hugh Stockwell, der den gang havde overkommandoen over tropperne: "De arabiske ledere tog først bort, og ingen gjorde noget for at standse dem, hvad der begyndte som et stormløb og udviklede sig til panik." De var besluttet på at tage afsted. Hundreder kørte over grænsen, men nogle søgte ud til kysten for at vente på skibe.

 

Ben-Gurion tilkaldte mig og sagde: – Du må omgående tage til Haifa og sørge for, at araberne bliver i Haifa og bliver behandlet godt. Jeg vil også gerne have, du prøver på at overtale de arabere på stranden til at vende tilbage. Du må få dem til at forstå, at de ikke har noget at frygte. Så jeg tog straks afsted. Jeg sad der på stranden og bønfaldt dem om at vende tilbage til deres hjem. Men de havde kun et' svar. -Vi ved, der er ikke noget at frygte, men vi må tage bort. Vi vil komme tilbage. Jeg er fuldstændig sikker på, at de ikke tog bort, fordi de var bange for os, men de var dødsens angst for at blive betragtet som forrædere mod den arabiske "sag". Alligevel talte jeg, til jeg var blå i hovedet, men det hjalp ikke.

 

Hvorfor ønskede vi de skulle blive? Der var to meget gode grunde; først og fremmest ønskede vi at bevise over for verden, at jøder og arabere kunne leve sammen – uanset hvad de arabiske ledere udbasunerede; for det andet vidste vi meget godt, at hvis en halv million arabere forlod Palæstine på det tidspunkt, ville det bevirke store økonomiske forstyrrelser i landet. Dette fører mig til et andet omstridt spørgsmål, som jeg vel lige så godt kan tage mig af med det samme. Jeg vil meget gerne e'n gang for alle besvare spørgsmålet om, hvor mange palæstinensiske arabere, der faktisk forlod deres hjem i 1947 og 1948. Svaret er: allerhøjest omkring 590.000. Af disse udvandrede 30.000 lige efter FNs beslutning i nobember 1947 om landets deling; 200.000 drog bort i løbet af denne vinter og foråret 1948 (inklusive langt størstedelen af de 62.000 arabere fra Haifa); og efter statens oprettelse i maj 1948 og det arabiske angreb på Israel flygtede yderligere 300.000 arabere. Det var så sandelig meget tragisk, og det fik meget tragiske følger, men der bør i det mindste ikke være tvivl om kendsgerningerne som de var – og stadig er.

 

Den arabiske påstand om, at der er "millioner" af "palæstinensiske flygtninge" er lige så usand som påstanden om, at vi tvang araberne til at forlade deres hjem. De "palæstinensiske flygtninge" blev skabt som et resultat af arabernes ønske om (og forsøg på) at tilintetgøre Israel. De var ikke årsagen til det. Naturligvis var der visse jøder i yishuv'en, der allerede i 1948 sagde, at den arabiske udvandring var det bedste, der kunne være sket Israel, men jeg kender ikke nogen seriøs israeler, der nogen sinde følte sådan.

 

De arabere der blev i Israel, fik imidlertid en bedre tilværelse end de, der drog bort. Der var så at sige ikke en arabisk landsby med elektrisitet eller rindende vand i hele Palæstina før 1948, og i løbet af tyve år fandtes der næppe en arabisk landsby i Israel, der ikke var tilsluttet det nationale ledningsnet, eller et hjem uden rindende vand. Jeg tilbragte megen tid i disse landsbyer, da jeg var arbejdsminister, og jeg var ligeså glad over, hvad vi gjorde for dem, som jeg var, når en transitlejr forsvandt. Forlydender og propaganda er et – kendsgerninger noget andet. Det var mig – og ikke medlemmer af den nye venstrefløj – der som arbejdsminister åbnede veje og besøgte de nye boligbebyggelser i arabiske landsbyer i hele Israel.

 

En af mine kæreste erindringer fra den tid er i øvrigt tilknyttet en landsby i Det nedre Galilæa, der behøvede en vej, fordi den lå på en høj bakke, men landsbybrønden lå nedenunder, og det var ikke nogen spøg at bære vand op ad bakken. Så vi anlagde vejen, og da det var gjort, blev begivenheden fejret med taler og flag og forfriskninger. Så rejste en ung kvinde sig pludselig for at tage ordet – hvilket ikke er skik og brug blandt arabere. Hun så yndig ud i en lang, lilla kjole, og hun holdt en meget indtagende tale. – Vi vil gerne takke arbejdsministeriet og ministeren for at have lettet vore mænds fødder for byrder, sagde hun. Men nu ville hun gerne bede ministeren, om hun også kunne lette vore hoveder for byrder. Hun udtrykte det poetisk, men det, hun mente var, at hun ønskede rindende vand, så hun ikke mere behøvede at bære disse tunge krukker på hovedet, selv på den nye vej. Så et år efter var jeg til en ny festlighed i den samme landsby, og denne gang drejede jeg op for masser af vandhaner!

 

Bogen fås antikvarisk

 

Antisemittismen i den kristne kirke gjennom tidene

77[1]

Av Jørgen Bernhard 2011.07.18

Gamle, syke, gravide og små barn, to tusen uskyldige jødiske sjeler ble brutalt skutt og kastet ned i store graver. Mange var fremdeles i live. Barna ofret man ikke kuler på, de ble ganske enkelt dyttet ned. Mange var bare såret. Neste morgen kravlet noen av dem opp av massegraven bare for å bli skutt. Den store graven rommet tusen, de to mindre fem hundre hver. Vi hørte om denne massakren av det polske politiet som fortalte det til vår venn Moshe Hersch – i detaljer, for de hadde selv vært med på nedslaktingen.

Et besøk på Yad Vashem, museet for Holocaust i Jerusalem, er dypt frustrerende. Den bestialske utryddelsen av 6 millioner mennesker etterlater dype sår i sjel og sinn.
Yad Vashem er etablert for å huske historien. Å huske fortiden er grunnleggende i jødisk tro og kultur." Husk at du selv var trell i Egypt". Fortiden står prentet i den jødiske sjel. Men vi? Husker vi?
Endlösung (den endelige løsning)

Den påfølgende søndag gikk de i kirken sammen med familien som om intet hadde skjedd. De hadde ingen skyldfølelse. De hadde jo bare drept jøder – med sine presters velsignelse, prester som hadde oppildnet dem fra prekestolene. Det skjedde i Polen den 2. september 1942.

Mange andre omkom ved lignende massakrer. Andre igjen – millioner – ble innfanget og stuet i kreaturvogner til Auschwitz, hvor man i krematoriene nådde opp til flere tusen brenninger om dagen.

Hva var disse menneskers forbrytelse? De var jøder av fødsel! Holocaust var mulig, fordi Hitler og nazistene kunne bruke den "kristne" antisemittismen som hadde florert i Europa i det meste av kirkens historie. Jeg vil trekke noen glimt frem i lyset, og vise at antisemittismens cancer vokste fram med støtte fra kirkelederes uttalelser og holdninger.

Oldkirken
Allerede hos de tidlige kirkefedre finner man en fiendtlig holdning til jødene på grunn av deres motstand mot kristendommen.. Blant annet hos Tertullian (død 225) og Origenes (død 254). Begge talte sterkt mot jødene, som alle ble gjort skyldig i Jesu død. Tross Jesu egne ord: Jeg setter mitt liv til av meg selv (Joh 10,18).

Da keiser Konstantin i 4.årh. antok kristendommen som romerrikets religion, førte det til mange konflikter. Jødedommen ble regnet som et "gudsbespottelig folks" religion, jøder for "gudsmordere", en "skadelig sekt", og keiserlige dekreter innskrenket deres frihet. Jo mer makt kirken fikk desto verre for jødene.

Ved det berømte kirkemøtet i Nikea i år 325 ble det besluttet at kirken ikke lengre skulle feire påske på samme tid som jødene. "Det ville være uverdig," lyder begrunnelsen, "om vi ved denne hellige fest fulgte jødenes skikk, de som besmittet sine hender med den uhyrligste forbrytelse og forble åndelig blinde. Fra nå av vil vi ikke lenger ha noe felles med det mot oss fiendtlige jødefolk, for vår frelser har vist oss en annen vei". (W. Keller bd.1 s.152). Kirken skar sine jødiske røtter av og fjernet seg fra sitt grunnlag.

Da noen kristne åpent viste sympati for jødenes gudstjeneste, tordnet biskopen i Konstantinopel Johannes Krysostomos (død 404): "Synagogen er ikke bare et utuktens hus og et teater, men også en røverhule og et ly for ville dyr – riktignok finnes ingen avguder der, men desto mer hygger demonene seg. Det er et samlingssted for kristusmordere, for dem som forfølger korset. – Hvis noen kaller den et horehus, lastens hule, djevelens asyl, Satans borg, sjelens forderv, all ulykkes gapende avgrunn eller hva som helst, så sier han mindre enn den har fortjent". (W.Keller bd.1 s.162). Hans prekener ble brukt i kirkens undervisning.

Den lærde Hieronimus (død 420) som bodde i Palestina og lærte hebraisk av rabbinerne, så han kunne oversette Bibelen til latin, uttalte: "Når det er nødvendig å forakte de enkelte og folket, så avskyr jeg jødene med et usigelig hat". (W. Keller bd.1 s.164) Augustin (død 430) var talsmann for at jødene skulle kunne bo fritt i kristne land, men hadde ellers ikke noe til overs for dem.
Kirkefedrenes skrifter om jødene var som en jødehatets trosbekjennelse, som hele kristenheten kunne hente inspirasjon fra, når brensel skulle samles til antisemittismens bål og brann.

Middelalderen
"Dypt mørke brøt innover oss", skrev en jødisk forfatter i 1096, året for det første korstoget. Den påfølgende tiden ble fylt med redsel og gru for jødene. Pave Urban 2. oppfordret fyrster og riddere til å dra til Jerusalem og befri den hellige stad for muslimenes herredømme. De hadde skjendet Kristi grav og andre hellige steder. "Gud vil det" var slagordet som samlet titusener til korstog. Deltagerne ble lovet syndenes forlatelse og ettergivelse av kirkelige botsstraffer dersom de falt i hellig krig. Begeistringen var kolossal. Men irregulære grupper av korsfarere begynte kampen på de hjemlige breddegrader og overfalt jødene. "Et vilt, ustyrlig, ubønnhørlig folk reiste seg, en blanding av franskmenn og tyskere. – Når de dro gjennom byer med en jødisk befolkning, sa de til hverandre: Nå bryter vi opp for å hevne oss på ismaelittene, men her støter vi allerede på jødene, hvis forfedre korsfestet vår frelser, så la oss først og fremst hevne oss på dem. Gid Israels navn må bli utslettet, om de ikke omgående vil anerkjenne oss og Messias Jesus". (W. Keller bd. 2 s. 12).

I Worms ble mange jøder ofre for massakren i sine egne hus, mens andre søkte ly i biskopens residens. Kun få lot seg tvangsdøpe. Mange tok sitt eget liv.

Mødre drepte først sine barn og deretter seg selv. "Hør Israel, Herren vår Gud, Herren er én" var deres siste bønn. De fleste i biskopens residens tok seg selv av dage. Korsfarerne slepte likene nakne rundt i gatene. Åtte hundre drept på to dager. Tilsvarende gikk det i andre tyske byer. I Regensburg ble jødene drevet ut i Donau og tvunget til å dykke under et stort kors av tre. Tolv tusen omkom ved disse massakrene.

Under de følgende korstog vokste hatet, og pave Innocens 3. innskrenket jødenes frihet enda mer. Til en greve, som var vennlig stemt mot jødene, skrev han: "Jødene er, akkurat som brodermorderen Kain, dømt til å flakke rundt på jorden som flyktninger og landsstrykere og tildekke sitt ansikt av skam. De kristne herskere skal aldri noensinne begunstige dem, men prisgi dem til slaveriet" (W. Keller bd. 2 s. 26).

Det store kirkemøte i 1215, Laterankoncilet, besluttet at jøder i alle kristne land skulle bære det forsmedelige jødemerket eller en jødehatt. Som en pariakaste skulle de være gjenkjennelige på avstand, utstøtt av det menneskelige samfunn. Denne nedverdigelsen stod på i flere hundre år. Og det var kirken og prestene som stod bak disse bestemmelsene.

Reformasjonstiden og Martin Luther
Kirkens reformasjon i det 16. århundre brakte ingen endringer for jødene.
Riktignok angrep Luther i skriftet "Jesus født som jøde" (1523) kirkens dårlige behandling av jødene, men da de ikke sluttet seg til ham og hans fortolkning av Bibelen, tordnet han i boken "Om jødene og deres løgner" (1543) imot dem som et folk "besatt av alle djevler". Luther beskylder jødene for alt det verste, ritualmord, forgiftning av brønner, trolldom, forræderi til fordel for tyrkerne – og slutter med: "Hva skal vi kristne gjøre med dette forkastede, forbannede folk?" Hans råd er:
1) Brenne jødenes synagoger og skoler – til Guds ære. Moses ville ha gjort det samme.
2) Ødelegge jødenes hus, de skal leve i elendighet som fanger.
3) Ta bønnebøker og andre skrifter fra dem.
4) Under trussel om dødsstraff å forby rabbinerne å undervise. De er banditter og ulydige mot Herrens lov.
5) Oppheve deres frihet til å reise fritt.
6) Forby utlånsvirksomhet, frata dem penger, sølv og gull.
7) Tvinge unge jøder til å arbeide med øks og hakke.
- Vi skal være like kloke som Frankrike, Spania og Bøhmen og drive dem ut av landet for alltid. Bort med dem" (M. S. Lausten s. 174f).

Luther oppfordret øvrigheten, prester og menigmann til å gjennomføre hans forslag. Et par flere skrifter mot jødene så dagens lys, hvor Luther blant annet henviser til bildet av jødesoen og håner og latterliggjør rabbinerne. Språket hans er meget vulgært. Et relieff av jødesoen med ammende rabbinere sees den dag i dag i muren på Luthers sognekirke i Wittenberg. Luther har daglig kunnet iaktta relieffet. Min kone og jeg har med sorg og skam stått i Wittenberg og betraktet dette.

Luthers holdning må sees som en frukt av hans teologi. Han avviser da også at Gud i profetiene lover at Israels folk skal komme tilbake til Israels land, likeså at Rom 11,26 "og slik skal hele Israel bli frelst" går på folket Israel. (E. M. Plass s. 687).

Nazismen
Hitler og nazistene var religiøse i sitt hat til jødene. Naziideologen Julius Streicher hevdet at jødene var i ferd med å rive kirken overende. "Jødene er vår ulykke". Hitler skrev i Mein Kampf: "Fra i dag tror jeg, at jeg handler i overensstemmelse med den Allmektiges vilje ved å forsvare meg selv mot jødene, jeg kjemper for Herrens sak". Nazistene brukte Luthers skrifter mot jødene og siterte hans råd – den germanske profet. Danske nazister oversatte i 1938 Luthers skrift "Jøderne og deres løgne", gjenopptrykk i 1972.

Gjennom nesten 2000 år umenneskeliggjorde den kristne verden jødene og var således med på å bane veien for Holocaust, den ultimate umenneskeliggjørelse. Den kirkelige antisemittismen sa: Dere har ingen rett til å leve som jøder blant oss. Nazistene sa: Dere har ingen rett til å leve overhodet. Yad Vashem forteller hva det førte til.

Lyspunkter
Der fantes heldigvis lyspunkter. Fra 17.århundre fantes det heldigvis lyspunket blant puritanere og pietister som søkte tilbake til Bibelen. Mange av dem hadde kjærlighet til Israel og jødene. Det gjelder også Chr. Møller, som stiftet Luthersk Misjon (i Danmark). Under 2. verdenskrig stod Dietrick Bonhöeffer og Kaj Munk fram. De talte imot nazismen og måtte bøte med livet. De danske biskopers holdning med Fuglsang Damgaard i spissen kan vi minnes med glede. De protesterte offentlig mot jødeforfølgelsen. Det samme skjedde i Norge, hvor blant annet Ole Hallesby og Ludvig Hope stod åpent frem mot tyskernes behandling av jøder. Den danske redningen av jøder til Sverige i 1943 var også et stort lyspunkt i det sataniske mørke.

http://ordetogisrael.no/index.php?id=view-article&article_id=61

CarolineGlickCaroline Glick

The time has come for Prime Minister Binyamin Netanyahu to confront US President Barack Obama.

 

A short summary of events from the past three days: On Tuesday morning, the head of the IDF's Military Intelligence Analysis Division Brig. Gen.

 

Itay Brun revealed that the Syrian government has already used "lethal chemical weapons," against Syrian civilians and opposition forces. Brun described footage of people visibly suffering the impact of chemical agents, apparently sarin gas.

 

Hours later, US Secretary of State John Kerry said Netanyahu had told him on the telephone that "he was not in a position to confirm" Brun's statement.

 

It is hard to imagine the US was taken by surprise by Brun's statement. Just the day before, Brun briefed visiting US Defense secretary Chuck Hagel on Syria. It is not possible he failed to mention the same information.

 

And of course it isn't just the IDF saying that Syrian President Bashar Assad is using chemical weapons. The British and the French are also saying this.

 

But as a European source told Ma'ariv, the Americans don't want to know the facts. The facts will make them do something about Syria's chemical weapons. And they don't want to do anything about Syria's chemical weapons.

 

So they force Netanyahu to disown his own intelligence.

 

Thursday afternoon, in a speech in Abu Dhabi, Hagel confirmed, "with some degree of varying confidence," that Syria used chemical weapons, at least on a "small scale."

 

What the administration means by "some degree of varying confidence," is of course, unknowable with any degree of varying confidence.

 

Then there is Iran.

 

Also on Tuesday, the former head of IDF Military Intelligence, Maj.-Gen. (res.) Amos Yadlin, said that Iran has already crossed the red line Israel set last year. It has already stockpiled 170 kg. of medium-enriched uranium, and can quickly produce the other 80 kg. necessary to reach the 250 kg. threshold Netanyahu said will mark Iran's achievement of breakout capability where it can build a nuclear arsenal whenever it wants.

 

Yadlin made a half-hearted effort Wednesday to walk back his pronouncements. But his basic message remained the same: The die has been cast.

 

Due to American pressure on Israel not to act, and due to the White House's rejection of clearcut reports about Iran's stockpile of enriched uranium, Iran has crossed the threshold. Iran will be a nuclear power unless its uranium enrichment installations and other nuclear sites are destroyed or crippled. Now.

 

True, the Americans set a different red line for Iran than Israel. They say they will not allow Iran to assemble a nuclear bomb. But to believe that the US has the capacity and the will to prevent Iran from climbing the top rung on the nuclear ladder is to believe in the tooth fairy – (see, for instance, North Korea).

 

Iran has threatened to use it nuclear arsenal to destroy Israel. Have we now placed our survival in the hands of Tinkerbell? And yet, rather than acknowledge what Iran has done, Netanyahu, President Shimon Peres and Defense Minister Moshe Ya'alon carry on with the tired act of talking about the need for a credible military option but saying that there is still time for sanctions and other non-military means to block Iran's quest for the bomb.

 

Perhaps our leaders are repeating these lies because they want to present a unified US-Israel front to the world. But the effect is just the opposite.

 

What their statements really demonstrate is that Israel has been brought to its knees by its superpower patron that has implemented a policy that has enabled Iran to become a nuclear power.

 

Indeed, the US has allowed Iran to cross the nuclear threshold while requiring Israel to pretend the course the US has followed is a responsible one.

 

The announcement that the US has agreed to sell Israel advanced weapons specifically geared towards attacking Iran should also be seen in this light. Israel reportedly spent a year negotiating this deal. But immediately after its details were published, the US started backing away from its supposed commitment to supply them. The US will not provide Israel with bunker-buster bombs.

 

It will not provide Israel with the bombers necessary to use the bombs Israel isn't getting. And anyway, by the time Israel gets the items the US is selling – like mid-air refuelers – it will be too late.

 

When, after overthrowing Saddam Hussein's regime in Iraq, the US failed to find chemical weapons in the country, then-president George W. Bush's Democratic opponents accused Bush of having politicized intelligence to justify his decision to topple Saddam. In truth, there is no evidence that Bush purposely distorted intelligence reports. Israel's intelligence agencies, and perhaps French ones, were the only allied intelligence arms that had concluded Saddam's chemical weapons – to the extent he had them – did not represent a threat.

 

The fact that Bush preferred US and British intelligence estimates over Israeli ones doesn't mean that he politicized intelligence.

 

In contrast, what Obama and his advisers are doing represents the worst case of politicizing intelligence since Stalin arrested his senior security brass rather than heed their warnings of the coming German invasion of the Soviet Union in June 1941.

 

Never in US history has there been a greater misuse and abuse of US intelligence agencies than there is today, under the Obama administration.

 

Take the Boston Marathon bombings. Each day more and more reports come out about the information US agencies had – for years – regarding the threat posed by the Boston Marathon bombers.

 

But how could the FBI have possibly acted on those threats? Obama has outlawed all discussion or study of jihad, Islamism, radical Islam and the Koran by US federal government agencies. The only law enforcement agency that monitors Islamic websites is the New York Police Department.

 

And its chief Ray Kelly has bravely maintained his policy despite massive pressure from the media and the political class to end his surveillance operations.

 

Everywhere else, from the Boston Police Department to the FBI and CIA, US officials are barred from discussing the threat posed by jihadists or even acknowledging they exist. People were impressed that Obama referred to the terrorist attack in Boston as a terrorist attack, because according to the administration-dictated federal lexicon, use of the word terrorism is forbidden, particularly when the act in question was perpetrated by Muslims.

 

Then there are the Palestinians. On Thursday, it was reported that in the midst of everything happening in the Middle East, Obama is planning to host a peace conference in Washington in June to reinstate negotiations between Israel and the Palestinians.

 

The terms of reference for the conference are reportedly the 2002 Arab League "peace plan."

 

Among other things, that plan requires Israel to accept millions of hostile foreign-born Arabs to whatever rump state it retains following a "peace" agreement with the PLO. In exchange for Israel agreeing to destroy itself, the Arab peace plan says the Arabs will agree to have "regular" relations with Israel. ("Regular" by the way, is a term devoid of meaning.) During his visit here last week, Kerry announced that the new US policy towards the Palestinians is to pour billions of dollars into the Palestinian economy. Among other things, the administration is going to convince US companies like Coca-Cola to open huge plants in Judea and Samaria.

 

Sounds fine. But as usual, there is a catch. The administration wants US firms to build their factories in Area C, the area of Judea and Samaria over which, in accordance with the agreements they signed with Israel, the Palestinians agreed Israel should hold sole control.

 

In essence, the policy Kerry announced is simply an American version of the EU's policy of seeking to force Israel to give up control over Area C.

 

Area C, of course, is where all the Israeli communities are, and almost no Palestinians live.

 

Those Israeli communities and the 350,000 Jews who live in them are the strongest assertion of Israeli sovereign rights to Judea and Samaria. So the EU – and now the Americans – are doing everything they can to force Israel to destroy them. The campaign to coerce Israel into surrendering its sole control over Area C is a central component of that plan.

 

It cannot be said often enough: The administration's focus on the Palestinian conflict with Israel in the midst of the violent disintegration of the Arab state system and the rise of jihadist forces throughout the region, coupled with Iran's steady emergence as a regional power, is only understandable in the framework of a psychiatric – rather than policy – analysis.

 

For the past five years, perhaps Netanyahu's greatest achievement in office has been his adroit avoidance of confrontations with Obama. With no one other than the US willing to stand with Israel in public, it is an important national interest for Jerusalem not to have any confrontations with Washington if they can possibly be avoided.

 

This attempt to avoid confrontations is what made Netanyahu agree to Obama's anti-Jewish demand to deny Jews their property rights in Judea and Samaria in 2010. This is undoubtedly what stood behind Netanyahu's decision to apologize to Turkish Prime Minister Recep Erdogan during Obama's visit to Israel last month. That apology constituted a moral abandonment of the IDF naval commandos who Netanyahu's government sent – virtually unarmed – to face Turkish terrorists affiliated with al-Qaida and Hamas aboard the Mavi Marmara terror ship.

 

To a degree, all of Netanyahu's seemingly unjustifiable actions can be justified when weighed against the need to avoid a confrontation with America.

 

But by now, after five years, with Iran having passed Israel's red line, and with chemical weapons already in play in Syria, the jig is up.

 

Obama does not have Israel's back.

 

Contrary to the constant, grinding rhetorical prattle of American and Israeli politicos, Obama will not lift a finger to stop Iran from becoming a nuclear power. He will not lift a finger to prevent chemical weapons from being transferred to the likes of al-Qaida and Hezbollah, and their colleagues in Syria, or used by the Syrian regime.

 

From Benghazi to Boston, from Tehran to Damascus, Obama's policy is to not fight forces of jihad, whether they are individuals, organizations or states. And his obsession with Palestinian statehood shows that he would rather coerce Israel to make concessions to Palestinian Jew-haters and terrorists than devote his time and energy into preventing Iran from becoming the jihadist North Korea or from keeping sarin, VX and mustard gas out of the hands of Iran's terrorist underlings and their Sunni competitors.

 

No, Israel doesn't want a confrontation with Washington. But we don't have any choice anymore.

 

The time has come to take matters into our own hands on Syria and Iran. In Syria, either Israel takes care of the chemical weapons, or if we can't, Netanyahu must go before the cameras and tell the world everything we know about Syria's chemical weapons and pointedly demand world – that is US – action to secure them.

 

As for Iran, either Israel must launch an attack without delay, or if we can't, then Netanyahu has to publicly state that the time for diplomacy is over. Either Iran is attacked or it gets the bomb.

 

Originally published in The Jerusalem Post.

 

distanse oppdrag.                                                  

Opptankningsflyene som også vil være nyttige for luftpatruljer langs de israelske grensene, er en del av de nye våpenleveransene fra USA til Israel.

Blandt våpnene er nye missiler, som skal gjøre det av med fiendtlige luftforsvars-radaranlegg og – i det førMed tanke på et israelsk angrep mot Irans atomprosjekt vil USA levere Israel nye våpen. Det omfatter den siste utgave av KC-35 opptankningsfly. Dette vil gjøre det mulig for israelske fly å oppholde seg lenger i luften – vesentlig for et lang-ste salg til utenlandsk militær – V-22 Osprey transportfly, som kan lette og lande som et helikopter, men med en hastighet og rekkevidde som et fly.

Samtidig med levansene til Israel ventes USA å ville selge våpen til Saudi-Arabia og De forente arabiske Emirater, for å motstå enhver fremtidig trussel fra Iran, heter det i en artikkel i New York Times. Samlet våpenleveranse til disse landene og Israel beløper seg til 10 milliarder dollar.

Avtalen om dette våpensalget ventes inngått når USAs forsvarsminister, Chuck Hagel, om kort tid kommer på besøk i regionen. I Israel skal han møte forsvarsminister Moshe Yaálon.

Ifølge New York Times vil De Forente Arabiske Emirater kjøpe 26 F-16 krigsfly og presisjons-missiler som kan skytes fra disse flyene mot et fjernt mål. Saudi-Arabia vil kjøpe missiler av samme klasse.

Tidligere forsvarsminister Ehud Barak drøftet våpensalget med tidligere forsvarsminister Leon Panetta, og nylig drøftet han det med Hagel i forsvarsdepartementet, Pentagon.

Under sitt besøk i USA for to måneder siden fløy israels generalstabsjef, Benny Gantz, i et av de nye transportflyene.

New York Times har sitert kilder i Kongressen for en uttalelse om at president Barack Obama mener at det stadig er tid og rom for at diplomatiet kan arbeide for å forhindre at Iran oppnår atomvåpen.

Hagel har opplyst at USA vil sende ytterligere militærhjelp til Jordan i takt med at den syriske borgerkrigen intensiveres. 150 amerikanske soldater er allerede i Jordan for å utdanne lokale styrker. Nå ventes det at USA vil sende ytterligere 100 soldater som avløsning for amerikanske soldater som skal sendes hjem.

Illustrasjonsfoto. Richard Oestermann idag.no


 

 

Geller: Norway Weeks Away from being Judenrein

Muslims in Europe are continuing Hitler's work, and it is coming to America, too, Geller tells Arutz Sheva on eve of her talk at Great Neck.

By David Lev & Eliran Aharon

First Publish: 4/18/2013, 4:52 PM

Jewish activist Pamela Geller has no plans to go away – or to be quiet in the wake of what she says is a media campaign to silence her. The media may refuse to acknowledge her message about the dangers of Muslim terror, ideology, and anti-Semitism, but she is not going to stop presenting it.

Geller is co-founder of the American Freedom Defense Initiative and has been at the forefront of championing causes that have to do with democracy, freedom, liberty and justice through her role as a leading blogger at "Atlas Shrugs", a co-founder of "Stop the Islamization of America" and a prolific writer on the subject of the threat to the American value system that she feels is represented by insidious encroachment of Sharia law in the Western world.

Recently, Geller was invited to speak at one of the synagogues in Great Neck, but local Jewish leftist activists exerted heavy pressure on the synagogue, in order to prevent her from speaking.

Members of the local Jewish community told Arutz Sheva that the leftists threatened to take action against the synagogue if it allows Geller to speak there. The rabbi of the synagogue eventually surrendered and cancelled the lecture, they said.

Local Chabad members, however, heard the story and, deciding that freedom of expression is a supreme value, allowed Geller to lecture at one of the local Chabad synagogues. The Chabad members were also threatened but did not give up. The community members said that even when well-respected donors told Chabad they would block financial aid if they let Geller speak, Chabad was not deterred and said it intended, despite the threats, to allow Geller to be heard.

Geller spoke to the Chabad audience last Sunday, and in an interview with Arutz Sheva's Yoni Kempinski before the event, she gave her account of what it was like to be the victim of a "smear campaign. I am not anti-Muslim, she said. Those who call her that are "part of a disinformation campaign, smear and defamation. Nobody talks about the work I do with muslim girls who want to lead a more western life, who are trying to get away from the Hijab. They have to set up a straw man, and portray it as if I hate Muslims.

"Frankly, it's disingenuous," she said "It's a libel. I am a human rights activist dedicated to equal human rights for all. I don't believe in special rights for special classes of people. Anyone saying that has not read my three books or hundreds of articles, or the 25,000 posts I wrote at Atlas Shrugged. I challenge anyone who makes these accusations to substantiate them. How do you accuse a person with no evidence?"

The media is a complicit player in this smear campaign, she said. "The media refuses to discuss Muslim attacks, even though since 9/11 there have been some 21,000 Muslim terror attacks around the world. When it comes to the Muslim Brotherhood and Islamist groups, like CAIR, who are unindicted co-conspirators in the largest Hamas funding case in history, there is full respect, and the media talks them as if they are legitimate. But immediately before my name comes the description 'anti-Muslim.'"

"I oppose the Sharia, the most radical document in the world. What right thinking person wouldn't?," she added.

It's unfortunate that the media, as well as American Jews, have their "heads in the ground" on the issue of Muslim anti-Semitism, she said. "In Europe it is a disaster. They are continuing Hitler's work. It is ethnic cleansing. Is it as bad in America? Of course not. Do I see it coming? Of course.

"People are hard-wired for delusion. But if you look at college campuses, at the BDS movement, you can see where we are going – a Kristallnacht on a global scale," she added. "There is silence when they hear the anti-Semitism in mosques. But for Geller they attack, because they know I won't kill them."

Geller was also very appreciative to Chabad for stepping in to help. "I am thrilled to be here at Chabad, an oasis of truth and beauty," Geller said. "Chabad has been a touchstone for Muslim hatred around the world. What better place to give my message?"

Dr. Paul Brody, VP of the World Committee For The Land Of Israel, said Thursday: "Pamela Geller was victorious in her quest for the right to speak in Great Neck when she was heroically invited by Chabad Rabbi Yosef Geisinsky, after pressure was successfully exerted on another Great Neck synagogue to cancel her scheduled appearance. Geller is flanked by Jeff Wiesenfeld (at left) who initiated the idea for her to speak in Great Neck, and Dr. Paul Brody (holding flags), who was one of the key organizers of the event. Not lost on these activists is the famous painting behind them, of five of the great Rebbes of Chabad Lubavitch, standing side by side, who impacted a myriad events in Jewish History."


http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=jka_TgIzgrE

 

 

Från den ljusa sidan 2013.04.11

Parkinsons sykdom ble beskrevet første gang av den engelske legen James Parkinson i 1817. Parkinsons sykdom er karakterisert ved muskelstivhet og skjelving samt nedsatt bevegelsesevne.

Brain

Parkinsons sykdom kan så langt man kjenner til idag ikke helbredes, men kan effektivt holdes nede i mange år ved hjelp av medisin.
Den er ganske vanlig i Norge. Man regner med at ca 1 av 1000 nordmenn har sykdommen. Sykdommen er en av de mest alminnelige sykdommer i nervesystemet blant eldre mennesker.

Den israelske medisinke forskeren Abigail Klein Leichman samlet en rekke metoder utviklet i Israel for å diagnostisere og kjempe mot denne nevrologiske sykdommen. Her er en kort oppsummering:

- Først og fremst stoffet Azilect er utviklet av professorene Finberg og Youdim ved Technion og solgt i 56 land av det israelske legemiddelkonsernet Teva. Neste generasjons legemidlermidler mot både Parkinsons (PD) og Alzheimers, Ladostigil, utviklet i Israel, er ennu ikke på det frie marked, men i kliniske studier.

- Behandling av pasienter med Parkinsons sykdom med tremor Insightecs ultralyd kirurgi, "kirurgi uten en kniv for rask recovery." Denne behandlingen vil bli startet i Israel i en fase 3 studie i år.

- Magnetisk stimulering med retningsbestemt magnetfelt, utviklet av de israelske selskapet Brainsway, har vist gode resultater i Israel og Italia. Flere studier er i gang.

- To nye metoder vil nå være i stand til å identifisere de deler av hjernen som gir opphav til symptomer på Parkinsons sykdom.

- Muligens vil stamceller stanse utviklingen av Parkinsons og andre neurodegenerative sykdommer. Det israelske selskapet BrainStorm Cell Therapeutics i Petah Tikvah arbeider med dette.

- Grønn te, som inneholder store forekomster av antioksidanter, vil ifølge professor Youdim og Dr. Silvia Mandel på Technion i Haifa forebygge mot Parkinsons sykdom.

- Israelske medisinske forskere har konstatert at Parkinsonspasienter lenge før sykdommen er verifisert seriøst har problemer med stemmen sin, som blir hes og svak. Det israelske selskapet exAudios Technology har utviklet et telefonlignende apparat som kan bekrefte Parkinsondiagnosen, se også linken:

http://israel21c.org

http://ordetogisrael.no/index.php?id=view-news&news_id=1490&PHPSESSID=eeb0c34118e480bbf2086e60ed221d19

 

Et Israel, der er i stand til at løse Europas energiproblemer.

Fra Ivarfjeld.com/
8. april 2013.

Mange Europæere taler om at boykotte Israel. Men snart vil de måske ikke være i stand til at leve uden naturgas fra den Jødiske nation.

”The Jerusalem Center for Public Affairs” (JCPA) har udarbejdet dette interessante studiepapir:

Den mest sandsynlige kortsigtede destination for Israels naturgas er Jordan. Tilslutning fra Israels nye gasnet til Jordan er en relativt billig og enkel sag. Men Israel vil næsten helt sikkert have meget større mængder til eksport.

På grund af sin geografiske nærhed ville Europa synes at være det naturlige eksportmarked for Israelsk gas. Desuden står Europa over for en større gasforsynings-krise på grund af spredningen af ustabilitet i Algeriet og resten af Nordafrika. Men Asien kan fremstå som Israels foretrukne eksportdestination. Det Australske firma, Woodside, som har erhvervet omkring en tredjedel af rettighederne til Leviathan-feltet, har informeret om det.

Source: JCPA.org

Kommentar:
Israel er ekspert i at velsigne dem, der forfølger dem, som Messias påbød det.

Rom 12:14:
”Velsign dem, der forfølger jer, velsign, og forband ikke.”

Det ville være en mægtig ironi, hvis Europa en dag fik den Arabiske olie afbrudt, og måtte sætte sin lid til Israelsk gas.

Salme 128:5:
”Herren velsigne dig fra Zion, så du ser Jerusalems lykke, så længe du lever.”

Dele af Europa er hundekold om vinteren. Det ville være en stor oplevelse at se endnu en bekræftelse på gyldigheden af Jesu løfte til Abraham:

1 Mos 12:2:
”Jeg vil gøre dig til et stort folk og velsigne dig. Jeg vil gøre dit navn stort, og du skal være en velsignelse.”

Ingen tvivl om, at Messias selv er den ultimative Jødiske velsignelse til verden. Men han er ikke en nation. Hans kødelige familie er stadig omkring os, og de er blevet en nation og en velsignelse for os alle.

Rom 15:8:
”Hvad jeg siger, er, at Kristus er blevet tjener for de omskårne for at vise, at Gud har talt sandt, og for at stadfæste løfterne til fædrene.”

Pris HERREN, Israels Gud, og Hans Yeshua

Fra nyt i natten

On eve of attack, Israel preparing for the cyber-worst

Top cybersecurity experts lay out how businesses, government — and ordinary Israelis — can protect themselves from ‘the largest Internet battle in the history of mankind’

By David ShamahApril 5, 2013, 6:44 am10 Timesofisrael.com

Under the threat of what hackers swore would be "the largest Internet battle in the history of mankind," Israel has been preparing for the past week for what many expect to be a massive attempt to swamp Israel’s Internet — bringing websites to a crawl, or even bringing them down.

The attack is set for Sunday, April 7 — coincidentally, or perhaps not, the eve of Holocaust Memorial Day in Israel. Computer system administrators and security experts have been shoring up network defenses, changing passwords, and ensuring that they have the Internet bandwidth to withstand an attack

In their latest screed, the hackers behind the newest incarnation of #OpIsrael, the ongoing attempt to "wipe Israel off the map of the Internet," appealed for unity in the hacker community, which needed to come together to attack Israel. "We can’t be consumed by our petty differences any more," said the message, posted on hacker-friendly websites. "We will be united in our common interest. We will once again be fighting for freedom." In a theatrical flourish (using a quote from the 1996 film "Independence Day," which portrayed mankind fighting off a Martian invasion), the hackers state: "’We will not go quietly into the night! We will not vanish without a fight! We’re going to live on, we’re going to survive."

While the attacks are aimed at government, bank, academic, and business websites (the hackers have published extensive lists of their targets), ordinary Israelis should take precautions as well — just in case, said the Israel Internet Association (ISOC), which is taking the threat so seriously that it will be operating a hotline (03-9700911) for people to report attacks, and will update its website throughout the day with status reports about what is going on in cyberspace.

The most important thing Israelis can do, said Nir Kapelushnik, ISOC’s CEO, is to shore up passwords — get rid of simple ones (like "abc123") and choose complicated ones (at least 8 random letters/digits, mix capitals and small letters, no names or obvious terms, etc.); renew/update anti-virus software; upgrade and update to the latest versions of browsers; and stay away from suspicious links, attachments, documents, etc. "The upcoming hacking attack is liable to disrupt our day-to-day activities," Kapelushnik said. "We do a lot on the Internet today, including sending and receiving mail, shopping, searching for information, and interacting with social networks. The measures we are recommending will hopefully keep the damage to individual Israelis to a minimum." Those measures, he reminds us, will protect users from hackers, crackers, and cyber-thieves, even on "ordinary" days.

In truth, however, the real cyber-battle will be fought not on the computers of home — or even office — users, but on the servers that hold the websites of large companies, government agencies, financial institutions, and infrastructure, said Lior Tabansky, a fellow at the Yuval Ne’eman Workshop for Science, Technology, and Security of Tel Aviv University. The Workshop is headed by Prof. Yitzchak Ben-Yisrael, who also heads the National Cyber Directorate, which advises the government on matters of cyber-security and policy.

As such, the folks at the Workshop have a great deal of influence on how the government implements its cyber-security policy, albeit not in an official capacity. "We are advisers… and they usually take our advice," Tabansky explained.

Tabansky believes that the upcoming attacks, although serious, are another case of "business as usual" for the hackers, who try daily to hack into Israeli computer systems — but almost always fail. "The really important sites are protected from the public Internet, and the chances that the hackers can penetrate them are next to nothing," he told The Times of Israel. "Over the past weeks, site administrators in government and the private sector have been shoring up their defenses,

making it much harder to guess passwords and invade sites. So it’s unlikely we’ll see that type of activity," he said.

What the hackers will do, surmises Tabansky, is launch a massive denial of service (DDOS) attack, in the hope of grinding down servers to a slow crawl, and then halt them entirely. "Unless they have names and passwords, that is really their only attack strategy," continued Tabansky. "Unfortunately, there is little a company can do to stop it, but it is not the major cyber-threat many people, especially in the media, believe it to be. It’s more of an annoyance, and if they do manage to intimidate sites into submission, the victory will be one of public relations."

In fact, said Karen Elazari, another fellow at the Workshop, the best defense for many sites might be undertaken on their behalf — by the hosting company that keeps their site online. "According to information we have gathered over the past month, the large majority of the hackers planning to attack Israeli sites are located in North Africa," Elazari explained to The Times of Israel. "In order to prevent DDOS attacks from these people, a hosting company could configure a site to reject all requests from IP addresses in specific countries like Tunisia and Morocco, or just close off Africa to the site for a week. Many of the sites targeted would probably not be affected too much by that kind of a cutoff, and it would probably go a long way to preventing a DDOS-based crash."

But there is more bark than bite in hacker threats, continued Elazari; the propaganda the hackers are spreading about "April 7 #OpIsrael Day" as a global phenomenon is just false. "They claim to be associated with the international hacker group Anonymous, but it is clear to us that the hackers organizing this are run-of-the-mill, anti-Israel hackers from Arab countries, who run attacks like these almost daily. The operation has a self-proclaimed leader who, we believe, is located in Mauritania. ‘Leaders’ are a very un-Anonymous phenomenon, but they are very closely associated with Arab hacking efforts, going all the way back to the Second Intifada.

"We in the security industry have known about this for a month, and we have been spreading the word to network administrators and security personnel around the country on what to expect," said Elazari. "So I imagine we are well prepared to handle these attacks. It’s likely, though, that users will feel a slowdown in Internet speed, because ISPs may have a hard time handling all the traffic that comes through their servers." Unless, as she suggests, they cut off domains or IP address segments from where the attacks seem to be coming.

"Many of the organizations I have spoken with are looking at "attack day" as a challenge — a way to test their defense strategies in real time, and figure out how to better shore up their systems," Elazari added. "The tactics the hackers are using are not new, and the strategy — to claim victories by overloading sites — is not new either. What’s different this time is the alleged scope and size of the attack, and the concern over it in the media. We’ll find out whether that concern was justified only sometime next week, when #OpIsrael hackers either manage to take down important Israeli sites, or the whole thing just fizzles."

http://www.timesofisrael.com/on-eve-of-attack-israel-preparing-for-the-cyber-worst/

04/04/13

Israelsk forsvarschef advarer om et nyt Auschwitz.

Fra Ivarfjeld.com/
4. april 2013.

Stabschef generalløjtnant Benny Gantz besøger Yad Vashem og minder om vigtigheden af at huske Holocaust. ”Nazistiske efterfølgere planlægger et nyt Auschwitz," advarer han.

IDF-stabschef generalløjtnant Benny Gantz deltog i en mindehøjtidelighed på Yad Vashem onsdag og sagde: "Nazisternes efterfølgere er talrige, de klæber til anti-Semitiske veje og plots for at skabe et moderne Auschwitz."

"IDF går imod intentioner om at udslette staten Israel, og vi har svoret, at Jødisk blod ikke vil blive efterladt," tilføjede Gantz.

Source: Ynetnews.com

Kommentar:
Jeg ved, at IDF-chefen ikke kan tale frit. Men jeg behøver ikke at famle rundt i blinde.

Se blot på henholdsvis Barack Hussein Obamas og Det Muslimske Broderskabs bluffnumre. De er efterfølgere af Nazisterne, og de vil gerne se Israel blive reduceret til et område, der ikke er meget større end New York City. Hvis den såkaldte "Vestbred" nogensinde kommer tilbage på Islamiske hænder, er Israel dødsdømt.

Resterne af Israel vil være en miniputstat, bare lidt større end de marker, der omgiver Auschwitz i Polen.

1 Mos 14:20:
”Velsignet være Gud den Højeste, som gav dine fjender i din magt.« Og Abram gav ham tiende af det alt sammen.”

Jeg håber, at IDF-chefen er klar over, at tilhængere af Det Muslimske Broderskab har overtaget vigtige nøglejobs i Pentagon, og at man ikke længere kan have tillid til USA.

Jeg beder også om, at IDF-chefen vil få et møde med den levende Gud og omfavne Yeshua.

 

http://israelogendetiden-artikeldepot.blogspot.dk/2013/04/israelsk-forsvarschef-advarer-om-et-nyt.html

Israelerne er mere tilfredse enn gjennomsnittet i OECD-land

Israel Hayom 2013.04.03

OECD er Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, som består av de 36 rikeste land i verden. Israel var det siste land som ble medlem i denne organisasjonen i 2010,

Jøder som griller i en park i Jerusalem

Israelernes tilfredshet med bolig, arbeid og sikkerhet er lavere enn i mange OECD-land. Men når de ble spurt om å rangere sin generelle tilfredshet med livet, på en skala fra 0 til 10, svarte israelerne gjennomsnittlig 7,4. Dette er høyere enn OECD-gjennomsnittet, som var på 6,7. Alt i alt, viser dette at israelere synes å være meget godt fornøyd med sin situasjon i landet.

Hva er så grunnen til at israelerne er glade, til tross for alle sine daglige eksistensielle utfordringer? Mens mange indikatorer peker mot at det forekommer en generell misnøye med kostnadene på boliger, en stigende inntektsulikhet, ikke full likestilling og et lavt nivå av tillit til politiske institusjoner, så gir israelerne uttrykk for at de er stolte over sitt land og er lykkelige i å leve i Israel.

Ifølge OECD Better Life Index, som ble gjennomført i 2011, kan lykke måles i form av livstilfredshet, tilstedeværelse av positive opplevelser og følelser, og fravær av negative opplevelser og følelser. Forannevnte kanskje subjektive tiltak, er nyttige for å sammenligne livskvaliteten i OECD-landene. Livstilfredsheten måles i hvordan folk vurderer sine liv som en helhet og ikke deres nåværende følelser. Den fanger opp en reflektert vurdering av hvilke livssituasjoner og betingelser som er er viktig for subjektivt velvære.

I de 36 land hvor rapporten målte inbyggernes livskvalitet, ble Israel plassert som nummer 8, med Danmark på første plass og Ungarn nederst på listen.

Å hjelpe andre kan også gjøre deg lykkeligere. I Israel rapporterte nesten 56 % å ha hjulpet en fremmed i den siste måneden, som er mer enn OECD-gjennomsnittet på 47 %. I Israel føler 70 % av befolkningen seg trygge når de går alene om natten, litt høyere enn OECD-gjennomsnittet på 67 %.

Befolkningen i OECD-landene ble også stilt spørsmålet, "Hvordan er helsen generelt?" 81 % av israelerne rapporterte tilbake å ha god helse, mens den gjennomsnittlige standard i OECD-landene var betydelig lavere, nemlig 70 %.

http://ordetogisrael.no/index.php?id=view-news&news_id=1482&PHPSESSID=946b09d8a1d1118a0714a83770f237b7